Barnelaget Unge Nidaros
Barnelaget Unge Nidaros ble stiftet i Trondheim 28. september 1904 på forslag fra Paulus J. Tranaas, som også var en av medstifterne av hovedlaget; Nidaros Avholdslag. De tilgjengelige kilder sier ikke mye konkret om barnas aktiviteter, men vi får bra oversikt over de voksne i lagets styrende organ - foreløpig fram til 1940.
Bakgrunn
Da underfogd P. J. Tranaas fremmet ideen om å starte et barnelag under Nidaros Avholdslag skal han blant annet ha vektlagt viktigheten av å drive forebyggende arbeid, og til dette måtte det startes tidlig, slik at barna kunne stå rustet alt i konfirmasjonsalderen. Dessuten skal han også ha poengtert at en slik virksomhet også var i hovedlagets egeninteresse; idet virksomheten ville danne grunnlaget for nyrekruttering til hovedlaget.
Stiftelsen
På stiftelsesmøtet til «Unge Nidaros» den 28. september 1904 møtte det 30 barn; 19 gutter og 11 jenter.
Det første styret ble slik: Formann ble salmaker Ludvig J. Aune som fikk disse sammen med seg i bestyrelsen: fru Helseth, fru Kaasbøl, frøken Alfhild Forseth og bokholder I. Chr. Bach.
I de påfølgende år var det disse som sto for driften av barnelaget: Ekteparet Melseth, slakter Myhr, organist Forseth, blikkenslager Berntsen fru Elisabeth Laugen og fanejunker Børresund.
Fra de første år
Det finnes intet dokumentert materiale fra foreningens 10 første år, men man vet likevel; basert på muntlige overleveringer, at arbeidet besto i å la barna synge, snakke med dem, lese for dem og tale til dem, samt ikke minst: la dem leke. Særlig de minste måtte få røre på seg, og ved å la de litt større få være med de små i leken, ble dette en skole i det å ta ansvar for dem som er mindre og svakere enn en selv, kan vi lese i hovedlagets 50-årsberetning.
Perioden 1914-1919
Fotograf Anton Røske var styreformann i 1914-1915, og etter ham kom bokholder Ingebrigt Aasved, som fikk avløsning av Simon Petersen fra 1917.
På møtene i denne perioden ble det underholdt med musikk av Magnhild Petersen, underfogd Tranaas talte både ved fester og inntektsbringende arrangementer, Solveig Herstad sang mens Halfdan og Ragnhild Erstad samt Marie Lundal både leste og sang. Men også fru Husdal og frøken Herstad var med, dessuten nevnes Asbjørn, Margrethe og Astrid Sehm titt og ofte i denne perioden. Seinere kom også den musiserende Johanne Rønning på banen. Tora Rolseth finner vi omtalt som lesende.
Elisabeth Laugen, mangeårig engasjert styremedlem i barnelaget. Hun var også en av de drivende krefter innen Nidaros Avholdslags kvinneforening.
Kjøpmann Simon Petersen tok flere perioder som styreformann i barnelaget, erfaringen som leder hadde han jo også fra seks år som formann for Nidaros Avholdslag.
Gunhild Jacobsen. Dedikert avholdskvinne. Medlem av Nidaros Avholdslags sangkor og en drivende kraft i barnelagsarbeidet.
Magnhild Petersen, medlem av Nidaros Avholdslags orkester, underholdt også i barnelaget.
Bestyrer Ivar Thv. Thronæs var også blant de som brydde seg om barn og deres velferd.
Musikkløytnant Jon Aune, blant annet formann i barnelaget. Han var også den som stiftet Nidaros Avholdslags orkester..
Worm Aune fra Trondheim, styremedlem. Kornettist i Nidaros Avholdslags orkester, men også var med i styret for Ungdomslaget Andvake.
.jpg)
Lotteri og kurvfest
Flere interne, men også eksterne lotterier ble gjennomført, og i 1915 gikk det vesentligste av inntektene fra et slikt, litt større lotteri, til nødlidende barn i Belgia. Slike utlodninger fortsatte laget med, dels med tanke på lagets kasse, men svært ofte med tanke på dem som kunne trenge hjelp. I årene fra 1921 til 1929 gikk inntekten av utlodningene til å støtte humanitært arbeid i andre land.
En annen, men godt innarbeidet tradisjon i norsk organisasjonsliv; kurvfesten, ble også tatt i bruk, i sær i årene omkring 1918 og 1919.
Lagsavisa
I 1915 var det Magnus Lindberg som hadde ansvaret for lagsavisa, som noe seinere kom til å bære det talende navnet «Småprat». I 1916 overtok Torleif Rønning og Trygve Nielsen arbeidet med avisa. Tora Rolseth ble avis-ansvarlig i 1917 eller 1918.
Svingende oppslutning
Vi så at det ble 30 barn med da barnelaget ble stiftet. I perioden mellom 1914-1918 svingte dette tallet mellom 50 og 60 medlemmer.
Så; i 1919 må noe være skjedd, for stadig finner vi at medlemmene svikter. Flere ganger ble møtene avlyst på grunn av for lavt frammøte.
«Igjen går det oppad»
Det ble et avbrekk i et par år, før man starter på ny frisk i 1921. Simon Petersen var formann og fru Gunhild Jacobsen var styremedlem, men man fikk frøken Nathalie Kobro, som ikke var medlem av «Nidaros», til å være møteleder. Hun ga møtene en «ny giv»; åpnet hvert møte med en kort tale til barna. Det kunne dreie seg om avholdsspørsmål eller annet som var egnet til å oppmuntre barna til å ta del i arbeidet for «verdens gode makter». Ellers var ikke programmet vesentlig endret, det gikk på opplesning, sang, musikk og lek. Fru Jacobsen og Simon Petersen var stadig på møtene og deltok i alt. Bestyrer Thronæs var også ofte til stede. Dette var mennesker som brydde seg.
Blant de opptredende barn finner vi: Haakon Odd og Hanna Christiansen, Dagny og Inger Jacobsen, Erling og Svanhild Johnsen, Odd Strand, Birger Thronæs, og Astrid Aune. Blant de «små» kunne man se Alfhild og Julie Jacobsen, Kari Hoel, Tore Aasgaard, Dagrun Jacobsen, Sverre og Trygve Christiansen, den siste ennå så liten at han ble leiet inn i salen og Gunvor Strand.
-30-åra
I 1930 besto styret av fru Jacobsen, Simon Petersen, Anton Røske og Ivar Thv. Thronæs. Men 3. desember døde Simon Petersen, og barnelaget mistet dermed en av sine beste støtter. Året 1931 blir det til at fru Jacobsen, Røske og Thronæs arbeider alene med barna.
I 1932 ble Jon Aune formann. Sammen med seg fikk han fru Bergljot Uri, Marit Bach, Hanna Christiansen og Worm Aune. Jon Aune og fru Uri var også svært oppofrende mennesker, og var til stede så å si på hvert barnelagsmøte fra 1932 til 1938. I disse årene hadde laget en blomstringstid med opptil 100 medlemmer der inntil 90 møtte på møtene.
Det blir stiftet en syforening for de eldre jentene som blant annet sydde strikket og på andre måter produserte gjenstander til lotteriene. Dette laget fikk et eget styre av og blant barna, og de fikk også ansvaret med å lede møtene.
Gjennom hele 1930-tallet finner vi mange kjente avholdsfolk i styret for avholdsbarnelaget Unge Nidaros: Jon Aune, fru Ledsaak, fru Uri, Svanhild Johnsen, Gerd Christiansen, Aspaas, Birger Thronæs Aune, Borghild Myklebust, Brynhild Olufsen, Nelly Thorvaldsen, Arne Thronæs, Dagfin Pettersen, Konrad Hokstad, Johanne Zahl, Arnulf Qvam, fru Marit Høyem, frøken Irgens og frøken Bartnes.
1940-åra
Fra og med krigsutbruddet ble det full stans i barnelagsarbeidet. Lokalmangel og mørklegging samt andre forhold vanskeliggjorde organiseringen.
Hva skjedde fra 1945?
Det leites etter kilder som kan fortelle hva som skjedde med Unge Nidaros da Tyskland kapitulerte.
Kilde
- Aspaas, Jens: Nidaros Avholdslag 50 år 1894 24/2 1944, Trondheim U.Å. (1944)