Martin Lie

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Martin Lie

Ole Martin Lie (født og døpt i Inderøy kommune 23. mars 1856 med navnet Ole Martin Lie, død 7. september 1929 i Trondheim) kom til Trondheim like etter at han var konfirmert i 1871. Her begynte han i slakterfaget, og seinere startet sin egen forretning som slaktermester. Han organiserte slakterne i Trondheim og på nasjonalt nivå. Men vi kjenner ham også som en dedikert avholdsmann med godt rotfeste i Det Norske Totalavholdsselskap.

Familie

Vi kjenner ikke hans mors navn, men faren var innerst Ole Eriksen Lie. 12. oktober 1884 ble Ole Martin Lie viet til sin Sara Høiaas fra nedre Stjørdal født 1858, og hvis far var husmann Lorents Pedersen Høiaas. Vi finner at paret bodde i Øvre Baklandsgt. 60 i 1885 og at husfar da var ansatt som slakter hos firma Aas’ enke. I 1888 finner vi familien på samme bosted, men i 1890 bodde de i det som av Digitalarkivet er benevnt som «Erlingsk. g.», hvilket sannsynligvis skal være det samme som Erling Skakkes gate.

Ekteparets førstefødte ble Marius Sigvart (født 31. august 1885) og som seinere fulgte i sin fars fotspor. Han ble slakter og giftet seg med Ragnhild Oline Mihle (født 7. oktober 1884) den 20. januar 1912. Osvald Ludvig ble født 09. august 1888. Solveig Kaspara født 27. april 1890 giftet seg 1. juni 1912 med agent Axel Eugen Hagen fra Kristiania.

Ved den kommunale folketellingen i 1900 hadde (Ole) Martin Lie fått mesterbrev som slakter, og familien bodde da i Nedre Baklandet 50, men nå var ikke Osvald blant dem.

17. februar 1917 døde Sara Lie (født Høiaas).

Ved folketellingen i 1925 var altså Martin blitt enkemann, han bodde da i Øvre Bakklandet 60 sammen med tjenestepiken Mette Kristine Bjørnerås, som var født i Rissa i 1889.

Vi ser det er godt hold i det nekrologen sa om ham: «(…) sterkt prøvet både i medgang som motgang».

Avholdsmann

Martin Lie ble organisert avholdsmann i 1885 da han gikk inn i Trondhjems og omegns Totalafholdsforening. I 1887 og de to påfølgende årene, samt i 1894 finner vi ham som suppleant til styret. Etter hvert ble han lei av denne foreningens noe dogmatiske stil, og ble en blant de 40 som forlot og ville starte en ny avholdsforening, mer i pakt med tiden.

Med på stiftelsen av Nidaros Avholdslag

Han ble slik en av stifterne av Nidaros Avholdslag. Når de mest aktive i Nidarosforeningens første år blir nevnt stilles han på linje sammen med "dignitærene" pastor Anders Halvorsen, revisor Johan P. Tønne, underfogd Paulus Johannes Tranaas, malermester Petter J. Melseth og dampskipsekspeditør Adolf Hansen.

God mann å ha når det røynet på

I lagets 50-årsberetning heter det at han om medlem av gårdkomiteen i de år laget eide eget hus i Kongens gate 24 var «til uvurderlig nytte, praktisk anlagt som han var, med et sunt og nøkternt syn for realiteter og det daglige virkes krav og plikter». Det ble stilt store krav til dem som ledet laget i denne perioden, for det var slett ingen lett oppgave å holde driften av laget på samme høye nivå som før og samtidig forvalte den kostbare eiendommen (innkjøpt for 32.000 kroner i 1904). Martin Lie sammen med Tranaas, Simon Petersen og malermester Johan Jørgensen er de som gis størst ære for at de – trass i alt – klarte brasene så lenge som det sto på. Det levnes ingen tvil, hadde det ikke vært for menn som Martin Lie, måtte Nidaros-laget ha avhendet eiendommen langt tidligere enn hva tilfellet ble.

Han nedla kort og godt et stort og interessert arbeid for sitt avholdslag, og gjennom en årrekke ble han medlem av styret, hvorav fem år som formann. Man undres derfor ikke at han var en blant 13 æresmedlemmer av Nidaros Avholdslag per 1944.

Glad i ungdommen

Ungdomslaget Andvake hadde i ham en trofast og solid venn. Her tok han flere av sine store tak for avholdssaken.

Representativ

Nidaros Avholdslags virksomhet utad vis a vis myndigheter og offentligheten skjedde gjennom representasjon i Avholdsfolkets Fellesutvalg, der blant andre Martin Lie lenge satt som en av lagets representanter.

Lie representerte ofte laget på lands- og fylkesmøter. Han var i flere år medlem av Trondheim bystyre som avholdsfolkets representant. I 1901 var han også valgmann.

Slakteren

Da Martin kom til Trondheim var han 15 år gammel. 16 år gammel, i 1872 begynte han i slakterfaget. Det har ikke har lyktes å finne ut hvem han begynte hos, men året etter at han ble gift med Sara, i 1885 var han i arbeid som slakter hos firmaet Aas’ enke.

Organisatoren

Av nekrologen som sto på trykk i slakterne og pølsemakernes fagorgan skjønner vi snart at Martin Lie nøt stor tillit blant kollegene i Trondheim så vel som nasjonalt. Da slakterne sto for døren til å organisere seg i Trondhjems Slakter og Pølsemakerlaug, var det slakter Lie som tro til og fikk det i gang. Men Martin Lie hvilte ikke på noen som helst slags laurbær eller andre senger; det var også han som tok initiativet til å få i gang laugets egen kvinneforening. Dette mistenker vi at var en følge av de resultater han så at kvinneforeningen i hans kjære Nidaros Avholdslag hadde.

Og sannelig, da landsforeningen kom på trappene var han også med på å grunnlegge denne. Hans organisasjonstalent og vinnende vesen førte ham straks inn i styret for foreningen Norges mesterforening for slagtere og pølsemakere, som langt seinere ble til Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, og formannstida hans i denne foreningen varte fra 1920 til 1926.

9. september 1929 døde Martin Lie på Trondheim sykehus, 73 år gammel. Da forteller kirkeboka at han hadde bare en arving; bare et av barna hadde altså overlevd faren. Sannsynligheten taler for at det var Solveig Kaspara.

Det ble lagt ned en mengde vakre kranser i varierende størrelse fra blant andre Trondhjems Slakter- og Pølsemakerlaug, fra laugets Kvinneforening, fra det som den gang het Norges Mesterforening og Oslo Pølsemakerforening. Det kom også kranser fra firma Einar Andersen og O. M. Bjørnstad i Oslo, fra Kristiansunds Mesterforening i tillegg til de mange foreninger som deltok med sine floromvundete faner. (Ole)Martin Lie var en mann med mange interesser, hvorav avholdstanken var én, ja kanskje den sterkeste.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Martin_Lie&oldid=1643798»