Amund Braaten (1849–1919)
Amund Braaten (født 6. februar 1849, død 1. oktober 1919) var gårdbruker, skogforvalter, forretningsmann og politiker, opprinnelig fra Nedre Slåstadbråten i Sør-Odal. Han bygget opp en betydelig formue gjennom drift av gårds- og skogseiendommer, samt som disponent for Kiær & Co i Kongsvinger-regionen. Braaten var en aktiv samfunnsaktør, med verv i lokalpolitikken, næringslivet og frivillige organisasjoner, og han var blant annet vara til Stortinget for Høyre.
Amund Braaten fikk i 1903 bygget sitt hjem Braatengården i Midtbyen, som er et registrert kulturminne i Kongsvinger kommune.
Oppvekst og tidlig liv
Amund Braaten ble født på gården Nedre Slåstadbråten i Sør-Odal som sjette barn i en søskenflokk på ni. Foreldrene var gårdeier Jest Amundsen Braaten, en velstående og driftig mann, og Marte Gudbrandsdatter Melgården. Faren eide ikke bare Nedre Slåstadbråten, men også flere nabogårder, samt en mølle og en sag tilknyttet hovedbruket. Gården hadde i tillegg fire husmannsplasser og store skogområder. Oppveksten må derfor ha vært preget av økonomisk trygghet, gode ressurser og et aktivt gårdsbruksmiljø.
Barndommen fikk likevel et tidlig vendepunkt da faren døde i 1859, bare ti år etter Amunds fødsel. Som eldste sønn – til tross for å være nummer seks i søskenrekken – ble han arving til hele farens eiendomsimperium. Han var da bare ti år gammel og for ung til å overta driften. Eiendommen ble derfor forvaltet av innleide bestyrere i årene som fulgte. I denne perioden fikk Amund sin grunnleggende utdannelse, samtidig som han gradvis ble involvert i driften og lærte seg de praktiske og økonomiske sidene ved gårdsarbeid, skogforvaltning og handelsvirksomhet.
I 1866, bare 17 år gammel, tok han selv over ansvaret for Nedre Slåstadbråten og de tilhørende eiendommene. Allerede samme år utvidet han virksomheten ved å kjøpe Rognhaugsætra, noe som viser hans tidlige forretningssans og vilje til å investere i ytterligere ressurser. Under hans ledelse fortsatte gården å være et betydelig bruk med både jordbruk og treindustri som viktige inntektskilder.
Familie og tragedie
I 1871 giftet Amund seg med Anne Hansdatter Tannæs fra en velstående storgård i Nord-Odal. Sammen fikk de to sønner. Den eldste, Jest, ble født kort tid etter bryllupet, utdannet seg senere til ingeniør og slo seg ned i Oslo. Den yngste sønnen, Hans, ble født i 1873, men døde ved fødselen. Samtidig døde også Anne i barsel, bare 27 år gammel. Tragedien etterlot Amund som enkemann i en alder av 24 år, med en liten sønn å forsørge og et gårdsbruk som bar minner om både farens og ektefellens bortgang.
Denne situasjonen bidro til at Amund ikke ønsket å bli værende på Nedre Slåstadbråten. Han leide bort hele eiendommen til Ole Halvorsen Kirkemo fra Hof i Solør og takket ja til en stilling som disponent hos det store skogsfirmaet Kiær & Co. Med sønnen flyttet han til Fredrikstad, der han fikk ansvar for drift av omfattende skogområder i Østfold.
I 1877 solgte han Nedre Slåstadbråten til Gunerius Rustad for 130 000 kroner, men beholdt deler av skogeiendommene i Odalen. Selv om han nå hadde sitt virke utenfor hjembygda, opprettholdt han kontakt med familier og forbindelser i Kongsvinger-regionen, spesielt innen trelast- og skogbrukseliten. Denne perioden utenfor Odalen la grunnlaget for Amunds senere virke som en sentral skikkelse i Kongsvinger.
Til Kongsvinger
Amund Braaten flyttet til Kongsvinger i 1892, etter å ha fått ansvaret for Kiær & Co sine omfattende skogeiendommer i Glåmdalen. Med dette ble han en sentral skogforvalter i regionen, bosatt på Nordre Sæter i Vinger, der politiskolen ligger i dag. Familien bodde først i drengestua på gården, med tjenestepike, og senere en periode på Lier gård. Stillingen gav ham ansvar både for skogdriften og tømmermerkingen, og han ble i tillegg disponent og daglig leder for underfirmaet Lier, Varald og Bogen A/S.
Gjennom 1890-årene ble Braaten også forsikringsagent for brannforsikringsselskapet Norden i Vinger herred, en stilling han beholdt til sin død. Han var kjent for å være en streng og handlekraftig forvalter, blant annet i kampen mot ulovlig jakt og fiske på selskapets eiendommer. Da rettsapparatet sjelden gav ham medhold, ansatte han skogvoktere som brukte fysisk makt mot krypskyttere og tyvfiskere.
Samtidig engasjerte han seg i lokalsamfunnet. Han var en av drivkreftene bak etableringen av Vinger barnehjem i 1912, etter at Kiær & Co hadde avstått en tomt på 12 mål til formålet. Braaten ledet byggekomiteen og innsamlingsarbeidet, og bidro også med egne midler. Han var med på å stifte Kongsvinger, Vinger og Østmarkens Riksmålsforening i 1909, som arbeidet for å styrke bokmålets posisjon.
Braatengården
Utdypende artikkel: Braatengården (Kongsvinger)
På begynnelsen av 1900-tallet ønsket Braaten en representativ bolig for familien. Han valgte en tomt i den nye bydelen Midtbyen, og i 1903 stod Braatengården ferdig – et rikt utsmykket sveitserhus med nygotiske elementer, tegnet av byggmester Carl Frederik Schüssler. Huset var topp moderne for sin tid, med innlagt vann, elektrisitet og oppvarming med varmtvannsledning – det første av sitt slag i Kongsvinger.
Bygningen markerer både Braatens økonomiske posisjon og hans ønske om å skape en representativ bolig i den nye bydelen Midtbyen, som på den tiden ble utviklet for å binde sammen Øvrebyen og Stasjonsbyen. Selv om grunnbrevet på tomten først ble utstedt 23. april 1904, viser branntakst fra 17. oktober 1903 at huset da var ferdig oppført. Dette betyr at byggingen må ha startet senest i 1902. Arkitekt og byggmester var Carl Frederik Schüssler, sønn av den kjente byggmesteren Johan Heinrich Günther Schüssler, som var aktiv i Kongsvinger på 1800-tallet.
Bygningen var teknologisk moderne for sin tid. Den ble oppført med innlagt vann og elektrisitet, noe som var svært uvanlig i distriktene i 1903. I tillegg hadde huset varmtvannsledning til oppvarming – en kostbar og sjelden løsning. Branntaksten beskriver en hovedbygning på 1½ etasje med stor veranda i to etasjer, svalgang, bryggerhus i kjelleren, gipsrosetter i flere rom og både kakkelovner, steinovn og komfyr. Eiendommen hadde også et stort uthus med hønsehus, stall, utedo og boder.
Familie
Amund Braaten giftet seg første gang i 1871 med Anne Hansdatter Tannæs (1846–1873) fra en storgårdsslekt i Nord-Odal. Hun var nesten tre år eldre enn Amund, og ekteskapet ble inngått kort tid etter at han hadde overtatt driften av Nedre Slåstadbråten.
De fikk to sønner:
- Jest Braaten (f. ca. 1872) – oppkalt etter Amunds far. Han utdannet seg til ingeniør og bosatte seg i Oslo. Jest fikk selv en sønn, Amunds barnebarn, som senere ble administrerende direktør i Standard Telefon- og Kabelfabrikk (1953–1972).
- Hans Braaten (f. og d. 27. august 1873) – ble født dødfødt.
Amund Braaten giftet seg for andre gang 4. mai 1888 i Grønland kirke i Kristiania med Thora Larsen (1857–1944). Hun var datter av korpsbøssemaker Ole Larsen fra Råde i Østfold, men var født og oppvokst i Kongsvinger. Ekteskapet med Thora styrket Amunds tilknytning til byen, og paret etablerte et hjem som snart ble utvidet med flere barn.
Sammen fikk de fire barn:
- Leif Braaten (f. 1889) – utdannet ingeniør, som sin eldre halvbror Jest fra Amunds første ekteskap.
- Bodil Braaten (f. 1891) – gift med bilforhandler Bertel O. Steen i Oslo, der hun levde som direktørfrue.
- Finn Braaten (f. 1895) – ble høyesterettsadvokat i Oslo og en kjent skikkelse i juridiske kretser.
- Terje Braaten (f. 1897) – utdannet skogforvalter og overtok senere farens rolle som bestyrer av Lier, Varald og Bogen A/S sine skoger i Glåmdalen.
Senere liv og død
Braaten ble raskt en markant skikkelse i Kongsvingers byutvikling. Han satt i skolestyret, styret for Kongsvinger Samlag for Brændevinshandel, og var med på å grunnlegge Hedemarkens Amtskogselskap. Han var dessuten forretningsfører og sjef for Kongsvinger elektrisitetsverk fra opprettelsen i 1899, en virksomhet som skaffet byen elektrisk strøm. Han hadde også verv i Vinger Sparebank, Kongsvinger overlingskommisjon og Kongsvinger meieri.
Politisk var Braaten tilknyttet Høyre, men en kort periode på 1910-tallet var han medlem av Frisinnede Venstre. Han satt i Kongsvinger bystyre i flere perioder (1889–1891 og 1910–1913) og ble valgt som vararepresentant til Stortinget for Høyre i 1915, der han møtte flere ganger frem til 1918.
Høsten 1919 ble Amund Braaten syk etter et kort tids ubehag, og tilstanden forverret seg raskt. Den 1. oktober 1919 døde han i Kongsvinger, 70 år gammel. Hans bortgang ble omtalt både i Indlandsposten og Hedemarkens Amtstidende, som beskrev ham som en respektert samfunnsbygger, en rettlinjet og pålitelig mann som viet sin arbeidskraft til både næringsliv og offentlige verv.
Hedemarkens Amtstidende skrev at meldingen om dødsfallet ville bli mottatt med «oppriktig sorg», og fremhevet Braatens åpne og vinnende vesen, hans gode sinnelag og vilje til å arbeide for det han mente var rett. Avisen understreket at han hadde gjort en betydelig innsats både i det private og offentlige liv, og at mange ville føle takknemlighet for hans virke.
Kilder
- Aanmoen, Oskar. (2024). Historien om Amund Braaten og Braatengården i Kongsvinger. Privat trykk.
- Riksarkivet: Norges Brannkasse: Branntaksprotokoller: Hedmark: Kongsvinger: Eiler Baanruds veg. RA/S-1549/e/Ed/L/006.
- Riksarkivet: A/S Lier, Varald og Bogen. Landbruksdepartementet 1933-1936. RA/S-1252/F/Fd/Fda/L0019/0018.
- Riksarkivet: And. H. Kiær & Co. 430. Region Øst, 1 distrikt. RA/S-5362/F/Fc/L0010/000a.
- Steigan, Geir. (2000). Kongsvinger - Eiler Baanruds vei 6. Oslo: Artemisia.
- Brynn, Olaf. (1929). Kongsvinger: En historisk oversikt 1682-1854-1929. Kongsvinger: Solør-Odal Historielag.