lokalhistoriewiki.no

Anders Nielsen Wiborg

Anders Nielsen Wiborg (~ 1655-1718) var den fjerde sjefen for Christianfjeld festning i Elverum under den store nordiske krig. Han overtok kommandoen 15. januar 1717 og hadde den frem til sin død. Han døde på Kongsvinger 10. oktober 1718.

Militær karriere

I Olai Ovenstads bok "Den norske haers officerer 1618-1814" finnes følgende om Anders Nielsen Wiborg:

"Wiborg (Wiburg) Anders Nielsen. Fenrik ved Opl. inf. regim. 1/1-1678. Sek. ltn. ved samme reg. S. Fåbergske komp. 1/1 1682 Pr. ltn. ved samme komp. 17/9-1698. Var chef for det komp. av Opl.nasj. inf. reg. som i henhold til kongl. ordre av 2/12-1714 blev sendt til Danmark for å feire unionen mellom Norge og Danmark. Major og kommandant på Kristianfjeld, et fort langs Svenskegrensen 15/1-1717. Død av sykdom 10/10-1718 på Kongsvinger."[1]

Anders Nielsen Wiborg var "Fenrik" i Oplandske Regiment i 1678. Under Den skånske krigen 1675 - 1679 deltok Oplandske Regiment i hver kampanje, og ble ofte brukt som flyr korps henhold streiftog i Sverige.[2]

Anders Wiborg kan ha vært i hæren lenger enn Olai Ovenstads bok indikerer. Finne-Grønn informerer oss at den første kommandant på festningsverkene som senere ble Kristiansfeldt festning var Jacob Michelet. Han kommanderte et kompani i Oplandske Regiment. I 1675 Michelet kom til fortet med et kompani, inkludert en løytnant som heter Jonas Aagaard, en fenrik ved navn Anders Nielsen Wiborg (som senere ble sjef for Christiansfjeld fra 15. januar 1717 til 10. oktober 1718), en kommandersersjant, to sersjanter, 4 korporaler, 10 seniorsoldater, to trommeslagere og 115 vanlige soldater.[3] Et brev skrevet av Anders Wiborg på 26 februar 1695 fra Koldstadt støtter tidligere tidspunkt. I denne bønnen til Ridder Jens Harboe, appellerer Anders Nilson Wiborg oberst Brochenhuus beslutning om å fremme en annen offiser. I det indikerer han sin tjeneste inkludert fire år som Fenrik, 14 år som løytnant og før det to år som Fenrik med et annet selskap. Han understreket også hans militærtjeneste under krigen. Dette ville plassere begynnelsen av hans militærtjeneste circa 1675.[4]

I 1673 hadde Gyldenløve beordret byggingen av et fort på vestsiden av Glomma. Dette var nær Terningåa rett vest for dagens Elverum. Den tidlige befestningen ble gjennomført i januar 1676. Michelet og Wiborg kom dit før byggingen ble fullført. Gyldenløve var til stede under monteringen av kanonene. Dette fortet ble kalt Elverum skanse til 1684 da navnet ble endret til Terningen skanse. Den besto av en yttervegg med bastioner på 32 kvadratmeter, blokkhus for garnisonen og et kruttmagasin. Den største garnisonen i denne perioden var 230 menn.[5]

Familie

Anders Wiborg var gift to ganger. Hans første ekteskap var med Margrethe Petersdatter Skridshol fra Ringsaker i Hedmark, og hun fødte ham åtte barn. Hans andre ekteskap var med Margrethe Madfeldt fra Romedal, og hun fødte hans syv barn.[6]

Hans første kone, Margrethe Pedersdatter, var datter av Peder Larsen Skridshol i Ringsaker. Hennes onkler var Thomas Larsen Tanberg i Norderhov og Jens Larsen Hval i Trondhjem. Hun døde på Farberg gård i Ringsaker og ble overlevd av åtte barn som var representert ved boet oppgjør på 29 november 1699. Godset var 303 riksdallers.[3]

Bjarne Morthoff gir detaljer om familien[6]:

"Skifte ble holdt 28. Jan. 1719. På de militæres vegne møtte løytnant Ulrik Fredrik Timmerman. Garden var jo dragonkvarter. Arvingene var avdødes enke Marthe Hansdatter (Johansdatter) Modfeldt og hans barn med enka såvel som med hans 1. histru Margrethe Pedersdattr Skredshol.
  1. . "Nils Wiborg, kapteinløytnant ved høyedle oberst von Wæstes kavaleriregiment.
  2. . "Johan Wiborg, premierløytnat ved Fotgarden under oberst Z. Walters regiment.
  3. . "Anna Wiborg g. m. Knut Olsen Sveinnæs av Biri prestegjeld. Han var til stede.
  4. . "Maren Wiborg, g. m. seignør Jens Knudsen, bosatt ved sundstedet in Laurviken.
  5. . "Sofie Wiborg, død men fikk barn i ekteskap med herr løytnant Nils Log ved det Trondhjemske Regiment - 2 sønner & 2 døtre.
  6. . "Guriane Wiborg, g. m. tollbetjent seignør Tore Andersen Tønder. Bossat på Valderhaug ved Lundemo i Bergenhus stift.
  7. . "Marie Wiborg, død, men fikk barn med Mons Carlsen, som var bosatt på Kongsberg, en sønn Carl Monsen som var omkring 5 år. Hennes tidligere formynder var Peder Olsen Simenstad, Ringsaker.
  8. . "Margrethe Wiborg, umyndig. På hennes vegne var Hans Pedersen Skredshol, some var hennes morbrur, til stede. Likeså møtte sistnevntes sønn Peder Hansen."

Hans andre kone var Margrethe Madfeldt, en datter av sognepresten i Romedal Johan Buchardsen Madfeldt. Paret fikk syv barn. Deres yngste sønn var Fredrik Nikolai Andersson Wiborg. Hun solgte Anders Wiborgs gård Hørsund til sin slektning Frantz Cold i 1732.[3]

Bjarne Morthoff gir ytterligere detaljer om familien[6]:

"Med sin siste hustru hadde major Wiborg disse barna:
9. "Mette Margrethe Wiborg, 18 år.
10. "Christian Wiborg, 16 år.
11. "Catrine Hedvik Wiborg, 13 år.
12. "Alette Margrethe Wiborg, 12 år.
13. "Lovise Wiborg, 9 år.
14. "Anne Wiborg, 8 år.
15. "Fredrik Wiborg, 4 år."

Han har også hatt en elskerinne.[6]

Gårder

Anders Nilson Wiborgs første kjente gård var Farberg. Morthoff skrev: "Kaptein Wiborgs første hustru, Margrethe Pedersdatter Skredshol, hadde vært av rike folk, og kapteinen hadde vært velstandsmann da han var på Farberg." og videre "Han hadde vært gift med Margrethe Pedersdatter Skredshol, som var død på Farberg, Ringsaker i 1699." Kaptein Wiborg plassert Farberg som pant mot et boliglån på 23 februar 1714.[7] Farberg ble pantsatt i for 1100 riksdaler. Boliglån ble holdt av, Lars Fredriksen, frem til begynnelsen av 1720-tallet. Kaptein-løytnant Nils Andersen Wiborg, som den eldste av farens 15 barn fortsatt lever etter sin fars død i 1718, solgte gården sammen med Lille Snilsberg for 1400 riksdaler i 1722.[8][9]

Kaptein Anders Nilsen Wiborg kjøpte Ommang (Omang) i Løten 30 mars 1699 fra Dorthe Olsdatter, som var datter av den avdøde Ole Torgeirsen Ommang.[10][9] Kaptein Wiborgs datter Mette Margrethe Wiborg ble registrert som døpt i Løten kirkebøkene 6/9-1700.[11]

Kaptein Wiborg kjøpte Hørsand i Romedal 25 juni 1701. [12][9]

Se også


Referansar

  1. ↑ Ovenstad, Olai: Den norske Hærs Officerer, 1628- 1814; bind 2, Oslo 1949
  2. ↑ Ovenstad, Olai: Denmarke Hær Officerer, 1628- 1814
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 Finne-Grønn, S.H.: Elverum. En bygdebeskrivelse. II. Bygdens almindelige historie institutioner og embedsmænd, Kristiania, 1921, s. 177
  4. ↑ Statsarkivet i Oslo, Brev fra Anders Wiborg til Jens Harboe, 26 februar 1695, Koldstadt.
  5. ↑ Kavli, Guthorm: Norges festninger – fra Fredriksten til Vardøhus, 1987, s. 164-165
  6. ↑ 6,0 6,1 6,2 6,3 Morthoff, Bjarne: Romedal Bygdebok, Bind II, s 17-51
  7. ↑ Statsarkivet i Hamar, Hedmark boliglån bok nummer 2 (1713-1723) folio 423a
  8. ↑ Statsarkivet På Hamar, Hedmark rettsboken bok nummer 50B (1764-1768) folio 526b og 527a (odels Sak 18 november 1766).
  9. ↑ 9,0 9,1 9,2 Wiborg, Geir Steinar: Wiborg. En slektsgren Med bakgrunn i Det Gamle norske bondesamfunnet, Gjøvik 1995
  10. ↑ Statsarkivet på Hamar, Hedmark ting bok nummer 44 (1735-1739), folio 91b
  11. ↑ 6 Sept 1700: döbt Capt. Wiborgs barn mote Mette Margarete/ Hedmark fylke, Løten, Ministerialbok nr. 1 (1694-1711), Kronologisk liste 1701, side 18. : Permanent sidelenke / Permanent bildelenke
  12. ↑ Statsarkivet på Hamar, Hedmark rettsboken bok nummer 50B (1764-1768) folio 526b og 527a (odels sak 18 november 1766).
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Anders_Nielsen_Wiborg&oldid=2115796»