Augland (Strandebarmer 1984)
Robåten Augland er ein hardangerbygd båt, litt ekstra bred og solid i forhold til «vanlige» hardangerbåter. Bygget i Hardanger i 1984 for det sørlandske marked, noe som går frem av de kraftige materialene som er brukt, bakken foran og tofta i bakskuten. Springet er også ekstra lavt. Den tynne esingen er lite egnet til tollegangene den har. Opprinnelig solgt til en fisker i Ulvøysund.
| Augland | |
|---|---|
| |
| Egennavn: | Augland |
| Båttype | Strandebarmer |
| Antallbordganger: | 6 |
| Antall rom | 2 |
| Antall årepar | 2 |
| Byggeår | 1984 |
| Framdriftsmidler: | Årer |
| Lagstilhørighet: | Bragdøya kystlag |
| Nåværende eier: | Bragdøya kystlag |
Størrelsetype færing (fireåret båt), men med et ekstra band i framskuten, der det også er hakk for tofte. Reiset er delt i kjøl, lotter og stevner, som vanlig fra Vestlandet og nordover. Innvendig ser kjølen ut som en spikerkjøl, men kjølrennen er klinket fast under kjølfjærer (”T-kjøl”). 6 bord på hver side (eller 5 bord + kjølrenne), klinket med kobbersaum. De er festet til lotter og stevner med skruer.
Kjølrennebordet ligger nokså flatt, og kan se ut som om det er ørlite oppspent på midten (hvilket gjør båten raskere). Bordene er konsekvent skjøtt med skråskar på ”Vestlandsvis” (i stedet for med laskeplater, som brukes på Agder og Østlandet). Rengene (de små, skråstilte tverrstiverne nær stevnene) er forskjellige: Den foran er limt av to deler, mens den bak er skåret ut av en sjølgrodd krok (som er best).
Bandet i framskuten er lagd av en sjølgrodd krok og en opplenne (”opplenger”), der kroken går fra esingen på ene siden, til halvveis opp på andre siden, en sjelden måte i dag. Frambandet er ”omgangsband”, der botnbandet er skåret ut av en planke, og opplennene går langt ned ved siden av botnbandet. Alle band og begge rengene ender under esingene.
Framtoften er satt fast på bandet og på siglingaoken/seiltoftekneet, med et kne som er skåret ut av en rett planke (i stedet for av en krok, som er det klassiske og mye sterkere)
Siglingaokene står bak bandet, helt ukonvensjonelt; det vanlige er at de står foran. Midtbandet er med bete/bite (tverrbjelke), mens bakbandet er omgangsband som frambandet, et typisk trekk for Hardangerbåter som skulle sendes østpå.
Beten er lagd med påskjøtte opplenner på begge sider, skåret ut av sjølgrodde kroker (det klassiske er å ha opplenne og bete i ett stykke på ene siden) I bakrommet står to små klamper om lag midt på botnbordet (bordet ovenfor kjølrennen) Det er uvisst hva disse er for, men det har visst vært et hull under hver av dem.
I bakskuten står et lite band rett foran bakrangen. Dette er delt i bunnen. Det står festet et skott (vegg) på baksiden av dette bandet, og det ligger en liten bakk med løst lokk på denne.
Stevntoppene er så lave som det er vanlig på Agder; det kan se ut til at de er sagd ned, og opprinnelig har vært høyere.
Kilder og litteratur
- Informasjon fra eier via Forbundet Kysten.