Arkitekt Christies gate (Trondheim)
Arkitekt Christies gate strekker seg vestover fra Prinsens gate like sør for Prinsen Kino til Sverres gate. Gaten har fått sitt navn etter arkitekt Christian Christie (1832–1906), kjent som restaureringsarkitekt av Nidarosdomen. Gaten er preget av leiegårder i jugendstil som ble oppført på begynnelsen av 1900-tallet og som i dag er fredet.
“Gateløpet gikk på 1800-tallet under navnet Gartnergaten på grunn av de mange gartneriene som lå her. Deler av gateløpet går under navnet Det Engelske kvarter pga sine flotte Jugendbygninger fra 1904, tegnet av arkitekt Johan Osness. I 1908 hadde Arkitekt Christies gate nettopp fått dette navnet, i stedet for Gartnergaden, som i sin tid hadde erstattet det opprinnelige gatenavnet, Øvre Østre gade. (Østre Gade skiftet navn til Bispegaten i 1886.) Navnet Arkitekt Christies gate var til ære for (Eilert) Christian Christie (1832-1906), som hadde vært leder av Domkirkens restaureringsarbeider fra 1872 og frem til sin død, høsten 1906.”
Utdrag av artikkel i Adresseavisen 20.02.2017 av Per Christiansen.
Arkitekt Christies gate 1, Synagogen i Trondheim, på hjørnet av Ark. Christies gt. og Prinsens gt.
Bygningen er den tidligere stasjonsbygningen for Størenbanen. I 1884 ble den nedlagt som jernbanestasjon og senere kjøpt av Det Mosaiske Trossamfund, som bygde den om og innviet den i 1925 som synagoge. Under 2. verdenskrig ble synagogen konfiskert av de tyske okkupasjonsstyrkene og brukt til forlegning. Etter en omfattende reparasjon ble synagogen igjen innviet i 1947. I 1997 ble et rom i synagogebygningen tatt i bruk som jødisk museum. Synagogen inneholder i dag også bibliotek og multimediasenter.
Fra togstasjon til synagoge
Bygningen ble bygget i 1864, som Trondheims første jernbanestasjon. Den jødiske menigheten, Det Mosaiske Trossamfunn, kjøpte bygningen i 1924 og bygde den om til en ortodoks synagoge som ble innviet i 1925. Bygget er stadig i bruk på helligdager, møter, fester og sosiale formål.
Synagogen
Synagogen er en av to synagoger i Norge; den andre ligger i Oslo. Trondheims synagoge er bygget som en ortodoks synagoge. I ortodoks jødedom sitter kvinner og menn hver for seg under gudstjenesten. Derfor har synagogen i Trondheim et galleri hvor kvinnene har sittet. I dag er det ikke lenger praksis at menn og kvinner skal sitte adskilt. Synagogen brukes ikke bare til gudstjenester. Her finnes cheider, en tradisjonsskole for jødiske barn. Synagogen er i bruk på helligdager, som på shabbat og høytider som Rosh Hashana – det jødiske nyttår. Det holdes også konserter her, blant annet under Jødisk kulturfestival. Trondheims synagoge er Europas nordligste synagoge Den tyske okkupasjonsmakten beslagla bygningen i april 1941. Selve synagogerommet ble brukt til sovebrakke for soldatene og svært mye av inventaret ble ødelagt. Før bygningen ble beslaglagt, ble torarullene og noen andre gjenstander fraktet i skjul til Metodistkirken. Der ble de gjemt i et trangt og lite rom under den siste trappeoppsatsen opp til loftet. På grunn av hjelpen fra Metodistkirken ble torarullene reddet. Etter krigen ble de fraktet tilbake til synagogen, der de fortsatt er i dag.
Arkitekt Christies gate 1C Misjonskirken
Misjonskirken ble oppført av arkitektene Lien og Risan i 1964 og er en kirkebygning som består av to rektangulære fløyer. En enetasjes kontorfløy er satt sammen med den noe høyere delen der selve kirkerommet ligger. Alt kledd i brunrød teglstein, et materialvalg typisk for etterkrigstidens kirkebygninger. Mursteinen brytes av store, avlange vindusflater i frostaglass, oppdelt av tykke vertikale stålsprosser. Kirkerommet benyttes i dag som øvingslokale for kor og andre musikkelskere. Kirken ble bygget som flerbrukskirke, noe den fortsatt er. Den er enkel, men samtidig gjennomført.
Arkitekt Christies gate 2
NTNU, tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag, institutt for bygg og miljø, Arkitekt Christies gate 2, Trondheim. Bygd 1996. Arkitekt: Per Solem Arkitektkontor. Ventilasjonstårnene foran bygningen er formgitt av Hilmar Fredriksen.
Tidligere sto Døveskolens internatbygg fra 1897 på denne tomten, med fasade mot Arkitekt Christies gate. Bygningen ble påbygd to etasjer i 1936. Universitetsbiblioteket. Foto fra ca. 1897 - 1905 av Erik Olsen.
Døveskolen holdt fra 1855 til i Bispegata 9b. Skolebygningen var en toetasjes murbygning i nygotisk stil tegnet av arkitekt Chr. H. Grosch. Internatbygningen ble oppført i 1897 lenger inn i kvartalet. Den ble tegnet av arkitekt Claus Hjelte og sto ferdig i 1897. Utenom Døveskolen i Bispegaten, fantes Johannes Lyngs taleskole for døve, opprettet i 1882, offentlig fra 1897. Lyngs skole holdt til på Gløshaugen mellom 1897 og 1917. De to døveskolene ble slått sammen i 1918.
Arkitekt Christies gate 4a, b og c
Ved siden av E.C.Dahls stiftelse, er dette det andre hovedverket til arkitekt Johan Osness. Det er egentlig tre leiegårder som er behandlet som én. Gårdene er bygget med den lille forhagen som ikke kom med i senere bygg i samme område, også tegnet av Osness. De komplekse fasadene har en ungdommelig frodighet med sin tildels dristige og raffinerte materialbruk i puss og tegl, de mange nivåsprang og karnapper og de rike ornamentene. Høyt oppe i gavltrekanten finnes også noen små skulpturer. I trapperommene finnes vinduer med fargede glassmotiver. Blokkene inneholder til dels meget store og herskapelige leiligheter.
Kvartalet kalles ofte for “Det engelske kvarter”, på grunn av forhagene som muligens er engelskinspirerte. I denne bygården er så og si alle jugendelementene på plass. Da den sto ferdig i 1904, var den et av de mest påkostede og fornemme leilighetskompleksene i Trondheim og fremstår som et av de fineste eksemplene på jugendstil i byen.
“Her nektet Osness seg lite i en frodig utforming av eksteriøret, med tårn, karnapper og balkonger samt en rik og detaljert dekor og ornamentikk. Kontrtasten mellom rødt, upusset tegl og hvitmalte, pussede linjer og flater forsterker preget av en pyntet fasade og et tiltalende ytre”. Tekst fra artikkel i Adresseavisen 20.02.2017 av Per Christiansen.
Noen av dem som har bodd i Arkitekt Christies gate 4a-b-c
“I denne gården var det ikke hvem som helst som flyttet inn. Den fikk umiddelbart beboere fra byens øvre sosiale sjikt, og i 1908 var fabrikkeier Christian Piene, kjøpmennene Harald Hirsch og Waldemar Janssen, grosserer Ole M. Moe, konsul Francis Kjeldsberg, banksjef R.H.Haagensen og stiftarkivar Kristian Koren blant dem som bodde på denne adressen. Johan Osness flyttet selv inn i nr. 4a da gården sto ferdig. Ellers bodde det fire velstående enker i hver sin leilighet – og med hver sin tjenestepike. Til sammen bodde og arbeidet 22 tjeneste- og kokkepiker i gården, der det lå et pikeværelse til de fleste av leilighetene.” Tekst fra artikkel i Adresseavisen 20.02.2017 av Per Christiansen.
Johannes Christian Piene var en norsk industrigründer, kjøpmann og politiker. Han var en av Trøndelags fremste industrialister på 1800-tallet med tunge interesser i møllebruk, Trondhjems Mekaniske Værksted og Ranheim Cellulosefabrik. Piene var stortingsmann for Trondhjem og Levanger 1892–1894. Piene etablerte i 1866 firmaet I. C. Piene & Søn i Trondheim, som drev korn- og melhandel. Han anla blant annet Hammerstrand Mølle i Buvika i 1878 og var en pionér innen moderniseringen av møllebruket. Firmaet ble den førende handelsmøllen nordafjells og eksisterte til 1991, da det gikk inn i Stormøllen. Han var også medlem av bystyret og formannskapet i Trondheim for partiet Høyre og satt fra 1892 til 1894 på Stortinget for Trondheim og Levanger.
Kilde: Store norske leksikon og Wikipedia
Professor dr.philos Edvard Bull var en kjent og respektert norsk historiker. Fra 1950 til 1963 var han konservator ved Norsk Folkemuseums avdeling for arbeiderminner. Bull var professor i historie ved Norges Lærerhøgskole (fra 1968 Universitetet i Trondheim) i 1963–1981, og rektor ved samme sted i 1966–1969. Bull beskjeftiget seg særlig med den norske arbeiderklassens politiske og sosiale historie. Edvard Bull var sønn av professor og tidligere utenriksminister Edvard Bull d.e.
Arkitekt Christies gate 5
Arkitekt Christies gate 5 er en del av Osness-kvartalene – leiegårdskvartaler bygget i perioden 1909 til 1915, bygget med store leiligheter for borgerskapet. Leiegårdene er i all hovedsak tegnet av arkitekt Johan Osness og er utført i bærende tegl med karakteristiske karnapper, inngangspartier og arker i jugendstil.
Arkitekt Christies gate 7
Gården på hjørnet av Arkitekt Christies gate og Vilhelm Storms gate skiller seg ut fra resten av denne bygården, som er i jugendstil og tegnet av Johan Osness. Grunnen til dette er at det den 4. februar 1955 brøt ut brann i Arkitekt Christies gate 7. (Se bildene under).
Arkitekt Christies gate 6 og 8
O.F. Ebbel (Christie), 1877 - er en enkel, nyromantisk preget dobbeltvilla bygget for Ebbes gode venn, TTL ́s direktør Jens Jensen, og han selv. Materialene er en trøndersk, rød teglstein med innslag av gul tegl og rektangelskifer på takene. Noen få detaljer i kleberstein er fint satt inn mellom vinduene i 2.etg. Et spesielt element er vinduskarnappet på hjørnet.
Tekst: Arkitekt Helge Solberg
“I den stille enden av Gartnergaden ble det i 1877 oppført to nydelige murvillaer med adresse Gartnergaden 6-8. Dobbelvillaene ble oppført av arkitekt og overlærer Ole Falk Ebbel. Bygningene var i romantisk stil og bygd i vakker trøndersk teglstein med stor grunn og solverandaer med hage mot sør. (.....) I 1906 blir arkitekt Christie etter sin død hedret ved at Gartnergaden blir kalt Arkitekt Christies gate. Arkitektene Hans og Johan Kunig bodde i gatens nr. 1 så dette kan trygt kalles arkitektenes gate”.
Tekst av Jan Erik Slind, fra facebooksiden Historiske Trondheim.
Noen av dem som har bodd i Arkitekt Christies gate 6 og 8. Arkitekt og overlærer Ole Falk Ebbel bodde i nr. 6 nærmest gaten. Bakenfor i nr. 8 b bodde ingeniør og overlærer Jens Jenssen. Ved siden av i nr. 10 bodde arkitekt Christie. Ebbells villa selges i 1906 til direktør Filip Tharaldsen ved smelteverket. I 1910 er kjøpmann Peder Vold med familie her. Jenssens villa selges i 1899 til Erik Bye. Hans sønn maleren Roar Matheson Bye var bare 4 år da de flyttet hit. Da Erik Bye går bort i 1910 selges boligen fra dødsboet. Det er stiftamtmann Harald Bothner som da tar over gården.
Tekst av Jan Erik Slind, fra facebooksiden Historiske Trondheim.
Arkitekt Christies gate 9
Bygården består av to deler, en tredel og en murdel. Tredelen ble oppført på 1800-tallet, mens murdelen ble oppført i 1909 og er tegnet av Johan Kunig. Bygården er i Senrenessanse (ca. 1905 - 1935) og ligner på Sorenskriverkontoret i Vardø fra 1919, som også er Senrenessanse. Overstykkene over vindu viser klassisisme og tårn viser middelalderstil, nordisk renessanse. Fra 1905 utviklet det seg en romantisk stilretning i arkitekturen hvor målet var å skape en selvstendig norsk byggekunst. Stilretningen hadde sin største innflytelse til ca. 1920. 1700-tallets byggekunst i Gudbrandsdalen og panelarkitektur var forbildet og slike hus blir ofte kalt "eventyrhus" eller "Hans og Grete hus". Senere er det etablert en egen leilighet på loftet, etter tegning av Selberg Arkitekter. Fra loftsetasjen er det tilgang til selve tårnet, som er karakteristisk for bygget, som er antikvarisk høyt klassifisert. For å gi leiligheten godt med dagslys og bedre takhøyde er det etablert to nye kobbhus mot gaten, og et nytt kobbhus mot bakgård. I tillegg ble det supplert med et nytt takvindu mot bakgård som gir lys til stue og kjøkken.
Arkitekt Christies gate 10
Arkitekt Christies gt 10 er en romantisk teglsteinvilla i nygotikkens ånd. Den er utypisk i Trondhjemsmiljøet, og bringer tankene til tyske villaforsteder i forrige århundre. Nyere stuetilbygg er helt enkelt og ikke historiserende utformet, men føyer seg likevel fint inn i helheten.
Noen av dem som har bodd i Arkitekt Christies gate 10. Dette var Domkirkearkitekt Eilert Christian Brodtkorb Christies egen bolig. Han var født i Bergen og utdannet i Tyskland. Den første tid arbeidet han i Bergen, hvor han målte opp Håkonshallen og Mariakirken for restaurering. Han foretok deretter antikvariske undersøkelser over store deler av landet. Etter en tid ble han knyttet til restaureringen av Nidarosdomen,hvor han skapte oktogonen, høykoret og og koret foruten det normanniske tverrskipet. I 34 år ledet han restaureringsarbeidet, og det store spiret på hovedtårnet var kronen på hans verk.
1) I 1908 var dette huset tatt i bruk som stifts- og amtskontor, med med leilighet for amtmann Harald Bothner og hans familie, inkludert sønnen, kunstmaleren Einar Bothner.
2)
Arkitekt Christies gate 11
Arkitekt Christies gate 11 er en del av Osness-kvartalene – leiegårdskvartaler bygget i perioden 1909 til 1915, bygget med store leiligheter for borgerskapet. Leiegårdene er i all hovedsak tegnet av arkitekt Johan Osness og er utført i bærende tegl med karakteristiske karnapper, inngangspartier og arker i jugenstil.1)
Denne hjørnegården har fasade også mot Sverres gate, men mot denne gaten er den assymetrisk, mens den mot Arkitekt Christies gate er symetrisk. Hangekarnappet mot Sverres gate har balkong og takgavl, men ikke mot den nordvendte fasaden.
Kilder og litteratur
- Utdrag av artikkel i Adresseavisen 20.02.2017 av Per Christiansen
- Store norske leksikon og Wikipedia
- Tekst av Jan Erik Slind, fra facebooksiden Historiske Trondheim
|
Artikkelen Arkitekt Christies gate (Trondheim) inngår i prosjektet Historisk guide for Kalvskinnet. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |