Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/5)
Østre Helland (gnr. 258/4) er et bruk under Østre Helland i Hamarøy kommune.
| Østre Helland (lulesamisk: Ájládde) | |
|---|---|
| Fylke: | Nordland (lulesamisk: Nordlánnda) |
| Kommune: | Hamarøy (lulesamisk: Hábmer) |
| Gnr.: | 258 |
| Bnr: | 5 |
Skyld og bruksnummer
- Gnr. 58 Bnr. 5 med 2,23 mark i skyld
- Matr.nr. 139 L.nr. 229 med 3 ort og 18 skilling i skyld
- Gammel skyld 1 pund og 12 mark.
Gårdshistorie for Østre Helland (bnr. 5)
Lnr. 229 Østre Helland var det ene av de to opprinnelige brukene under den gamle statseide gården Store Helland. Etter fornorskinga av eierforholdene fra 1740-tallet, ble gården delt i lnr. 228 og 229 omkring 1776. Selv om lnr. 228 ble solgt til Ole Andersen i 1797, forble lnr. 229 Østre Helland kongens eiendom i ytterligere 50 år. I denne perioden ble jorda bygslet vekk til hovedsakelig samiske jordbrukere. På lista over oppsittere finner vi blant annet Hans Sivertsen, Sivert Hansen, og Karl Pedersen.
Helland østre i privat eie
17. desember 1838 mottok Kristen Jensen i Kjøpsvik kongeskjøte på lnr. 228. For dette måtte han betale staten 80 spesidaler og 60 skilling, og måtte svare ei årlig jordavgift tilsvarende 5 skjepper og 1 fjerdekar bygg. Denne privatiseringa av eierforholdene førte trolig ikke til de store endringene på brukersida, ettersom gården fremdeles ble bygslet videre. ”Norges matrikkel” for 1838 forteller at Peder Kristensen og Peder Larsen var brukere av lnr. 229 dette året. Slektsforskningsarbeidet har ikke klart å gjøre rede for hvem de to var.
Etter å ha bygslet bort jorda i noen år, drev Kristen Jensen f. 1809, lnr. 229 sammen med kona Christina Olsdatter f. 1816, som han hadde vært gift med siden 1840. Sammen fikk de barna; Ole Andreas f. 1841, Jensine f. 1842, Bergithe f. 1844, Johan Peter f. 1846, Maria f. 1849, Jens Kristian f. 1851, Hanna Fredrikke f. 1853, Kristen Andreas f. 1855, og Markus f. 1857. Ekteparet Kristen og Christina drev gården sammen med hovedbruket sitt på Helland vestre fram til slutten av 1850-tallet. Heretter ble drifta overført til Peder Olai Kristensen f. 1836, som i 1862 giftet seg med deres datter Jensine. Peder Olai var sønn av Christen Christensen og Pernille Jensdatter i Losvika i Grunnfjorden.
1860- og 1870-tallet
Herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 oppgir Peder Kristensen som eneste bruker. Lnr. 229 besto av 34 mål åker og dyrket eng, hvor 6 mål var regnet for dyrkingsland. Dette var tilstrekkelig til at familien slapp å bedrive slåttearbeid i utmarka. Av korn og poteter ble det dyrket 2 og 4 tønner, som ga henholdsvis 4 og 7 fold. I tillegg til at gården hadde mest dyrket land, var husdyrholdet på lnr. 229 også det klart største. I 1863 var besetninga på 1 hest, 4 kyr og 15 sauer. Peder og Jensine hadde ikke bare gårdsdrifta å støtte seg til økonomisk. Skogen som tilhørte Østre Helland ga også muligheter for økonomisk inntjening. I herredsbeskrivels-en fra 1863 ble verdien på denne taksert til hele 25 spesidaler.
To år senere ble gården drevet med tilnærmet samme tall som tidligere, men antallet kyr hadde økt fra 4 til 5. Jensine og Peder, som nå hadde fått sønnene Hans f. 1862, og Peder f. 1864, var ikke lenger de eneste brukerne av gården. Under lnr. 229 finner vi nemlig husmannsplassen Pål-sommerset, som var bosatt av 7 samer. Husmann Anders Pedersen og kona Beret Pedersdatter livnærte seg som fiskere og gårdbrukere med 2 kyr, 6 sauer og 30 reinsdyr.
Siste del av 1800-tallet
Peder Olai Kristensen og Jensine Kristensdatter bygslet lnr. 229 fram til 1880. Kristen Jensen på Vestre Helland var nå svært redusert, og hadde mistet evnen til å drive gårdbrukene sine. 14. februar 1880 ble derfor skjøtene på lnr. 229 Østre Helland, lnr. 230 Helland vestre og lnr. 206 og 207 Lotsvik overført til Kristen Jensens sønner, Kristen A. Jensen og Marcus Jensen for 4000,- kr. Tidligere eier Kristen Jensen gikk bort bare tre måneder etter salget. Bedre gikk det ikke for tidligere bruker Peder Olai Kristensen, som døde bare et drøyt år etter Jensen-brødrenes overtakelse av gården. Fram mot 1900 ble den ene parten i Østre Helland overtatt av Kristen Jensen, mens Peder Larsen ble selveier på den andre.
Ut fra de to partene ble bnr. 6 Pålsommerset ytre skilt ut med 0,28 mark i skyld, 26. juli 1896. Eier av bruket ble tidligere husmann Anders Pedersen og hans familie.
1900-tallet
I 1900 besto lnr. 229 Østre Helland av i alt fire mindre bruk og to husmannsplasser. Brødrene Kristen og Markus Jensen eide den ene gårdparten, og drev her hvert sitt bruk. Folketellinga for 1900 forteller at brødrene livnærte seg av ei rein gårdsdrift. Det samme gjorde den tredje selveieren Peder Larsen f. 1841, og kona Ane Kaspersdatter f 1850. De to husmannsfamiliene var Hans Pedersen f. 1863, og kona Kristoffa Pedersdatter f. 1873, og Jens Pedersen f. 1871, kona Konstance Simonsdatter f. 1873, og deres fire barn; Rudolf f. 1893, Sandra f. 1895, Agnes f. 1897, og Jensine f. 1899.
I 1910 var de seks husholdningene redusert til to. Peder Larsen drev bnr. 5a sammen med kona Ane Kaspersdatter. De to livnærte seg av å kombinere gårdsdrifta med fiske. I 1910 losjerte også innerstene Anton og Joakime Olsen sammen med sine sju barn hos de to. På bnr. 5b livnærte Kristen Jensen, kona Ingeborg Olsen og deres sju barn seg av gården, fiske og skogdrift. Kristens bror Markus, som nå var enkemann, var bosatt på gården, og hadde virke som snekker.
Videre bruksdelinger
21. november 1910 ble 0,03 mark av bnr. 5 skilt ut til bnr. 7 Fredly, hvor det senere skulle bli drevet både tuberkulosehjem og barnehjem.
Etter Kristen Jensens bortgang i 1913, ble skjøtet på lnr. 229 overført fra enka Ingeborg Olsdatter til sønnene Ludvig Martin f. 1886, og Ole Andreas Sverre Kristensen f. 1890. Brødrene drev gården under felles eie gjennom de neste 15 årene.
1. september 1923 ble bnr. 10 Rødbergteigen skilt ut fra bnr. 10 med 0,10 mark i skyld. Bruker her ble John Johnsen.
Den største bruksdelinga fram mot nyere tid ble gjennomført 30. mai 1927. Ole og Ludvig Kristensen valgte da å dele det 1,82 mark store bruket mellom seg. Bnr. 13 Weiland ble derfor skilt ut med 0,91 mark i skyld og Ludvig Kristensen som eier.
Etter utskiftinga i 1927 drev Ole Kristensen gårdsbruket fram til 1953. 1. august dette året solgte han eiendommen sin til Tor Stuestøl f. 1921, for 15.000,- kr. Siden 1998 har Kai A. Helland, Ann Mette Helland og Lars Eirik Helland vært eiere av bnr. 5 Østre Helland.
Se også
- Østre Helland (Hamarøy gnr. 258)
- Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/1)
- Pålsommerset Svenjunnjá (Hamarøy gnr. 258/2)
- Vestfjellet (Hamarøy gnr. 258/3)
- Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/4)
- Pålsommerset Svenjunnjá (Hamarøy gnr. 258/6)
|
Østre Helland (Hamarøy gnr. 258/5) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen |