Anneken Pettersen

Anneken Louise Pettersen (født 14. mai 1877 i Drammen, død 4. mars 1970 samme sted) var konservator ved Drammens Museum og Norges første kvinnelige museumsdirektør.

Anneken Pettersen, ca. 1930-1935.
Foto: Ukjent (eies av Oslo museum)

Bakgrunn

Anneken Pettersen var datter av distriktslege Georg Henrik Pettersen (1839-1923) og Olga Jacobea Pettersen (1846-1929). Ved folketellingen i 1900 bodde familien i Gjetergata i Drammen, mens i 1910 hadde de flyttet til Grev Wedels plass. Pettersen forble ugift hele livet. Da hun døde, bodde hun i Løkkebergveien 1 i Drammen.

Anneken Pettersen kom fra et overklassehjem hvor det ble lagt vekt på kunstneriske og kulturhistoriske interesser. Hun tok middelskoleeksamen og utdannet seg til lærer ved Hallings skole og lærerinneseminar i Kristiania. Etter dette studerte hun språk et år i England og deretter et år i Frankrike. Deretter fulgte flere lange utenlandsopphold med blant annet frie studier i Italia.

Drammens Museum

 
Anneken Pettersen er gravlagt i familiegrav på Bragernes kirkegård i Drammen.

Med sine omfattende dannelsesreiser bak seg og familiens store antikvitetssamling, hadde Pettersen en naturlig plass blant pionerene som utviklet Drammens Museum. Sammen med historiker Tord Pedersen, overrettssakfører Alfdan Juel, overrettssakfører Georg Resch, som også var Pettersens bror, fikk hun tidlig tilknytning til museets aktiviteter.

Anneken Pettersen ble raskt innsatt som sekretær og fast fagarbeider i Drammens Museumsforening. Hun overtok etter hvert også kontrollen med innsamling og registrering av gjenstander. Hun førte også Pedersen og Juels undersøkelser videre, og var den som skaffet den informasjonen som var nødvendig for å få en bedre forståelse av gjenstandene museet etter hvert var i besittelse av. Sin teoretiske og praktiske museumsutdannelse fikk Pettersen hos professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, Carl W. Schnitler, og hos direktør Hans Aall ved Norsk Folkemuseum. Av sistnevnte lærte hun å stille strenge krav til behandlingen av hus og samlinger. Dette gjorde at hun ikke bare drev selve museumsarbeidet i de forskjellige praktiske fasene, hun drev også i høy grad arbeidet med vitenskapelige studier og undersøkelser. Disse ble ryggraden i utviklingen av museets samlinger.

Pettersens rolle var offisielt tilbaketrukket sammenlignet med hennes mannlige kolleger. Først i 1918 ble hun utnevnt til konservator. En formell ledertittel tok det lenger tid med, og først i 1946 ble hun Norges første kvinnelige museumsdirektør. Da var hun 69 år gammel, og hun gikk av som leder igjen to år senere.

Utgravninger

Arkeologiske utgravninger opptok Anneken Pettersen sterkt. Hun foretok fire: Aas grønne glasshytte i Sandsvær, Nøstetangen glassverk i Hokksund, Hans Nicolai Bruuns fajansefabrikk og Jacob Boys pipefabrikk, de to siste på Bragernes i Drammen. Målet hennes med utgravningene var å utvide kunnskapene om Drammens historie og området rundt.

Den første utgravningen hun stod for, var Hans Nicolai Bruuns fajansefabrikk i Drammen. Norsk Folkemuseum hadde begynt å skille mellom fajansene fra Herrebøe fajansefabrikk i Halden og det som antagelig var fra Drammen. Sammen med Henrik Grevenor fra Folkemuseet fant Anneken Pettersen i 1923 fram til det stedet fabrikken trolig hadde ligget. Her fikk hun foreta utgravninger to somre, det første året med bistand fra arkeolog Bjørn Hougen, mens året etter ledet hun utgravningen alene. Som resultat av dette arbeidet, ble det laget en stor utstilling av drammensfajanse i 1924 både på Folkemuseet og Drammens Museum.

Ettermæle

Pettersen ble utnevnt til æresmedlem av Drammens Museumsforening ved sin avgang. Hun ble i 1934 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for museet, og i 1947 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Anneken Pettersen er gravlagt i familiegrav på Bragernes kirkegård i Drammen sammen med sine foreldre. Tittelen Museumsdirektør er benyttet på gravminnet.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker