Pålsommerset Svenjunnjá (Hamarøy gnr. 258/6)

Pålsommerset Svenjunnjá
Fylke:	Nordland (lulesamisk: Nordlánnda)
Kommune:	Hamarøy (lulesamisk: Hábmer)
Gnr.:	258
Bnr:	6

Pålsommerset Svenjunnjá (gnr. 258/3) er et bruk under Østre Helland i Hamarøy kommune.

Skyld og bruksnummer

• Gnr. 58 Bnr. 6 med 0,28 mark i skyld

Gårdshistorie for Pålsommerset Svenjunnjá (bnr. 6)

Bnr. 6 Pålsommerset ble skilt ut fra bnr. 5 den 25. juli 1896. Bruket, som tidligere var en uskyldsatt husmannsplass under Helland østre, hadde siden 1870-tallet vært bebodd av Anders Pedersen. Sammen med Beret Paulsdatter og barna drev familien jordbruk på plassen i kombinasjon med fiske og reindrift. I 1900 hadde Anders lagt om drifta slik at gårdbruket hadde fått hovedprioritet. Ettersom han nå var enkemann, fikk han hjelp til husdyrholdet av døtrene Sigga f. 1855, og Inger f. 1866, mens sønnene Peder f. 1862, og Paul f. 1871, livnærte seg som fiskere.

1. februar 1909 overtok Peder og Paul Andersen skjøtet på Pålsommerset etter sin far. Folketellinga for 1910 beretter videre at de to brødrene fortsatte å livnære seg som fiskere og gårdbrukere. Plassen hadde nå 11 beboere.

Bnr. 6 ble drevet i samme form fram til 17. juli 1925, da bnr. 11 Østvold ble skilt ut med 0,06 mark i skyld og Kristen Andersen som eier. Neste bruksdeling kom i 1941, da bnr. 20 Langvassteigen ble skilt ut med 0,05 mark i skyld. Etter skylddelinga 24. april 1954, hvor bnr. 24 Vestvold ble skilt ut med 0,08 mark i skyld, lå Pålsommerset tilbake med 0,09 mark. I 1950 var gården i Paul Amundsens eie, mens Karen Andersen og Bjørg Andersen har vært eiere av bnr. 6 siden 1991 og 1981.

Andre bruksdelinger

Bnr. 7 Fredly ble skilt ut fra bnr. 1, 4 og 5 den 21. november 1910. To år senere ble skjøtet på de ulike gårdpartene gitt til organisasjonen ”Kvinnelige misjonsarbeidere i Norge” ved diakon Olivia Ugland. Fra 1923 drev Kvinnemisjonen tuberkulosehjem på Helland. 15. desember 1952 ble eiendommen overført til ”Norges finnemisjonsselskap” i Trondheim for 400,- kr. I de påfølgende tiårene ble Fredly benyttet som barnehjem. Matrikkelen for 2009 forteller at Anita P. Olsen på Drag har vært eier av den 0,07 mark store eiendommen på Drag siden 1990. For mer informasjon om drifta av Fredly anbefales det å lese Bjørg Evjens bøker Et sammensatt fellesskap – Tysfjord kommune 1869-1950, og Velferd og mangfold – Tysfjord kommune 1950-2000.

Bnr. 8 Øvereng ble skilt ut fra bnr. 4, med 0,39 mark i skyld, den 7. juni 1912. Eiendommen ble solgt til Alf Jørgensen den 13. mai 1925 for 2000,- kr, men skiftet eier etter en auksjon avholdt 28. september 1928. Her mottok Jentoft Jensen skjøtet på bnr. 8 for 1500,- kr og kår til Julie Iversen. I 1931 og 1949 ble eiendommen skylddelt, hvor bnr. 16 Fagereng ble gitt 0,16 mark i skyld, og bnr. 22 Sletteng ble gitt 0,12 mark i skyld. I matrikkelen for 2009 sto Jørgen Jentoft fremdeles oppført som eier av bnr. 8 Øvereng på Helland.

Bnr. 9 Kråvassteigen ble skilt ut fra bnr. 4, med 0,06 mark i skyld, den 29. august 1914. 5. april 1919 ble skjøtet overført fra Johan og Hans Olsen til Sofus Nilsen og Edvard Grannes for 200,- kr. Matrikkelutkastet for 1950 forteller at de to dette året fremdeles satt med skjøtet. I matrikkelen for 2009 er Sofus Nilsen fremdeles registrert som eier av den ene gårdparten, mens Aminda Olsen på Drag har vært innehaver av den andre parten i eiendommen siden 1990.

Bnr. 10 Rødbergteigen ble skilt ut fra bnr. 5, med 0,10 mark i skyld, den 13. august 1923. Ved skylddelinga var Peder Andersen registrert som eier, men skjøtet ble videresolgt til lensmann Johan Kokaas på auksjon den 29. juni 1930. Han betalte den gang 20,- kr for eiendommen. Samme år solgte lensmannen gården videre til John Johansen for 150,- kr. Matrikkelen for 1950 oppgir samme Johansen som eier av gården. Pr. 2009 var John Johansens arvinger oppført i matrikkelen som Rødbergteigens rettmessige eiere.

Bnr. 11 Østvold ble skilt ut fra bnr. 6, med 0,06 mark i skyld, den 17. juli 1925. Eier ved skylddelinga var Kirsten Andersen. Eiendommen var i hennes eie fram til juni 1940, da bnr. 11 ble solgt til Knut og Anders Andersen for 300,- kr. Siden 1985 har Inge Amundsen, Karen Nilsen og Harald K. Nilsen vært eiere av den 0,06 mark store eiendommen på Helland østre.

Bnr. 12 Myrstad ble skilt ut fra bnr. 1, med 0,07 mark i skyld, 7. mai 1925. 22. februar 1928 ble skjøtet på eiendommen overført fra Hans A. Olsen Helland til Karl Kristensen for 200,- kr. 24. oktober 1936 lot Kristensen 0,01 mark av bruket skilles ut til et tilbygg på nabotomta Fredly, og 7. juli året etter ble bnr. 19 Mollstrand skilt ut med 0,01 mark i skyld. Siste bruksdelinga av eiendommen kom 25. mai 1946, da bnr. 21 Sjøholt ble skilt ut med 0,01 mark i skyld. Karl Kristensen sto oppført som eier av bnr. 12 ved matrikuleringa av Tysfjordgårdene i 1950. Siden 1964 har Fillip Andorsen på Drag vært eier av Myrstad.

Bnr. 13 Weiland ble skilt ut fra bnr. 5, med 0,91 mark i skyld, 30. mai 1927. Gårdparten ble tidligere drevet i fellesskap av brødrene Ludvig og Ole Kristensen, og utgjorde inntil 1927 hovedparten av det gamle lnr. 229. Dette bruket hadde tradisjoner så langt tilbake som til slutten av 1700-tallet. 24. januar 1949 ble eiendommen solgt til Leif Helland for 3000,- kr. Siden 1989 har Thorstein Helland i Sauda vært eier av den 0,91 mark store eiendommen i Helland østre.

Delinger etter 1930

Mellom 1930 og 2000 ble gnr. 58, bnr 14 til 75 skilt ut i tur og orden. Brukene hovedsakelig vært hustomter på 0,01 mark og mindre. Unntakene er bnr. 14 Nygård, som ble skilt ut med 0,13 mark i skyld i 1931, bnr. 18 Myrland, som ble skilt ut med 0,11 mark i skyld i 1936 og bnr. 22 Sletteng, som ble skilt ut med 0,12 mark i skyld i 1949. Bruksdelingene dannet grunnlaget for at Helland østre utviklet seg til ei bygd i etterkrigstida. Med utflyttinga fra de indre fjordene i samme periode, ble tendensen forsterket. Siden det demografiske toppunktet på 1980-tallet, har eierne av Hellend østre, i stor grad, bosatt seg på Drag.

Se også

• Østre Helland (Hamarøy gnr. 258)
• Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/1)
• Pålsommerset Svenjunnjá (Hamarøy gnr. 258/2)
• Vestfjellet (Hamarøy gnr. 258/3)
• Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/4)
• Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/5)

Pålsommerset Svenjunnjá (Hamarøy gnr. 258/6) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen