Kai Ørebech

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kai Ørebech i november 2008.
Foto: Boe Johannes Hermansen

Kai Ørebech (født i Glemmen 1. desember 1948, død i Sarpsborg 8. februar 2012) var lærer og forfatter, aktiv innen Normisjon og bedehusbevegelsen. Han var gift to ganger, først med Ingebjørg Duserud (1960–1989)[1] som han fikk to sønner med, og fra 1991 med Astrid Finstad. Ørebech skrev blant annet boken Bedehus i Østfold som ble utgitt på Lunde forlag i 2006.

I minneordet skrev tidligere rektor ved Haugetun folkehøyskole, Runo Lilleaasen blant annet dette:
Lærer og rektor Kai Ørebech ble begravet fra Tune kirke i Sarpsborg. Kai var lekmann, men av det slaget som leste og studerte iherdig hele sitt liv, og hans teologiske kunnskaper overgikk mang en teolog.[2]

Kai var sønn av Ingrid og Øivind Ørebech, og som den yngste av to brødre vokste han opp på Lahellemoen i tidligere Glemmen kommune (nå Fredrikstad). I anledning 60-årsdagen i 2008 fortalte han til Sarpsborg Arbeiderblad at barndommen var lykkelig, og at søndagsskole og ungdomsgrupper på Lahellemoen misjonshus var en viktig del av barndommen, og starten på hans trosliv.

(Skole)veien frem til læreryrket

De første skoleårene gikk han på Lahellemoen skole, før han fortsatte på framhaldsskolen og så videre til yrkesskolen og snekkerlinjen. Opprinnelig ville han bli snekker, men etter å ha drevet med ungdomsarbeid i Indremisjonen skiftet han spor til læreryrket like før han skulle starte læretiden. Årsaken til skiftet var at han oppdaget hva formidling betød for ham, noe som skjedde takket være muligheten han hadde fått til å arbeide innen ungdomsgrupper i legmannsbevegelsen.

Før han tok lærerskolen på Notodden ble det et år på Sagavoll folkehøyskole. Under de tre siste årene på Notodden var han også distriktssekretær for Langesundsfjorden Indremisjonsselskap. I årenes løp ble det mer utdannelse, kristendom grunnfag ved Halden lærerskole, tre måneders bibelkurs ved Indremisjonsselskapets Bibelskole i Oslo, jus første avdeling og EDB-økonomistudiet.

Som ferdig utdannet lærer arbeidet han først ett år på barne- og ungdomsskolen i Honningsvåg i Finnmark før ferden gikk sydover igjen. Der ble Ørebech ungdomssekretær i Den norske Santalmisjon 1974–79 og så igjen lærer på Hannestad skole i Sarpsborg fra 1980 til 1997.

På slutten av 1970-årene flyttet familien til Greåker i Sarpsborg. I 1989 døde Ingebjørg, men etter to år som enkemann giftet han seg igjen. Denne gang med Astrid Finstad Ørebech som også hadde bakgrunn fra Santalmisjonen. De siste årene bodde familien ved Kulås i Sarpsborg.

Fra 1997 til 2007 var han rektor ved Haugetun folkehøyskole på Rolvsøy, og han har dessuten ledet skolens forstanderskap og vært styreleder inntil 1997. I 2007 gjorde en sviktende helse at han forlot rektorposten og gikk han over til å undervise i norsk og kristendomskunnskap samt kortkurs som reiselivskurs og bibelkurs. Dette arbeidet gjorde han til han gikk av med AFP i 2011.

Etter skoletid

På fritiden ble han ofte benyttet som predikant og bibellærer. Boe Johannes Hermansen beskriver ham slik i minneordet i Vårt Land:

Han var lekmann, men likevel en stor teolog. Uten tvil var han utrolig arbeidsom, omsorgsfull, lydhør, blid og han hadde et mildt vesen. Samtidig hadde han en sjelden evne til tydelighet i prinsipiell tenkning som han målbar med overbevisning, også når det gjaldt de «upopulære trossannheter».

Kai var tilknyttet Hannestad bedehus blant annet som formann for Normisjon Hannestad og Greåker, og dessuten aktiv i Greåker kirke, mens han tidligere har hatt flere verv sentralt i Indremisjonen.

Kai Ørebech leverte et stort bidrag til forarbeidet da Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK) skulle etablere en menighet i Østfold, og han var aktiv i menigheten helt til det siste.

Forfatteren

Kai Ørebech var i flere år spaltist i avisen Dagen og sa selv til journalisten Marie Strand Lien i 2010 at han var veldig glad i å skrive. Det resulterte i nesten fire bøker i tillegg til kronikkene. Den første boken ble utgitt på Santalmisjonens forlag i 1982, var et samtaleopplegg rundt Galaterbrevet der han samarbeidet med Boe Johannes Hermansen. Etter nesten tyve år kom den følgende boken, Veien til nådestolen : forsoning gjennom offerhandlinger i GT som bilder på Kristus – igjen et verk med teologisk bakgrunn.

Først i boken Bedehus i Østfold som ble utgitt i 2006 etter tre års arbeid og undersøkelser kom hans store interesse for lokalhistorie og historie klart til uttrykk. I boken beskriver han ikke bare de mer enn 170 bedehusene som har (hatt) luthersk tilknytning, men han dokumenterer også bedehusbevegelsen og enkelte personer innen den.

Selv fortalte han det følgende om bakgrunnen:

Stadig flere bedehus ble solgt, derfor hadde jeg lyst til å skrive deres historie før det var for sent. Dessuten ville jeg dokumentere bedehusbevegelsen som faktisk var en av Norges største folkebevegelser [...Men...] Det hendte også at protokoller jeg hadde behov for var gjemt i gamle safer. Når eier som kunne koden i tillegg var gått bort, var det ikke helt lett![3]

Den siste boken, Haugetun Folkehøyskole 100 år, ble ferdig og Astrid Finstad Ørebech fikk den overrakt på skolens jubileumsfest 4. november 2012.

Bibliografi

  • 1982: Frihet i Kristus : vi samtaler om Galaterbrevet, Oslo : Santalmisjonens forlag, ISBN 8272090392.
  • 2001: Veien til nådestolen : forsoning gjennom offerhandlinger i GT som bilder på Kristus, Oslo : Luther, ISBN 8253145446.
  • 2006: Bedehus i Østfold, Oslo : Lunde, ISBN 8252048374.
  • 2012: Haugetun Folkehøyskole 100 år.

Referanser

  1. ↑ DIS-Norges gravminnesøk.
  2. ↑ Lilleaasen 2012.
  3. ↑ Lien 2008.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kai_Ørebech&oldid=2057126»