Ørjan Olsen
Ørjan Mikael Olsen (født 5. september 1885 i Hattfjelldal, Nordland, død 11. juli 1972 i Alicante, Spania) var zoolog og forskningsreisende. Han foretok en rekke ekspedisjoner, blant annet til Sibir og Polynesia, men oppnådde aldri noen akademiske posisjoner i Norge.
Familie
Ørjan Olsen var sønn av sogneprest Ole Tobias Olsen (1830-1924) og Christine Bernhardine Dahl (1855–1910), og forble ugift. Han var bror av geologen Anders Kristian Orvin (1889-1980) og politimester Ole Tobias Olsen (1878-1940), og onkel til ambassadøren Fredrik Orvin (1909-1992). Navneskifte for flere familiemedlemmer fra Olsen til Orvin, et annet navn benyttet i familien, ble foretatt rundt 1915.
Liv og virke
Ørjan Olsen tok en sen examen artium i 1907 og ble cand.real. i 1911 med fagene zoologi, botanikk, kjemi, geologi og geografi. Han var 1912-1913 med den norske hvalfangstpioneren Johan Bryde til Sør-Afrika, hvor det ble oppdaget en ny hvalart, kalt brydehval.
Fra 1914 var Olsen universitetsstipendiat, og samme år gjennomførte han en ekspedisjonen til Sibir sammen med tre andre nordmenn og en russer. Ekspedisjonen gjennomførte et betydelig forsknings- og innsamlingsarbeid, blant annet hos et til da ukjent folk, todsjin-sojotene mellom Sibir og Mongolia. Ekspedisjonen ble avbrutt på grunn av utbruddet av første verdenskrig, men Ørjan Olsen dro tilbake både 1916 og 1917.
Fra 1921 foretok han studier i Sør- og Øst-Europa, og under et opphold ved universitetet i Innsbruck i Østerrike ble Olsen kreert til dr. philos. i zoologi og geografi i 1922.
I 1921 utga Olsen bokverket Norges fugle, som en videreføring av et tidligere verk av Robert Collett. Verket ble godt mottatt i det litterære Norge, men skapte en voldsom vitenskapsdebatt, der ornitologen Hans Schaanning var Olsens hovedmotdebattant, og plagiatbeskydninger ble rettet begge veier.
Olsen foretok forskingsreiser til Polynesia og New Zealand 1926–28, hvor han gjorde et stort innsamlingsarbeid. Han belyste teoriene om polynesisk innvandring til Stillehavet og om Påskeøya, og var slik en forløper for Thor Heyerdahl.
Under krigen tok Olsen seg over til USA, hvor han oppholdt seg fram til han flyttet til Spania på 1950-tallet. Han virket som forfatter, foredragsholder og journalist. Olsen døde i Alicante.
Ettermæle
Ørjan Olsen oppnådde ikke full anerkjennelse i norske forskningsmiljøer, og hadde ingen akademiske posisjoner i Norge. Gjenstander fra hans ekspedisjoner til Sibir ble imidlertid utstilt ved Historisk museum i Oslo.
I følge Norsk biografisk leksikon framsto han mot slutten av livet som en erkekonservativ og reaksjonær gammel einstøing, som kritiserte alt fra bilkjøring til forpøbling av det norske språk. En noe mildere omtale fikk han i Aftenposten 4. september 1965 i forbindelse med sin 80-årsdag, der han ble beskrevet som en meget sympatisk norsk forsker og forfatter.
Ørjan Olsen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen dr. philos. er benyttet på gravminnet.
Kilder og referanser
- Aftenposten 4. september 1965
- Hvem er Hvem 1948 om Ørjan Olsen
- Norsk biografisk leksikon om Ørjan Olsen.
Eksterne lenker
- Forskerforum: «En røverhistorie : For 100 år siden gjorde forskere gravrøvere av seg.»
- Ørjan Olsens bilder på Galleri NOR
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Ørjan Olsen på Digitalt museum.
- Ørjan Olsen på KulturNav
- Ørjan Mikael Olsen i Historisk befolkningsregister