Bærumsbanen

Bærumsbanen ble skilt ut som eget selskap fra A/S Kristiania elektriske sporvei etter sammenslåingen av privatbaneselskapene i Kristiania 1. mai 1924, for å drive Lilleakerbanen. Dette ble gjort ved at Oslo kommune benyttet sin innløsningsrett på sporveisselskapene Kristiania elektriske sporvei (Blåtrikken) og Kristiania Sporveisselskab (Grønntrikken) og dannet AS Kristiania Sporveier, som året etter skiftet navn til AS Oslo Sporveier. Lilleakerbanen ble holdt utenfor fusjonen og ble forlenget inn i Bærum i to etapper i 1924, først til Ringstabekk og Bekkestua, deretter videre til Gjønnes og Haslum som var banens endestasjon, med enkeltspor videre til Avløs, hvor det ble bygd vognhall og verksted.

Bærumsbanen passerer ved Jar stasjon.

Foto: Sigurd Gran

Bærumsbanen i 1920-årene ved den daværende endestasjonen på Haslum.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Arbeidere på verkstedet på Avløs.

Foto: Bærum bibliotek (1929-1930).

I 1930 ble banen forlenget som enkeltsporet bane til Kolsås; dobbeltsporet mellom Avløs og Valler kom i løpet av 1930-tallet og dobbelsporet mellom Valler og Kolsås stod ferdig i 1941. 1. oktober 1934 overtok AS Oslo Sporveier ¼ av aksjene, og selskapet skiftet navn til AS Bærumsbanen. Arne Foss var trafikksjef.

Banens endepunkt i Oslo sentrum var ved Athenæum (nåværende Wessels plass) fram til 1937, da det ble opprettet felles trafikk med Østensjøbanen, hvor trikken gikk direkte fra Kolsås til Oppsal, i ruten Kolsås–Jar–Skøyen–Østbanen–Etterstad–Oppsal.

I 1942 ble forbindelsen mellom Sørbyhaugen og Jar åpnet, og linjen fra Nationaltheatret stasjon til Kolsås stasjon ble kalt Kolsåsbanen. Fra 1937 drev selskapet også Østensjøbanen. AS Oslo Sporveier overtok alle aksjer i selskapet 1. oktober 1944, men selskapene fusjonerte ikke formelt før 1. juli 1971.

Foreningen Bærumsbanens Venner ble stiftet i 2003.

Litteratur

• Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. 3, ss. 137-140, Aker kommune, Oslo 1940. Digital versjon på Nettbiblioteket