Alantrot i Østfold
Alantrot Inula heleniumer en art som vokser på skrotemark og veikanter i Østfold. Den kan bli 2 meter høy og har forholdsvis store kurver.
| Alantrot | |
|---|---|
| Inula helenium L. | |
| Kurvplantefamilien | |
| |
| På en jordhaug/skrotemark ved Bratte Bakke, Vesterøy. Dato: 29.7.2023
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 11 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 15 av 4680 km-ruter | |
| 15 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1858 |
| Sist funnet: | 2023 |
Hyppighet og utbredelse
Alantrot er innført som prydplante og er sjelden i 5x5 km-skalaen og ganske sjelden i 1x1 km-skalaen. Den har en sydvestlig utbredelse[1]. Alantrot er historisk sett kjent med få funn kystnære områder samt et fåtall funn ellers[2].
Økologi
Alantrot vokser på beitemark, enger, gårdsbruk, veikanter og skrotemark[3] [4].
Oppdagelseshistorikk
Alantrot omtales først av Robert Collett fra Svanekil og Korshavn på Hvaler[5]. Det eldste belegget er samlet av Frederik Christian Schübeler ved Svanekil på Hvaler august 1858[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Det ble gjort et nyfunn på Vesterøy i 2023 på en jordhaug. Alantrot nevnes av Axel Blytt som henviser til Robert Collet og Frederik Christian Schübeler[7]. Alantrot vokser på Vikene i Onsøy og er sjelden[8]. I Bohuslän er den sjelden, og antall ruter med funn er stabile fra 1940-åra til 2000-åra[9].
Forvaltningsstatus
Arten regnes som ikke egnet (NA) i Norge[10]. Alantrot har lav risiko (LO)[11].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Alantrot i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Alantrot i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Schübeler, Frederik Christian, 1858. Herbarieark av alantrot samlet på Hvaler. Digitalt på GBIF.
- ↑ Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. Norges flora, eller Beskrivelse over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed angivelse af deres udbredelse. 2. del: 387-856. - Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - Østfold-Natur 11. 103 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av alantrot Inula helenium for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, fremmedarter. Vurdering av art Inula helenium for Norge. Fremmedartlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Alantrot hos Store norske leksikon
- Alantslekta hos Norsk Wikipedia
- Alantrot hos Artsdatabanken