Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/4)

Østre Helland (lulesamisk: Ájládde)
Fylke:	Nordland (lulesamisk: Nordlánnda)
Kommune:	Hamarøy (lulesamisk: Hábmer)
Gnr.:	258
Bnr:	4

Østre Helland (gnr. 258/4) er et bruk under Østre Helland i Hamarøy kommune.

Skyld og bruksnummer

• Gnr. 58 Bnr. 4 med 1,39 mark i skyld
• Matr.nr. 139 L.nr. 228b med 1 ort og 21 skilling i skyld

Gårdshistorie for Østre Helland (bnr. 4)

Lnr. 228b ble skilt ut fra lnr. 228 [bnr. 1] ved ei skylddelingsforretning avholdt 18. juli 1846. Anders og Kasper Olsen, sønnene og arvingene etter tidligere eier Ole Andersen, ble eiere av bruket etter farens bortgang samme vår.

Anders Olsen giftet seg i 1846 med Anne Lisabeth Josefsdatter f. 1820, som hadde vokst opp på gården Sørfjord i Tysfjord. I løpet av tida på Helland fikk paret barna Ole f. 1847, og Joseph f. 1853. Mens Anders giftet seg og stiftet familie, forble broren Kasper ungkar resten av livet, men han drev sin part av gården ved hjelp av tjenestejenta Oline Samuelsdatter f. ca 1808. Fra herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 får vi vite at lnr. 228b besto av 18 ½ mål åker og dyrket eng, og 3 mål var naturlig england. I tillegg til slått i innmarka kunne Anders og Kasper sanke 3 lass høy i utmarka. Høydyrkinga ga rom for å holde 1 hest, 2 kyr og 15 småfe. I tillegg til å skaffe fôr til husdyrene ble jorda brukt til dyrking av 1 tønne korn og 2 ½ tønne potet, som ga henholdsvis 5 og 8 fold. Som for lnr. 228a kunne skogen skaffe brødrene det de trengte av fyringsved, samt at noe tømmer kunne brukes til materialer. Den ble derfor anslått til en verdi av 12 ½ spesidaler.

Folketellinga for 1865 forteller at brødrene på Østre Helland, som nå begynte å trekke på årene, samlet holdt 2 kyr og 8 sauer. Det ble også sådd 1 tønne bygg og 3 tønner poteter. I tillegg til de to brødrenes husstander var fiskerne Johannes Johannesen og Hans Larsen bosatt på Helland sammen med familiene sine. For å spe på kosten holdt Johannes og kona Bergitte Olsdatter 5 sauer.

Gården deles

7. juli 1873 ble en part av lnr. 228b, tilsvarende 3 skilling i skatteverdi, skilt ut som en del av bnr. 3 Vestfjellet. Eier av den utskilte gårdparten ble Erik Larsen Hauge.

I 1874 gikk Anders Olsen bort, og overlot dermed drifta av lnr. 228b/1 Østre Helland til sønnen Ole Andersen f. 1847. I 1875 drev han gården sammen med kona Jensine Hansdatter f. 1848. De to hadde nå fått sønnene Magnus Johan f. 1872, og Anton Peder f. 1874. I tillegg til barna bodde fremdeles Oles mor, Anne Josefsdatter på Helland. I 1875 holdt familien 2 kyr, 7 sauer og 1 gris, mens korn- og potetdyrking sammen med fiske utgjorde et viktig bidrag til det daglige kostholdet.

Før slutten av århundret skulle bnr. 4 gjennomgå nok en skylddelings-forretning. 14. juli 1885 ble bnr. 2 Pålsommerset skilt ut med 0,07 mark i skyld fra Østre Helland. Eier av det nye bruket ble Nils Johnsen Njallak.

1900-tallet

Ole Andersen drev den nå 1 mark store gården fram til 1899. 13. september samme år ble skjøtet på Østre Helland solgt til sønnene Johan og Hans Olsen for 600,- kr. Ved folketellinga i 1900 var det like fult Ole Andersen som drev bruket, men nå med hjelp fra kona Jensine Hansdatter og barna Magnus f. 1873, Helmine f. 1883, og Hans f. 1886. På plassen var det også bosatt en fiskerfamilie, som besto av Jørgen Iversen f. 1872, kona Jule Pedersdatter f. 1875, og deres to barn.

Senere samme år solgte Johan og Hans Olsen 0,39 mark av gården sin til Jørgen Iversen for 600,- kr. 7. juni 1912 ble denne skilt ut som bnr. 8 Øvereng.

Mellom 1900 og 1910 ser det ut til at bumennenes driftsmåte befestet seg på Helland. Folketellingene bekrefter dette for bnr. 4, hvor både Ole Andersen og sønnene Magnus og Hans hadde fiske som hovedvirke. Den daglige drifta av gården ble derfor styrt av Jensine og dattera Helmine.

Gårdsdrifta trappes ned

Fra 1910 til 1936 ble driftsarealet på bnr. 4 Østre Helland kraftig redusert. Den første skylddelinga kom 21. november 1910, da 0,02 mark av gården ble overført til bnr. 7 Fredly. I 1912 ble som tidligere nevnt ble bnr. 8 Øvereng skilt ut med 0,39 mark. 29. august 1914 ble så bnr. 9 Kråvassteigen skilt ut med 0,06 mark. Siste deling av eiendommen kom den 31. oktober 1936, da bnr. 18 Myrland ble skilt ut med 0,11 mark i skyld.

Bakgrunnen for denne utviklinga har mange forklaringer. Lokalt kan vi se at fiskeriene tok over som ei langt viktigere næring, mens gårdbrukene på Helland ble flere og mindre. Som i resten av Tysfjord opplevde bygda en markant befolkningsvekst fra slutten av 1800-tallet. Denne ble kompensert med at de eksisterende gårdene ble delt opp i mindre bruk. Helland skulle gjennom 1900-tallet også huse mange av dem som forlot gårdene sine lenger inne i Hellemofjorden.

Hans Olsen var eier av bnr. 4 Østre Helland gjennom 1950-tallet. Siden 1991 har Arild Olsen på Drag vært eier av den nå 7144 m² store eiendommen. Etter dette eierskiftet ble bruksnavnet endret til Helland.

Se også

• Østre Helland (Hamarøy gnr. 258)
• Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/1)
• Pålsommerset Svenjunnjá (Hamarøy gnr. 258/2)
• Vestfjellet (Hamarøy gnr. 258/3)
• Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/5)
• Pålsommerset Svenjunnjá (Hamarøy gnr. 258/6)

Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/4) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen