Bærøy (Kragerø)
Bærøy, også omtalt som Berø, i Kragerø kommune er den fjerde største øya i Kragerøskjærgården, med et areal på 2,68 km². Høyeste punkt er Bærøykjerringa med 68 moh.
Idag
Øya ligger 1,5 km rett øst for Kragerø sentrum, og har 96 fastboende. Øya har daglig fergeforbindelse som opereres av Kragerø fjordbåtselskap og overfarten tar rundt 10 minutter til fergeleiet på Gulodden. Fra mars 2024 reiser fastboende gratis med ferga.
Bærøy har 520 sommerbeboere og er slik Kragerøs mest bebodde øy på sommeren.
Kommunetilknytning
Da kommunene ble opprettet i 1838 som følge av formannskapslovene av 1837, ble øya en del av Sannidal kommune.
Bærøy ble en del av Skåtøy kommune da denne ble skilt ut i 1882 og en del av Kragerø kommune da disse tre ble slått sammen i 1960.
Bærøy skole
Skolebygningen ble oppført i 1897, og har i dag adressen Søndre Bærøyveien 9. Den var i forhold til de andre skolebygningen på øyene i Skåtøy kommune en ganske stor bygning, med et stort klasseværelse og en fireroms lærerleilighet. Det var imidlertid mange av lærerne som ikke benyttet lærerleiligheten, slik at den ble i flere år på rad leid ut til fastboende og sommergjester.
Før skolebygningen ble reist, foregikk undervisningen i en av stuene på Bærøy gård og på Muffetangen. Inndelingen av skolekretsene i kommunen ble endret flere ganger, men skolen på Bærøy tok imot elever fra foruten Bærøy, også fra mange områder rundt øya, som Kjerringholmen, Blandkjenn og seteren, søndre del av Borteid og Skiensund i nord, Sauøya i sørøst, Nessundholmen og Lille Furuholmen i sørvest.
Skolen ble lagt ned i 1958. Bygningen ble deretter bebodd av fastboene til den i 1965 ble solgt til Akerklubbens andelslag. Det ble da bygget om til tre leiligheter, to i første etasje og en i andre, og ble en del av Akerarbeidernes feriested. Ombyggingen endret fasaden fullsstendig.
Akerarbeidernes feriested
Arbeiderne ved Akers mekaniske verksted, ved Akerklubbens andelslag, eide fra 1964 et feriested på Bærøy gård (gnr 31/1-2), som etter hvert ble utvidet med Nessund gård (gnr. 31/3) og tre hus, blant annet bygningen til Bærøy skole. Det var Ragnar Kalheim som i 1961 tok initiativet til dette.
Da feriestedet var ferdig utviklet i 1978, besto dette av 33 ferieenheter, hvorav fem leiligheteer i hovedhuset til Bærøy gård.
Feriestedet ble i 2001 solgt til eiendomsutvikleren Haugen og Damsund AS for kr 35 millioner, og feriestedene solgt ut enkeltvis.
Gårder og småbruk
Næringsliv
Skipsbygging
På øyas vestside, ved Gulodden, ved dagens fergeleie, ble det i 1692 anlagt et skipsverft. Rester som stokkeverk etter bedding og hus, balaststein m.m. er fortsatt godt synlig og forteller at dette var et forholdsvis stort verft.
Allerede i 1694 var to seilskuter bygget på verftet, «Forgylte Adeler» og «Stadt». Deretter er det ikke dokumentert noen flere nybygg før etter 140 år da det ble kjøpt opp og «Colombus» ble bygget i 1842. Dette gikk for å være Kragerøs flotteste seilskute i sin samtid. Det er ikke dokumentert noen flere nygg etter dette så Colombus regnes som det siste byggenummer på dette verftet.
I Nessund, sørvest på øya ble det anlagt et mindre verft i åra 1803–1804. Verftet hadde ikke særlig utbygget infrastruktur med andre bygninger eller tilsvarende. Ved Nessund ble det bygget tre seilskuter, «Deodorius» i 1806, «Anna» i 1808, og «Dovre» i 1810.
Isdrift
Utdypende artikkel: Isdrift
I 1870-åra ble det demmet opp to områder på Bærøy som skulle fungere som isdammer til produksjon av is, og dette ble Bærøys to isbruk. Det er ingen dokumentasjon som viser hvor mye is som ble skipet fra de to isbrukene på Bærøy, eller hvor mange mann som arbeidet der. Dette var sesongarbeid, særlig i februar/mars.
Leirdalen Isbrug
I Leirdalen, nordøst på øya, ble praktisk talt dyrket jord satt under vann til virksomheten som ble kalt Leirdalen Isbrug. Det ble bygget to demninger, isrenner og et større ishus helt i sjøkanten ved Kjøpsmannsfjorden. Det ble også oppført en spisebrakke, som fra 1928 og fram til krigen ble brukt som bolighus.
Det er grunn til å tro at isbruket sysselsatte mellom 20 og 30 mann i sesongen.
Isdammen ble åpnet i 1928 og de neddemmede jordbruksområdene ble da tørrlagt.
Perstjenn
Pertjenn var en oppdemmet myr litt sør for Leirdalen, og fikk navn etter Peder Bærø som anla isbruket. For å få demmet opp myra ble det bygget tre demninger, og en isrenne fra tjernet og ned rundt 250 meter en trang dal til ishuset ved Kjøpmannsfjorden. Også fra ishuset gikk det en isrenne ombord til skutene som fraktet isen ut.
Demningene står fortsatt, hovedsakelig intaktet med med lekkasje.
Etter 1910 avtok iseksporten, og på Bærøys to isbruk var det helt slutt i 1918.
Kvartsbrudd på Gulodden
På Gulodden på øyas vestside var det et kvartsbrudd eid av firma Einar Lunøe og som ble driftet mellom 1907 og 1982. I begynnelsen jobbet det mellom 20-25 mann som arbeidet kun med håndkraft med hjelp av storslegge, pukkslegge, krafse, brett og trillebår, feisel og bor. Først i 1930 fikk de maskinboring, men båtene ble lastet ved hjelp av trillebår.
Etter |krigen var uttaket mer industrielt da de fikk knuseri. Transporten ble lettere da det ble lagt skinneganger fra bruddet og ut til lagerplassen, og videre ut på planen til lastebåtene. På skinnegangene kjørte de med traller, som hver tok ett tonn. Men plukkingen foregikk med slegge helt fram til 1960.
Fra 1960 ble Gulodden bygd ut for maskinell drift, og en ny tid fikk sitt inntog. Produksjonen økte enormt, og det jobbet 20 mann i anlegget på tre skift. Det ble tatt ut atskillig mer stein fra 1960 til nedleggelsen i 1982, enn på de 53 forutgående årene.
Bruddet ble senere utbygget til hyttefelt med 29 hytter, og ett mindre og ett større leilighetsbygg, til sammen 91 boliger. Salget gikk raskt i første byggetrinn, mens da andre byggetrinn blelagt ut for salg i 2009 gikk salget så tregt at utbygger, Stor-Oslo Prosjekt As, ble slått konkurs før ferdigstillelse, noe som ble gjennomført av konkursboet.
Kilder og litteratur
- Sannidal og Skåtøy : Skåtøyboka, bind II, ss. 59–79. Utg. Nemnda. Naper – Kragerø. 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Faktaark, gården, Statens kartverk
- Faktaark, øya, Statens kartverk
- Bærøy på Norgeskart.no
- Turside for Bærøy
- Om Gulodden
- Bærø – en historisk reise
- Solgte hyttetomt for 35 millioner, NRK, 17. juli 2001
- Om bakgrunnen for Akerklubbenes feriested, Kragerø Blad Vestmar, 2. mai 2001.