lokalhistoriewiki.no

Anders Aslaksen Skum (1838–1914)

Anders Aslaksen Skum (født 1838, død 5. april 1914) var den yngste av deltakerne i Kautokeino-opprøret i 1852. Fordi han bare var fjorten år gammel og ukonfirmert fikk han en mild straff i rettsopppgjøret som fulgte.

Han var sønn av Aslak Mortensen Skum (omkr. 1781–1857) og Anna Henriksdatter Sara (omkr. 1797–1870), og tilhørte dermed slektene Skum på farssida og Sara på morssida.

Under opprøret var han med i flokken som gikk til angrep på handelsmann Carl Johan Ruth, lensmann Lars Johan Bucht og sokneprest Fredrik Waldemar Hvoslef og hans familie. Ruth og Bucht ble drept, og i oppgjøret som fulgte ble to dømt til døden og flere til livsvarig fengsel. Allerede ved første domsinnstilling var det imidlertid klart at Anders Skum ville bli behandla mildt. Det er ingenting som tyder på at han hadde noen framtredende rolle i hendelsene, og i og med at han ikke var konfirmert var det også et juridisk grunnlag for å behandle ham annerledes enn de andre. Det ble innstilt på åte slag med ris, en straff som ikke var uvanlig for mindreårige. I underretten ble det den 6. august 1853 frifinnelse, men Høyesterett underkjente den dommen den 14. februar 1854. I stedet ble dommen på åtte dagers fengselsstraff med vanlig fangekost – i motsetning til den hardere straffen «på vann og brød». Etter at en benådingsinnstilling ble behandla den 7. august 1854 ble endelig resultat på noen få dagers fengselsstraff. Denne noe uspesifikke dommen skyldes at man da enkelt kunne motregne det mot den tida han hadde tilbragt i arresten, ettersom han hadde blitt løslatt nokså raskt. Han ble konfirmert 9. april 1854.

Ei eldre søster, Ellen Aslaksdatter Skum ble etter opprøret dømt til døden. Den strenge straffen skyldtes ikke bare at hun var sentral i hendelsene, men også at hun hadde unndratt seg soning av en dom på halvannet års straffarbeid etter tidligere uro. Dommen mot henne ble omgjort til livsvarig straffarbeid fordi hun var kvinne, og i 1867 ble hun løslatt. Anders Skums eldre bror Henrik Aslaksen Skum var også med under opprøret, og fikk en dom på livsvarig straffarbeid. Han døde i fengsel i 1858, etter fire års soning.

Den 20. februar 1876 ble han gift med Marit Persdatter Eira (f. 1842). De fikk tre barn.

Da han døde i 1914 ser det ut til at han var den siste av de dømte fra Kautokeino-opprøret som gikk bort.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Anders_Aslaksen_Skum_(1838–1914)&oldid=2519780»