Anders Halvorsen (1847–1901)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Anders Halvorsen (1847-1901)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Pastor A. Halvorsen
Foto: Ukjent. Fra Den norske Metodistkirkes Historie.

Anders Halvorsen (1847–1901), (født i Herre ved Porsgrunn 20. januar 1847, død 10. september 1901 i Bergen) var en pastor i metodistmenighetene i flere byer fra 1877 og til sin død. Blant hans store innsats i og blant avholdsbevegelsens mangefasetterte organer ser vi blant annet at han stiftet ikke mindre enn fire avholdslag i det som den gang het Trondhjems fylke av D.N.T.

Ung, vaklende metodist

12. oktober 1862 – ikke mer enn 13 år etter at metodismen kom til Norge, ble Anders konfirmert og ble samtidig det som betegnes som en personlig kristen. Metodistene, kom til Norge om lag 1849, og skal ha etablert seg i Porsgrunn ved inngangen til 1860-åra, men var antakelig virksomme i noen år før det ble noen størrelse på menigheten. Pastor M. Hansen, som 4. juli 1859 var blitt bemyndiget som lokalpredikant, holdt på den tiden møter i foreldreheimen og den 15 årige Halvorsen skal da ha «funnet fred med Gud» og levde en tid «lykkelig med sin Frelser». Imidlertid «tapte han denne naade» - og først da han var blitt 25 år kom han tilbake, med god hjelp fra pastor K. J. Wahlstrøm som da var i Skien, og 12. oktober 1873 ble han opptatt som medlem av metodistmenigheten i Porsgrunn.

Metodistpastor

I 1875 ble Halvorsen bemyndiget til formaner, og ved distriktskonferansen i Larvik to år seinere ble han bemyndiget til lokalpredikant.

  • Sitt første kall fikk han fra Kragerø allerede samme høst (1877). Som første reaksjon vegret han seg, men han kom til at dette var KALLET, og biskop Wiley fikk hyret ham inn, og han ble der i tre år.
  • Sitt neste kall fikk han fra Kongsberg, hvortil biskop Merrill forflyttet ham i august 1880.
  • I august 1881 ble han ordinert som diakon av biskop Peck med fortsatt tjenestested Kongsberg.
  • I juni 1883, på konferansen i Arendal ble han ordinert til Eldste av biskop R.S. Foster og ansatt for Hønefoss og Hadeland.
  • I 1884 ble han så forflyttet til Stavanger og Sandnes hvor han ble i tre år.
  • På konferansen i Porsgrunn i 1887 ble han igjen forflyttet, denne gang som pastor i Bergen menighet hvor han også virket i tre år.
  • I 1890 ble han så forflyttet til Trondheim, der han også ble eldste for Trondheim distrikt. Det ble fem års tjeneste i trønderhovedstaden for pastor Anders Halvorsen.
  • I 1895 reiste han til Kristiansund hvor han var pastor fram til i 1900/1901.
  • Sitt siste «embete» hadde han i Bergen hvor han døde 16. september 1901.

Avholdsagenten

Det kan med trygghet sies at pastor Halvorsen var avholdsmann hele sitt liv, da han som 15 års gutt på sin konfirmasjonsdag, 12. oktober 1862 ble en troende kristen og sluttet seg til metodistene.

Da han kom til Trondheim i 1890 sluttet han seg til stedets lokale D.N.T.-lag; Trondhjems og omegns totalafholdsforening. Og allerede samme år ble han foreningens nestformann, en posisjon han hadde til utgangen av 1892. Men han så nok snart at her var for mye konservatisme. Han ble da medlem nr. 1 og stifter av Nidaros Avholdslag, samt lagets første formann. Så kan man jo undre seg over at en metodistprest er den som stiller seg i bresjen for å bryte med «gammel-laget» i Trondheim. Men det skal ha blitt for klamt for de yngre å være med i dette laget lenger. De så det slik at også avholdsarbeidet måtte gå i takt med tiden. Vi kan derfor fastslå at Halvorsen slett ikke var noen «festbrems» i den negative betydning av frasen, han var framsynt og moderne.

Da Halvorsen ble valgt som første styreformann i Nidaros-laget fikk han disse med seg: Dampskipsekspeditør Adolf Hansen, bokholder Johan Petter Tønne, politibetjent Paulus Johannes Tranaas, salmaker Ludvig J. Aune og kontorbetjent Marcus Ophaug som kasserer.

I 10 måneder, fra sommeren 1899 til våren 1900 tok han permisjon fra stillingen som metodistenes pastor i Kristiansund og reiste som avholdstaler i «Trøndelag fylke» og stiftet da flere avholdslag, blant annet Mosletten avholdslag i Selbu den 29. mars 1900, Monsethjaarens avholdslag i Orkdal den 29. april 1900 og Vikhvervets avholdslag i Selbu den 16. august i 1900. Sannsynligvis kan listen over avholdslag han var med på å stifte økes med enda flere, for han reiste også i Møre og Romsdal i denne perioden.

Under Kristiansunds-perioden engasjerte han seg i Kristiansunds Totalavholdslag, og da samlagskampen også raste i Kristiansund på den tiden, ble han meget aktiv i denne, og hans innsats her blir regnet som den største årsak til samlagets fall.

Slutning

Anders Halvorsen er blitt omtalt som en helstøpt personlighet med en rettlinjet karakter og han ble betraktet som en av avholdssakens beste talsmenn i sin tid.

Pastor Halvorsen døde i Bergen 10. september 1901, men han ble begravet på familiens gravsted i Kristiansund.

«Han var en stø, virksom og forstandig broder; han var frimodig i sin optræden og stod altid trofast på kirkens side». Til hvilket kan tilføyes: Han etterlot et savn, og avholdsfolket var enige om at i ham hadde de mistet en «kjempe uten frykt og dadel».

Kilder

  • Aspaas, Jens: Nidaros Avholdslag 50 år: 1894 24/2 1944, Trondheim U.Å. (1944)
  • Christiansen, Haakon Odd, Arne Fjørtoft, Stein Fossgard, Per Fuglum og Jens Risdal: 125 år for Alles Vel: Det norske totalavholdsselskap 1859-1984, Oslo 1984
  • Jystad, O.: Trondhjems Totalafholdsforening 23de januar 1878-23de januar 1903, Trondhjem 1903.
  • Tilseth, O.: Trondhjems fylke av D. N. T. gjennem 50 år (1881-1931), Trondheim 1931
  • Torkildsen, Johan: Den norske Metodistkirkes Historie, Oslo 1926
  • Strømme av naade: En Prædikensamling med Billeder og Biografier, Kristiania 1909.
  • Anders Halvorsen i Historisk befolkningsregister.