Årstadbråten
Årstadbråten var en tidligere husmannsplass under garden Årstad på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte i sin tid Hokkåsen skolekrets.
| Årstadbråten | |
|---|---|
| |
| Årstadbråten som selveierbruk på kart fra 1884. De to trekantene i nederste kartkant er ikke Aabogen, men to av Torp-plassene. (Aabogen er plassen nede ved Skasåa). Kartverkets historiske arkiv. | |
| Alt. navn: | Braaten |
| Først nevnt: | 1793 |
| Utskilt: | Før 1886 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 125/3 |
| Type: | Skogseiendom (tidl. husmannsplass og bruk) |
Plassen lå langt sør for hovedgarden og rett vest for Hokkåsbroen skal være ryddet på slutten av 1700-tallet, men ikke avmerket på kart fra den tiden.
Erik Halvorsen er oppført som husmann med jord under Berger ved tellingen 1801. En tid fra 1798 kom Årstad under Berger og Erik var sannsynligvis husmann på Årstadbråten. Han er 31 år, kona, Marthe Olsdatter er 30 år og datteren Thore er 2 år. Henrik Henriksen, 20 år, er tjenestedreng på plassen. Erik ble gift med Marthe fra Berger i 1793, og datteren Thore ble født på Aarstad. Familien flytter like etterpå, og vi finner den igjen på Skrikerud under Skaare hvor sønnen Ole ble født høsten 1802.
Ole Hansen, født 1797 på Kakneset, var tjenestedreng på Berger da han i 1822 som 26-åring giftet seg med tjenestepiken Marthe Pedersdatter, 22 år fra Helgeneset. Ole flyttet til Årstadbråten som husmann, der datteren Lise ble født 1823. I 1825 ble sønnen Gudbrand født. Så flyttet familien til Hokkaasbroen.
Lars Hansen heter den neste husmannen på plassen. Som enkemann giftet han seg i 1823 med enken Inger Hansdatter. Han 39 år og hun 38 dette året, og begge var i tjeneste på Aarstad. I 1827 får de sønnen Martin. Inger dør i 1830, 50 år gammel.
Erik Eriksen, født 1799, og sønn til Erik Eriksen fra Botner som kjøpte Aarstad, ble i 1822 gift med gardmannsdatter Kari Simensdatter 23 år, også hun fra Botner. De bosatte seg der og fikk Erik i 1822, Johanne i 1824 og Martin i 1828. Noen år seinere flyttet hele familien til Årstadbråten. Her får de mange barn: Gulbrand i 1830, Karelius i 1833, Gunder i 1835, Gunerius i 1837, Simen i 1840 og Andreas i 1845. Sønnen Martin Eriksen meldte i 1845 flytting fra Aarstad til Botner. Men det var mange Eriksen igjen ved tellingen 1865.
Erik Eriksen, eldstesønnen til forannevnte, står som gardbruker og selveier i 1865. Han er 43 år, kona Anne Olsdatter er 35 år og de har to barn: Karin 14 år og Edvard 2 år. På plassen bor også foreldrene til Erik som føderådsfolk. Sønnen Karelius på 31 år bor på plassen og er dagarbeider. Familien Eriksen bor her også i 1875 og hadde stor budskap og avling.
Plassen ble utskilt, og i 1886 var Gunerius Rustad eier av dette bruket, og i 1903 var det Gustav Noer. Plassen var ikke bebodd verken i 1891 eller senere. Lauritz Torp, gift med Maren Tangen, begge født 1870, fikk skjøte i 1947 og Laurits står som eier i 1950. Sønnen Arne Torp overtok i 1953.
| 3 | Aarstad | 0 mark 30 øre | Laurits J. Torp |
Se også[rediger]
- Husmannsordningen i Hokkåsen krets generelt
- Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur[rediger]
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.