Ragnar Kalheim

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ragnar Kalheim er gravlagt på Østre Aker kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Ragnar Toralf Kalheim (født 22. desember 1926 i Nes i Buskerud, død 26. mai 1974 i Oslo) var fagforeningsleder, blant annet kjent for sin nøkkelrolle i kampen mot norsk medlemskap i EF i 1972 og for sin pionerrolle når det gjaldt å reformere lønnssystemer og arbeidsmiljø i industrien.

Familie

Ragnar Kalheim var sønn av anleggsarbeider Yngvar Reinholdt Edh (1901-1975) og Josefine Alette Kalheim (1905-1996). Han ble gift i 1950 med personalsjef Anne Grethe Thorsen (1930–). Navneendring fra Edh til Kalheim ble foretatt i 1946.

Liv og virke

Kalheim var født i Nesbyen, men fordi faren var anleggsarbeider førte familien en omflakkende tilværende. Før andre verdenskrig etablerte de seg i Tønsberg

Under krigen ble Kalheim med i motstandsarbeidet, og var blant annet med i Milorg i Tønsberg. I 1945 sluttet han seg til kommunistene og i 1946 ble han formann i Tønsberg-laget av Norges Kommunistiske Ungdomsforbund (NKU). I 1949 ble Kalheim sekretær i NKU og medlem av sentralstyret. I den interne striden i bevegelsen 1949-1950 fulgte han Furubotn-fløyen, og ble ekskludert.

I 1949 ble Kalheim ansatt som tømrer på Akers mekaniske verksted (Nyland vest) i Oslo. Han fikk etter hvert faglige verv i bedriften, og i 1957 ble han leder av verkstedklubben. Han bidro i denne rollen til den første fastlønnsavtalen i en storbedrift innen skipsbyggingsindustrien. Fra 1957 var Kalheim også medlem av forbundsstyret i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. Han var 1960-1969 fellestillitsmann for arbeiderne i Akerkonsernet, og i 1973 ble han valgt til formann i Oslo Jern og Metall.

I 1959 hadde Kalheim meldt seg inn i Arbeiderpartiet, men brøt med partiet i 1973. Han var en av hovedarkitektene ble dannelsen av Sosialistisk Valgforbund samme år (senere Sosialistisk Venstreparti).

Kalheim var nestformann i Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet i 1972, og bidro til at halvparten av LOs medlemmer gikk mot sin egen ledelse og stemte nei.

Ettermæle

Motiv fra Ragnar Kalheims plass på Aker brygge i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I en nekrolog over Ragnar Kalheim i Aftenposten 27. mai 1974 av signaturen "L.H.", ble han beskrevet slik (utdrag):

Med Ragnar Kalheim er en alltid like kontroversiell, farverik og særpreget politiker og faglig tjenestemann gått bort. ... Som politisk agitator nådde han lengst i kampen mot norsk medlemskap i EF, hvor han som nestformann i Folkebevegelsen reiste land og strand rundt og oppildnet til kamp og atter kamp. Hans politiske motstandere kjenner ham som en fryktet debattant, han utpreget seg ikke ved sin saklighet, men var høyt respektert for sin kampvilje og sitt aldri sviktende følelsesmessige engasjement. Ragnar Kalheim sa aldri nei til en politisk fight og han dro sin del av lasset og mer enn det i alle de fora han engasjerte seg i.

Ragnar Kalheim er gravlagt på Østre Aker kirkegård i Oslo. Gravminnet prydes av et bronserelieff av ham.

En plass på Aker brygge i Oslo, ved inngangen til det tidligere Akers mekaniske verksted, ble gitt navn etter Kalheim i 1989; Ragnar Kalheims plass. En bauta over Kalheim ble reist i 1977 ved Aker-arbeidernes feriested, Bærøy ved Kragerø.

Kilder og referanser