lokalhistoriewiki.no

Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/1)

Østre Helland (gnr. 258/1) er et bruk under Østre Helland i Hamarøy kommune.

Østre Helland (lulesamisk: Ájládde)
Fylke: Nordland (lulesamisk: Nordlánnda)
Kommune: Hamarøy (lulesamisk: Hábmer)
Gnr.: 258
Bnr: 1

Skyld og bruksnummer

  • Gnr. 58 Bnr. 1 med 2,58 mark i skyld
  • Matr.nr. 139 L.nr. 228 med 3 ort 18 skilling i skyld
  • Gammel skyld 1 pund og 12 mark

Gårdshistorie for Østre Helland (bnr. 1)

Lnr. 228 Østre Helland ble skilt ut som eget bruk i 1776. Etter en fornorskings-prosess, som startet med bortfallet av de samiske rettighetene i 1737, ble den statseide jorda solgt til Ole Andersen i 1797. Ole, som ble født i 1757, var sønn av tidligere oppsittere Anders Olsen f. ca.1727, og Karen Sørensdatterf.ca. 1721. I 1793 giftet han seg med Inger Caspersdatter f. 1766. Inger og Ole fikk i løpet av de neste årene barna; Anders f. 1794, Caspar f. ca. 1796, Peder f. 1800 og Inger Maria f. 1803. Bare dager etter datterens fødsel gikk Inger bort, trolig på grunn av komplikasjoner etter fødselen. Enkemannen Ole Andersen satt dermed tilbake med ansvaret for både gården og de fire barna.

Året etter Inger Caspersdatters bortgang giftet Ole Andersen seg på nytt, denne gang med Mette Sofie Jacobsdatter fra Bogen, f. 1782. I løpet av tida på Helland fikk de barna; Johannes f. 1806, Caren Maria f. 1809, Alethe f. 1813, og Mette Sophie f. 1816. Av mangelen på kilder er innsikta i familiens daglige liv på gården begrenset, og de nærmeste tiårene er det bare ”Norges matrikkel” fra 1838 som henviser til at Ole Andersen var oppsitter på det 3 ort og 18 skilling store bruket.

Eierskifte og oppdeling

Ole Andersen drev lnr. 228 Østre Helland sammen med Mette Jacobsdatter fram til sin død i 1846. 17. september samme år ble det foretatt ei skylddelingsforretning over eiendommen, hvor lnr. 228b ble skilt ut med 1 ort og 21 skilling i skyld. Bakgrunnen for skylddelinga var skifteoppgjøret etter Ole, hvor lnr. 228 ble skilt mellom barna fra hans første og andre ekteskap. Kasper og Anders Olsen ble selveiere på lnr. 228b, mens Mette Sophie fortsatte drifta på lnr. 228a sammen med de eldste barna.

Etter hvert som døtrene giftet seg og bosatte seg i Sørfjorden og på Haukøy, fikk sønnen Johannes stadig mer av ansvaret for drifta. Fra 30. september 1860 bygslet han, sammen med kona Margrethe Pedersdatter, bruket fra sin mor. Herreds-beskrivelsen fra 1863 forteller at de to hadde 18 ½ mål åker og dyrket eng, og 3 mål var naturlig england. I tillegg til slått i innmarka kunne familien sanke 3 lass høy i utmarka. Høydyrkinga ga rom for å holde 1 hest, 2 kyr og 15 småfe. I tillegg til å skaffe fôr til husdyrene ble jorda brukt til dyrking av 1 tønne korn og 2 ½ tønne potet, som ga henholdsvis 5 og 8 fold. Skogen var en viktig ressurs for Johannes og Margrethe. Her kunne de skaffe seg det de trengte av fyringsved, samt at noe tømmer kunne brukes til materialer. Den ble derfor anslått til en verdi av 12 ½ spesidaler.

Fem år senere hadde Margrethe og Johannes fått seks barn sammen. Etter at to av barnas bortgang, og eldste gjenlevende datter Mette Sophia var gift og bosatt på Hulløy, drev de to lnr. 228a Østre Helland sammen med sønnen Ole Andreas f. 1840, og døtrene Bereth Maria f. 1845, og Johanna Margrethe f. 1852. Husdyrholdet i 1865 var omtrent som tidligere, med 1 hest, 2 kyr og 8 sauer.

Året før sin død, 15. april 1865, solgte Mette Sophie Jacobsdatter gården. Kjøper ble barnebarnet Ole Andreas Johannesen, som måtte ut med 40 riksdaler for skjøtet. To år senere giftet han seg med Marie Margrethe Kristensdatter f. 1836, som hadde vokst opp på Kjårnes.

1870- til 1900

Etter ekteskapsinngåelsen bosatte Ole Johannesen og Marie Kristensdatter seg på Østre Helland. 7. juli 1873 ble lnr. 228a/2 b/2 Vestfjellet skilt ut fra lnr. 228a med 4 skilling i skyld. Her skulle Her ble Erik Larsen Hauge eier og bruker.

Ved folketellinga i 1875 hadde de fått en ungeflokk på tre barn. Sammen med dem bodde også Oles foreldre, Johannes og Margrethe. Familien livnærte seg av en kombinasjon av fiske og jordbruk. Mens Ole drev fiske på heimsjøen og i Lofoten hadde Marie ansvaret for 1 hest, 1 ku, 6 sauer og 1 gris. På åkerlandet ble det sådd 1 tønne bygg og 4 tønner poteter. Drifta fortsatte på samme sedvanlige vis fram til 14. juli 1885, da lnr. 228 a/1 b Pålsommerset ble skilt ut med 7 skilling i skyld. Lnr. 228b lå dermed tilbake med 1 ort og 10 skilling i skyld. 15. oktober 1885 ble det utskilte bruket solgt til Nils Johnsen for 500,- kr.

1900-tallet

Ole Andreas Johannesen satt som eier av Østre Helland fram til 12. september 1898, da sønnene Johan og Hans Olsen overtok bruket for 600,- kr. I de første årtiene av det 20. århundret ser det ut til at Johan overlot drifta av gården til broren Hans Olsen. I 1900 drev Hans Albert bnr. 1 sammen med kona Gerharda Andersdatter, hvor husdyrhold og korn- og potetdyrking ser ut til å ha vært den viktigste næringsveien.

Den nyeste tid

21. november 1910 startet en ny æra på Helland, da bnr. 7 Fredly ble skilt ut fra bnr. 1, 4 og 5 med totalt 0,07 mark i skyld. Drifta på Fredly ble viktig for lokalsamfunnets utvikling i den nyere tid, hvor blant annet kommunikasjonen utover i fjorden mot Drag sto sentralt.

7. mai 1925 ble Østre Helland videre oppdelt ved at bnr. 12 Myrstad ble skilt ut med 0,07 mark i skyld.

1930-tallet brakte med seg nyvinninger også til Helland. Hans og Gerharda Olsen fikk blant annet oppleve at Telegrafverket satt opp linja si over eiendommen deres.

Brødrene Hans og Johan Olsen forble eiere av gården i fellesskap fram til 8. august 1939, da Hans overtok den siste ½ av eiendommen fra sin bror for 300,- kr. Matrikkelutkastet for 1950 oppgir at Hans Olsen fremdeles var bruker av gården dette året, mens pantebøkene forteller at sønnen Olav Olsen overtok skjøtet på eiendommen for 1000,- kr året etter. Fra 1976 til 2010 har Olavs sønn, Arild Olsen f. 1946 vært eier av gnr. 58, bnr. 1 Østre Helland.

I 2010 overtok Egil Olsen Skalltje og hans hustru Peggy eierskapet.

Se også


  Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/1) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen


Koordinater: 68.018756° N 16.159664° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Østre_Helland_(Hamarøy_gnr._258/1)&oldid=2398855»