Ludvig J. Aune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Salmaker Ludvig J. Aune

Ludvig Julius Aune (født i Trondheim 12. juni 1856, død samme sted 29. april 1906) var en salmaker som også ble ihuga avholdsmann med solid ankerfeste i Det Norske Totalavholdsselskap. Han var sønn av vognmann Anders Aune født 1825 i Orkdal og hustru Anna Johanna. Han vokste opp i Danielsveita. Men da han ble utlært salmaker ble det en del flytting rundt i Trondheim, før han til sist etablerte seg i Munkegata 42.

Oppvekst - familie og boforhold

Ludvig J. Aune ble født og døpt mens familien bodde i Repslagerveita. Dåpen fant sted i Nidarosdomen 27. juli 1856. Han vokste opp i Danielsveita 3 sammen med far Anders, den to år eldre søsteren Johanne Marie Petrine, født 12. januar 1854, den to år yngre Peter Andreas født 21. november 1858, den fire år yngre Karen Elisabeth, født 3. juni 1860, den seks år yngre Anders Bernhard, født 4. september 1862 og 9 år yngre Anna Johanna, født 16. mai 1865. Anna Johanna var selvsagt oppkalt etter sin mor som ser ut til å ha dødd i barsel. Faren gifta seg da med den knapt 25 år gamle Susanna Gjertine Gran 7. oktober 1866, og den 8. juli 1867 ble halvbroren Carl Hartvig født; han ble for øvrig konfirmert i Nidarosdomen den 16. april 1882.

Faren døde av «Brysttæring Pneumotheras» bare 42 ½ år gammel, den 10. mai 1869, altså da Ludvig var 13 år gammel.

Enkefru Susanna Gjertine Aune ble gift med gårdbruker Peder Kvam fra Strinda den 21. april 1873.

Av folketellingen i 1875 ser vi at dette ekteparet har avlet to barn, men da kan de se ut som at alle barna etter Anders var flyttet ut, unntatt Peter Andreas og Carl Hartvig

I den samme gården bodde også farfar og onkel som begge bar navnet Lars og to tjenestepiker fra henholdsvis Skogn og Trondheim. Mye tyder på at hele storfamilien bodde sammen, mens lærerfamilien Væthe med en pleiedatter og en sønn nok bodde i en annen leilighet.

I 1875 ser vi ellers at Ludvig var fadder på sin stemor og hennes nye manns andre barn Serine Berntine. Og to år seinere finner vi ham igjen som fadder, denne gang for ekteparet Hognes datter Gusta Johanne. De var nå nye leietakere i Danielsveita 3, antakelig bodde de da i samme leilighet som lærer Væthe hadde hatt.

Men vel så interessant er det å legge merke til at da, 27. januar 1878, var Ludvig titulert som «sadelmakerlærling».

18. mai 1879 var salmaker Ludvig Aune fadder for Thoralf Margido, sønn av salmaker Thomas Christian Møller og hustru Mathilde.

Egen familie

Ludvig ble gift med Ole Kallems pleiedatter Olava Ragnhilde Haagensdatter 16. november 1879 og paret bosatte seg i Danielsveita 3.

  • 20.mars 1880 ble de foreldre til sin førstefødte som ble døpt Arne Ragnvald Kallem Aune den 25. april 1880.
  • I november 1881, da parets andre barn, født 12. oktober 1881, Anna Marie ble døpt, bodde familien i Gløshougbakken.
  • 7. oktober 1883 var de flyttet til Nedre Singsaker, noe ministerialboken, som også sier at parets tredje barn; Haakon Andreas som ble født 30. august 1883, ble døpt da.
  • 9. mars 1888, mens de bodde i Jomfrugt. 7, ble Margit Helene Meeg født.
  • 3. juni 1891, da familien bodde i Nordre gate 28, ble Ragnhild Lucie født.
  • Da sønnen Halfdan Johannes ble født 19. september 1893 bodde familien i Munkegt. 42
  • 8. desember 1895 ble datteren Svanhild Elisabeth som var født 31. oktober 1895, døpt med faddere som alle var medlemmer av Nidaros Avholdslag: deriblant slakter Martin Lie og hans kone Sara, frøken Amalie Øwre – seinere også kjent som Amy og skredder Olai Arntsen.
  • 1. februar 1898 ble Oskar født, og heimedøpt.Han døde samme dag. Da bodde familien i Erling Skakkes gate 25.
  • 31. januar 1899 ble Erling Juell født, da bodde de i Munkegata.
  • Trygve Olaf ble født 18. juli 1901, mens familien fortsatt bodde i Munkegata.

Yrkeskarriere

Kildene oppgir at Ludvig Aune begynte tidlig i lære som salmaker. Han gikk gradene; som lærling, salmaker, salmakersvenn og siden mester. Men så kan de se ut som han gikk over til å bli snekker, for i folketellinger og ved et par barnedåper er han oppført som "snedker". Det har nok hatt sammenheng med hans utvidelse av sin næringsplattform. For i 1893, etter i flere år å ha drevet som ren salmaker i Nordre gate 28, ser vi at han ervervet Munkegata 42. Der etablerte han seg med både verksted og møbelforretning som han driftet til sin siste dag.

Vi finner og at han oppholdt seg et par år i Biri omkring 1885, men det opplyses ikke hva han hadde fore der.

Avholdsmannen

Aune ble medlem av Trondhjems Totalafholdsforening omkring 1880, og i 1894 ble også han med og stiftet Nidaros Avholdslag. Som vi har sett ble han gift med Ole Kallems pleiedatter, og de døpte da også sin førstefødte Arne Ragnvald Kallem Aune. Ludvig J. Aune ble medlem av det første styret i Nidaros Avholdslag sammen med menn som Adolf Hansen pastor Anders Halvorsen, bokholder Johan Petter Tønne, politibetjent Paulus Johannes Tranaas og kontorbetjent Marcus Ophaug som kasserer. Han ble lagets fjerde formann i 1899 og 1900. Aune store interesse var ellers korsang, og ved siden av sitt trofaste virke i hovedlaget nedla han et betydelig arbeid i Nidaros Avholdslags sangkor og i en kvartett som gikk under navnet «Nor».

Da Nidaros Avholdslags musikkforening rett som det var ble uten øvingslokaler, var det ofte salmaker Ludvig J. Aune som stilte sin bestestue til disposisjon for musikerne – som for øvrig også innbefattet sønnen Arne, som var musikkforeningens førstefiolinist. Det fortelles ellers at salmaker Aune og frues hyggelige hjem i Munkegata alltid sto gjestfritt åpent, både for sangkoret og musikkforeningen under husville perioder, og etter øvelsene ble sangere og musikere alltid traktert.

Men Aune engasjerte seg også i barnelagsarbeidet. Da barnelaget Unge Nidaros ble stiftet i 1904 var det salmaker Ludvig J. Aune som ble valgt til formann.

Slutning

Det ble en brå slutt for Ludvig Julius Aune. I likhet med sin far døde også han av det de den gang kalte «tæring» (tuberkulose) den 29. april 1906.

Kilder