Anders Knudsen Langevei (1871-1937)
Anders Knudsen Langevei (født 7. januar 1871 i Evje, død 19. oktober 1937 i Mandal) var omreisende kramkar og småkriminell på Sørlandet rundt årsskiftet 1800-1900-tallet.
Oppvekst
Anders var født på gården Solberg i Iveland og Evje sogn i Aust-Agder av foreldrene Knud Kristiansen[1] (1806-1874) og Anne Baardsdatter[2] (1840-). Faren var 65 år da Anders ble født, og døde[3] 3 år senere, slik at Anders og hans 1 år yngre bror Ole[4] vokste opp kun med sin mor.
Anders konfirmerte[5] seg i 1886 i Evje kirke, og fikk av presten en meget bra karakter for opplæringen. Han må ha vist både god moral og god læreevne for å oppnå dette. Anders bodde hjemme hos moren til han fylte 18 år, hvoretter han hadde spart opp nok penger til å dra til Amerika. Han bosatte seg i Minnesota, og ble der i 3 år. Det var sikkert ikke enkelt å få etablert seg i Amerika uten familie, eller spesiell yrkeskompetanse, så Anders returnerte til Norge og Evje i 1891, og flyttet igjen inn hjem hos moren, hvor han hjalp til med gårdsarbeidet.
Forbryterkarriere
Etter hjemkomst fra Amerika slet Anders med å skaffe arbeid, og snart ble han arrestert for tyveri, og ble deretter dømt 5. mai 1891 av sorenskriveren i Sæterdal til 10 dagers fengsel på vann og brød. Anders begynte deretter å streife rundt, tok småjobber og tydde til tyverier av klær, mat og småpenger som han kom over. I juli 1896 rapporterte lensmannen i Finsland om et tyveri:
Nat til 2/7 er fra Baard Syvertsen Mæsel af Finsland fra util. stue bortstjaalet et par blaa benklæder og vest af cheviot, 2 brugte rød- og blaastribede skjorter samt 5 kr. i penge. Benklædernes ene ben var omtrent 2 t. kortere end det andet, og vesten kunde spændes næsten lige op under halsen. [6]
og sendte deretter ut en indirekte etterlysning:
Mistænkt for det i nærværende omhandlede tyveri er en person, der ved den angivne tid vankede i bygden, middels høi, før, noget lyse knebelsbarter, mørkt haar, 20 a 30 aar gammel, iført blaa buxer og vest uden trøie med belte om livet, rødstribet skjorte. Han opgiver sig snart at være fra Vegusdal og snart fra Bringsværd ved Grimstad, snart at han er kreaturhandler, og snart at han kjøber oldsager. Nogle vil imidlertid paastaa, at han er fra Ivelands sogn, og at hans navn er Anders Langve.[7]
Anders ble arrestert[8] noen dager senere i Øverbø, og varetektsfengslet i Kristiansand for noen dager. Han ble løslatt[9] etter en uke, uten siktelse eller dom. Men fra nå var Anders en av de "i politiets søkelys", og ble fort mistenkt for nye tyverier som skjedde i hans nærvær. Det skjedde et par måneder senere, hvor han 5. september 1896 ble innsatt[10] i Mandal fengsel for tyveri, men igjen løslatt. På dette tidspunktet var Anders kommet seg fast over på skråplanet. Han kalte seg selv for "omreisende kramkar", som i praksis kunne være at han solgte gjenstander som var anskaffet på ærlig, eller uærlig, vis. Året etter, 31. mai 1897, fikk han en dom for tyveri og legemsbeskadigelse, og sonet 14 dager på vann og brød. Han, og en kompis, hadde overfalt[11] to menn på "Bækkeveien" i Flekkefjord, og frastjålet (sannsynligvis) penger fra dem. I juli samme år ble Anders etterlyst for å ha forfalsket[12] dokumenter som var brukt for å få ut penger fra Sparebanken. Han ble snart arrestert[13] og sendt til Kristiansand, men løslatt[14] straks etter pga manglende bevis. I 1898 fikk han 15 dagers fengsel på vann og brød i Flekkefjord for tyveri, men hadde ellers et stille år ift. lovmyndighetene. 18. april 1899 ble Anders arrestert[15] i Nes, Hallingdal, for å ha mishandlet en ku. Hans signalement lød:
1.68, brunt haar og knebler, blaa øine, lidt tykfalden, et anker og navn paa venstre haand
Han ble dømt 26. mai 1899 til 20 dager på vann og brød, for denne forbrytelsen, og sonet[16] dommen i Nes distriktsfengsel. Han ble løslatt 18. juni 1899. Deretter hadde Anders en del opphold i varetektsfengsel uten at han ble dømt: 18. juli 1899 ble han sendt[17] til Hornes distriktsfengsel siktet for innbruddsforsøk. 17. mai 1901 ble han igjen fengslet[18] for dyremishandling, og satt inne på distriktsfengselet i Kristiansand til[19] 3. juli 1899. Året etter, 16. juni 1902 ble han også arrestert[20], og deretter løslatt, for innbrudd i Egersund.
I august 1902 fikk Anders derimot en fengselsdom, hvor han ble arrestert[21], og deretter 14. november 1902 dømt for grovt tyveri av større pengebeløp. Han ble dømt[22] til 1,5 års fengsel som han sonet ved Akershus landsfengsel. I en omtalt[23] rettsak ble det kjent at Anders ble tiltalt for å ha stjålet ca 80 kroner og 130 kroner fra to forskjellige hus, som han tidligere hadde besøkt. Til tross for at Anders nektet plent, og at lensmannen hadde kledt Anders naken der han ble sporet opp i skogen, uten å finne pengene, ble Anders likevel dømt for ett av tyveriene. 29. november 1902 innkom[24] han til Akershus landsfengsel, og sonet[25] der til han ble løslatt på prøve 16. oktober 1903.
Etter løslatelsen i 1903 holdt Anders seg i skinnet det nærmeste 10-året.
På eldre dager
Rundt 1911 så giftet Anders seg med Alvhilde Bentsen[26] fra Eide. De flyttet til Vestre Moland, og 2. juni 1912 fikk de en sønn, og eneste barn, Alexander Solberg[27]. Anders var ikke helt restituert fra forbrytelser, selv om familielivet hjalp på stabiliteten hans.
26. mars 1913 ble han igjen arrestert for tyveri i Vestre Moland, og 8. april 1913 bla han dømt[28] til 5 måneders fengsel. Han ble løslatt[29] mot kausjon, ved at han lot ligge igjen en bankbok med 2.900 kroner hos politiet, og sonet en del av de 5 månedene senere. Året etter, 8. mars 1914, ble han også arrestert[30] for tyveri, men igjen løslatt uten sikre beviser.
Etter dette klarte Anders å holde seg borte fra det offisielle politiet, og levde sammen med sin kone til han 19. oktober 1937 døde[31][32] i Mandal, 66 år gammel.
Litteratur og kilder
Referanser
- ↑ Knud Kristensen i Historisk befolkningsregister
- ↑ pf01052206002949 Anne Baardsdatter i Historisk befolkningsregister
- ↑ Ministerialbok for Evje prestegjeld 1866-1884 (0934P), side 360, linje 79 i Digitalarkivet
- ↑ pf01052206002951 Ole Andreas Knudsen Langevei i Historisk befolkningsregister
- ↑ Ministerialbok for Evje prestegjeld, Iveland sokn 1884-1909 (0934P), side 113, linje 1 i Digitalarkivet
- ↑ Polititidende. no. 1896. 52-E1 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Polititidende. no. 1896. 52-C10 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Polititidende. no. 1896. 55-B1 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Polititidende. no. 1896. 57-C7 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Polititidende. no. 1896. 71-B2 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Flekkefjordsposten 1897.06.05. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Polititidende. no. 1897. 53-A2 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Polititidende. no. 1897. 54-B18 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Polititidende. no. 1897. 56-C7Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Polititidende. no. 1899. 31-B19 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Polititidende. no. 1899. 48-D2 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Polititidende. no. 1899. 54-B15 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Polititidende. no. 1901. 38-B13 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Polititidende. no. 1901. 41-C7 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Polititidende. no. 1902. 48-B9 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Polititidende. no. 1902. 86-C5 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Polititidende. no. 1902. 93-C11 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Lindesnes 1902.11.17. Side 1 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Polititidende. no. 1902. 93-C11 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Polititidende. no. 1903. 76-D1 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Alvhilde Bentsen Solberg i Historisk befolkningsregister
- ↑ Alexander Solberg i Historisk befolkningsregister
- ↑ Polititidende. no. 1913. 30-B16 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Polititidende. no. 1913. 35-C28 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Polititidende. no. 1914. 21-B10 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Anders Knutsen Solberg i Statistisk Sentralbyrå, Folkemengdens bevegelse (Serie FB) 1937, nr. 23: Vest-Agder og Rogaland fra Digitalarkivet
- ↑ Lindesnes 1937.10.20. Digital versjon på Nettbiblioteket