Abelone Møgster (1883–1975)

Abelone Karia Larsdatter Møgster (født 29. oktober 1883 i Austevoll, død 25. november 1975) er mest kjent som motstandskvinne under andre verdenskrig. Hun forsynte englandsfarere med nødvendigheter til overfarten under "Lona" som kallenavn. Før krigen drev Møgster handelsvirksomhet.

"Abelone til filmen". Avisklipp fra Bergens Tidende, 24.05.2013, s. 4.
Abelone Møgsters navn står på denne minnetavla i Ravensbrück. Hun hadde fangenummer 20136.
Foto: Mari Olsen (2014).

Familie

Abelone vokste opp på øya Møkster i Austevoll kommune i Hordaland. Foreldrene var Lars Andersen Møgster (1833-1911) og Herborg Halvorsdtr. Kalve (1838-1918). De giftet seg i 1866. Paret hadde i tillegg til Abelone disse barna: Anders Larsen Møgster (1867-1957)[1], kalt "gamle los Møgster", Astrid Møgster (1870-1967), Marta Ivarine Møgster (1873-1901), Halvor Olai Møgster (1875-1950), Herborg Bothilde Møgster (1879-1961) og Larsina Torkelson (1864-1944), som var Abelones halvsøster. Abelone var tanten til Karl Andersen Møgster (1905–1963).[2]

Hun var forlovet et par ganger, men begge gangene døde mennene av tuberkulose før bryllupet. Hun levde deretter som ugift.

Utdanning og yrke

Møgster gikk på amtsskole og en vinter på Jæren Folkehøgskule. Som 27-åring startet hun i det små med handel i brorens naust i Vestvågen. Hun ble et midtpunkt i bygda. Etter hvert utvidet hun handelen, bygde både større hus og kai. Anlegget stod ferdig i 1923. Hun flyttet selv til andre etasje over nybutikken.

Hun drev handel fra 1910 til hun ble arrestert i 1942. Ikke lenge etter hjemkomsten fra tysk fangenskap overlot hun handelsvirksomheten til andre familiemedlemmer. Hun bygde et nytt hus og kalte det "Lonebu".

Motstandskvinne

Den 25. juni 1942 ble hun arrestert av tyskerne for å hjelpe englandsfarere på flukt fra Norge til Storbritannia. Hun ble tatt til fange sammen med broren, Karl Møgster, kalt "gamle los Møgster", og begge ble utsatt for grov tortur. Hun ble så overført til Bergen kretsfengsel der hun satt til nyttår 1943. Kom til Grini 30. januar 1943 som fange nummer 6185. Derfra gikk ferden videre med "Monte Rosa" til kvinneleiren Ravensbrück som NN-fange, 22. mai 1943. Der fikk hun fangenummer 20136. I fangenskap øste hun av sitt overskudd; med sprudlende humør, viser, sanger og barske vitser holdt hun motet oppe blant medfangene. Hun var den eldste norske kvinne der, og hun kunne alt; hun sydde, snekret, skar og økset. Men tysk ville hun absolutt ikke lære seg.

Ved årsskiftet 1944/1945 ble hun overført til fangeleiren Mauthausen i Østerrike. Mauthausen var en rein utryddelsesleir, og da hun ble tatt ut som ei av de 2000 fangene som skulle ut på dødsmarsj dit, følte hun seg forrådt. Kun 700 av dem overlevde den turen. I midten av mars 1945 kom hun med den siste av Folke Bernadottes De hvite bussene som henta fanger fra denne leiren. Ferden gikk da via Danmark til en rehabiliteringsleir i Sverige. 31. mai 1945 brakte "Karmsund" Abelone endelig tilbake til Møkster. Der ble hun båret i land på gullstol. Da var hun 62 år og 38 kilo.

Tidslinjen for fangenskap

  • Arrestasjon 25. juni 1942
  • Fangeopphold i Bergen fra ukjent dato til ukjent dato
  • Fangeopphold på Grini med fangenummer 6185, fra 30. januar 1943 til 22. mai 1943
  • Fangeopphold på Ravensbrück med fangenummer 20136, fra ukjent dato til 1. mars 1945
  • Fangeopphold på Mauthausen, fra ukjent dato fram til freden [3]

Priser og utmerkelser

Ettermæle

Abelone Møgster var den eldste norske kvinnen som overlevde fangenskapet som NN-fange. I fangenskap fikk hun tilnavnet «Engelen fra Ravensbrück».

Etter andre verdenskrig ønsket Norsk Polarinstitutt å hedre norske krigshelter ved å navngi 100 steder i Antarktis etter dem. Møgsterbrekka er til Abelone Møgsters ære.

I 1995 ble en plakett av henne avduka i forbindelse med 50-årsjubileet for frigjøringa. Det var de to medfangene i Ravensbrück, Lille Graah og Nelly Nilsen Langholm som foretok avdukinga.

I 2011 ble fiskefartøyet MS Abelone Møgster døpt og sjøsatt.

Utgivelser

Abelone skrev selv manuset til boka "Tre år av mitt liv", om årene i tysk fangenskap. Men den kom aldri ut. Den ble delvis trykket som føljetong i Austevolls lokalavis "Marsteinen".

Referanser

Kilder og litteratur