Allmenning (byplanlegging)
Allmenninger er innen byplanlegging et ord for særlig brede gateløp. I middelalderen var det nok opprinnelig et ord for et gateløp som gikk i en bestemt retning gjennom en by, for eksempel fra sjøen og innover som i Bergen og Oslo, eller øst-vest i Trondheim. Dette til motsetning fra streter, som gikk på tvers av allmenningene. Ordet kommer av at de var til for allmenn ferdsel. Når det ble vanlig at allmenningene ble spesielt brede, skyldes dette ikke bare framkommelighet, men var først og fremst et tiltak for å hindre spredning av brann.
Ordet brukes også om eiendom som brukes felles, se allmenning.
Bergen
I Bergen brukes allmenning fortsatt i navnet på flere gater, ikke minst selveste Torgallmenningen. Allmenninger er omtalt i Magnus Lagabøtes bylov fra 1276, der det for Bergens del het at de skulle ligge på tvers av byen, mens stretene skulle gå parallelt med sjøen. De skulle være åtte alen brede, det vil si i overkant av fire meter. I dagens bilorienterte samfunn er ikke det mye, men i middelalderen var de aller fleste gater smalere enn dette. Trolig var de på det tidspunktet allerede såpass brede, gjort som et tiltakt etter bybrannen i 1248.
Trondheim
I Midtbyen ble øst-vestgående gater tidligere kalt allmenninger. Etter bybrannen i 1681, Hornemannbrannen, ble byen gjenoppbygd med enda bredere allmenninger.
Oslo
Fra middelalderen kjennes Bispeallmenningen og Clemensallmenningen. Førstnevnte gikk fra havna til torget, mens Clemensallmenningen gikk mer eller mindre parallelt med denne. Begge er markert med innskrifter i gatelegemet.
Under utbygginga av Bjørvika ble det anlagt sju allmenninger fra fjorden til jernbanesporene ved Oslo S, noen av dem med bru videre. Disse bryter opp Barcode slik at man kan komme seg gjennom. En av dem, som ikke har fått noe offisielt navn per 2024, kalles Stasjonsallmenningen.
Kilder og litteratur
- Allmenning (gater) på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Bækken, Ingfrid. Byen brenner : om store branner i Bergen. Utg. Det hanseatiske museum og Bryggens museum. Bergen. 2002. Digital versjon på Nettbiblioteket.