Øisetengen under Øiset øvre
Øisetengen er en meget gammel og nedlagt husmannsplass under Øiset øvre i tidligere Vinger kommune.
| Øisetengen | |
|---|---|
| Alt. navn: | Også omtalt som Øisetstuen |
| Først nevnt: | 1690 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 43 |
| Bnr: | 9 |
| Type: | Nedlagt husmannsplass |
Øiset hadde flere gamle rydningsplasser mot elva. Mens plassen under Øiset nedre fortsatt finnes som Hakestuen, er de to plassene under Øiset øvre borte. I kildene er de omtalt som Øisetengen og Øisetstuen – eller Reisplassen. Plassene er fra slutten av 1600-tallet den tid Øiset øvre var sorenskrivergård.
Sorenskriver Bendix Hejde var en rettskaffen, uegennyttig og hjelpsom mann med stor omsorg for de mange i tjenerskapet. Han lot blant annet unge og nyetablerte tjenestefolk få etablere seg på egne plasser nede på eiendommen.
Røysstuen (Reisplassen) omtales for seg, her litt om Øisetengen.
De første vi kjenner til var Hans Mattisen og kona Marte Olsdatter. De etablerte seg her og fikk barna Mathis, Rasmus og Ingeborg mellom 1693 og 1697. De to siste døde unge, og da mora Marte døde 1698, 39 år gammel, forlot Hans plassen.
I 1696 ble to av sorenskriver Hejdes tjenere trulovet og etablerte seg på Øisetengen etter giftemål. Det var Lars Johansen og Berthe Ingebrigtsdatter. Berthe døde allerede i 1698, 31 år gammel, og Lars rømte da til Sverige.
Den nye brukeren av plassen var finnen Lars Eriksen Purainen, også han tjener hos Hejde. Han ble i 1703 gift med Dorte Gulbrandsdatter som også hadde tjent hos sorenskriveren. I mars 1705 bar de datteren Gunhild til dåpen og i 1708 datteren Anne. Heller ikke disse ble lenge på plassen for den ble etter få år overtatt av nye folk.
Ole Joensen var handlanger hos sorenskriveren da han i juli 1711 ble gift med tjenestepiken Anne Bergersdatter. De overtok Øisetengen som husmenn og fikk datteren Berthe i 1712 og Kari i 1715. Disse er de siste brukerne vi har sikre opplysninger om. Plassen er for lengst borte og det er ikke mulig å gjenfinne tuftene.
Se også
Kilder og litteratur
- Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger og pantebøker.
- Om Øiset øvre, se Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 262 Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket.