Astrid Finstad Ørebech

Astrid Finstad Ørebech (født i Eidsberg 4. januar 1947) er en ergoterapeut og lærer som har arbeidet innen Santalmisjonen både hjemme og ute. Hun er aktiv som fritidsforkynner og reiseleder, og dessuten innen Normisjon, Bibelleseringen og bedehusbevegelsen. I 1991 giftet hun seg med læreren og forfatteren Kai Ørebech, og de bosatte seg i Sarpsborg.

Astrid Ørebech.
Foto: Boe Johannes Hermansen (2008).

Astrid er datter av Jens Finstad (1911) og Gunvor (f. Duserud) (1912–1993) på Finnestad nedre, nest eldst i en søskenflokk på fem – tre jenter og to gutter. Hennes mor var tante til Kais første kone, Ingebjørg.[1]

I ungdomsårene var hun søndagsskolelærer, og etter at hun var ferdig utdannet til ergoterapeut arbeidet hun for Den norske Santalmisjon i 18 år. Den første stillingen Astrid fikk lå i Nordland der hun arbeidet som barnesekretær, før hun gikk videre til ulike stillinger ved misjonens hovedkontoret. I årenes løp ble det også et år som lærer ved blindeskolen i Bhutan, mens det hele ble avrundet med halvannet år ved Gå Ut Senteret i Hurdal.

Etter at hun giftet seg med Kai og flyttet til Greåker og de to sønnene hans, gikk hun over til å arbeide som ergoterapeut. På fritiden er Hannestad bedehus og Greåker menighet viktige, i tillegg til at hun ofte inviteres til ulike foreninger for å holde andakt og/eller informere om nytt fra misjonsmarkene. Astrid har også selv besøkt mange av disse, både som reiseleder og -deltager. Astrid er styremedlem i Greåker og Hannestad Normisjon, og blant andre styreaktiviteter finnes landsstyret i Santalmisjonen, Normisjons nasjonale seniorutvalg og Haugekomiteen i Normisjon i Østfold. Den siste komiteen arbeider for å øke interessen for Hans Nielsen Hauge.

Referanser

  1. Frøyset 1994: Johan Arnt Iversens barn 3 (Astrids mor) og 4 (Ingebjørgs far) side 560–561.

Kilder

  • Frøyset, Helge 1994: Bygdebok for Eidsberg og Mysen. B. 3 : Gårdshistorie, side 367, Mysen : Eidsberg bygdebok-komité
  • Hermansen, Boe Johannes 2017: «Astrid Finstad Ørebech,», side 29, Vårt Land, 4. januar.