Bayerøl
Bayerøl eller bare bayer er et undergjæra øl med en utprega maltsmak. Det har navn etter delstaten Bayern i Tyskland. Ølet er mørkere enn pilsner, men lysere og lettere enn eldre, overgjæra øltyper. Den holder normalt mellom 4 og 4,5 volumprosent alkohol.
Metoden for å lage ølet, kjent som «den bayerske metode», skal ha blitt funnet opp av munker i Bayern. Ved å la gjæringa foregå i kalde rom og ved å lagre ølet i kalde kjellere fikk man en helt ny type øl. Øl som er laget med slike metoder kalles med fellesbetegnelse for lagerøl, og i Storbritannia blir navnet lager gjerne brukt om alt undergjæra øl. I Norge ble lagerøl særlig knytta til et alkoholsvakt øl, også kjent som landsøl.
Det første norske bayerølet ble laget enten av Schreiners Bryggeri i Trondheim i 1840 eller av Schous Bryggeri i Christiania i 1843. Det ble raskt et «folke-øl», noe som holdt seg helt til andre verdenskrig. Helflaskene, kjent som «murere», var svært populære og hadde sitt tilnavn etter håndverkerne som gjerne tok en i matpausa. Motviljen mot alt som var tysk rett etter krigen førte til et oppsving for den tsjekkiske øltypen pilsner. Produksjonen av bayerøl fortsatte, i mindre skala enn tidligere, og i senere år har den fått et oppsving gjennom mikrobryggerier og større etterspørsel etter andre øltyper enn pilsner.
Litteratur
- Bayer (øl) på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Bayerøl i Store norske leksikon.