Østerøya (Sandefjord)
Østerøya er en halvøy utenfor Sandefjord i Sandefjord kommune. Den avgrenses i vest av Mefjorden og i øst av Tønsbergfjorden. Sjømerket Tønsberg tønne ligger ytterst på halvøya. Østerøya er en del av Vestfolds kjente skjærgårdslandskap. Det er preget av svaberg, øyer og skjær med jordbruk i flatene mellom kollene.
På sørspissen av halvøya ligger et turområde med bade- og fiskeplasser. Her ligger også et fredet område, en «svartor-sumpskog» som er en sjelden og artsrik biotop. Her finnes store mengder ramsløk, sverdlilje og orkideen vårmarihånd. Strender og badeområder som er tilrettelagt for publikum er særlig Skjellvika, Flautangenområdet, Nordre Trubervika, Strandvika og Ertsvika.
Viktige gårder på Østerøya har vært Strand (nordre og søndre), Namløs, Hjelmby, Bergane, Eian (Eidene) og Skogan. På Nordre Strand er det i dag leirskole i regi av Normisjon, med navnet Strand Leirsted og Gjestegård.
På Hjembys område, opp for Østerøyveien ble Østerøya skole etablert i et for formålet nybygget hus i 1883, og denne var i virksomhet fram til 1989. Skolen var en-etasjes bygning på 13 × 8 meter, som var malen for de fleste skolene i Sandar kommune på den tiden. Innvendig var den malt lyseblå, i hvert fall klasserommet. Skolen hadde opprinnelig ett klasserom, og en liten leilighet for læreren, som hadde to små rom nede og ett på loftet.[1] Fra tidlig på 1900-tallet var også telefonsentralen på Østerøya plassert på skolen. Telefonsentralen ble i 1932 flyttet til Nordre Strand på grunn av plassmangel i skolebygningen. I 1949 ble den manuelle telefonsentralen lagt ned.[2] I den tidligere skolebygningen er det idag Østerøya naturbarnehage og grendehus.
Opp fra bukten Grisetro på vestsiden mot Tønsbergfjorden hadde Namløs gård en isdam, hvor deler av demningen fortsatt står. Namløs gård hadde en skute for iseksport.[3]
På den sørøstlige delen av halvøya ligger området Tallakshavn, et tidligere småbruk, havn og gjestgiveri. Gårdsbygningen brant i 1987. Dette området har en naturlig og værsikker havn med gode innløp på 3,5–4 meters dybde fra ytre del av Tønsbergfjorden og var tidligere siste havn innaskjærs før de åpne, men krevende farvannene ved Tønsberg tønne. Dette gjorde stedet til en viktig vær- og overnattingshavn i tidligere tider. På et sted er en kraftig T-formet jernfortøyning bevart, og på fjellveggen bak en svart- og hvitmalt markeringsring sammen med årstallet 1901. På en av de store steinene ved er bare hullet igjen med jernrester etter et annet fortøyningspunkt.[4]
Østerøya og nabohalvøya Vesterøya var tidligere ekte øyer, slik at det på 800-tallet var mulig å seile innaskjærs mellom Sandefjord og Tønsbergfjorden. Øyene het da Yxney og Veløy.[5] Yxney brukes i dag som navn på den sørligste delen av halvøa.
Østerøya var befestet under andre verdenskrig og på odden nedenfor Tønsberg tønne ved sjøen er det en soldatkaserne i en kløft og tre mitraljøsestillinger sprengt ned og støpt inn i fjellet, samt en observasjonspost. Denne stillingen hadde utsyn mot mot det åpne havet, og Folehavna fort på Vesterøya mot vest, og Torås fort på Tjøme mot øst.[6]
- Østerøya skoleFoto: Pål Giørtz (2016).
- Rester av isdemningen ved Grisetro mot Tønsbergfjorden på Østerøya.Foto: Pål Giørtz (2016).
- Bukta Grisetro idag.Foto: Pål Giørtz (2017).
- Kaldglovane mot Stiger på Østerøya.Foto: Pål Giørtz (2017).
- Tønsberg tønneFoto: Pål Giørtz (2017).
- TallakshavnFoto: Pål Giørtz (2017).
- Fortøyningsplassen for større skip i Tallakshavn.Foto: Pål Giørtz (2017).
Referanser
- ↑ Liv Damsgård: Østerøy skole 1883-1989, Sandar histporielag, gr 5.7, høst 1994
- ↑ Doris Larsen: Østerøy telefonsentral, Sandar historielag, gr 3.9, høst 1989
- ↑ Informasjonstavle fra Sandefjord kommune ved kyststien, pkt 18
- ↑ Roar L. Tollnes: Tallakshavn, småbruk, havn og gjestgiveri, Sandar historielag, gr 5.8 høst 1987
- ↑ Vestfold og verdensarven: Sciringsheal i Wig
- ↑ Tønsberg tønne på vestfoldguide.net
Eksterne lenker
- Østerøya på Norgeskart.no fra Statens kartverk
- Mitraljøsestillingene på googlemaps