Bismer

Bismer er en vekttype som består av en arm som henger i en bøyle, med et lodd på den ene sida og en krok eller skål for det som skal veies på den andre. Vekttypen ga navn til målesystemet bismervekt.

Bismer i Norsk Folkemuseums samling. Den er av nordisk type, med bevegelig bøyle. Ikke datert, men siden den er laget i tre kan den være fra før 1700.
Foto: Anne-Lise Reinsfelt

Den nordiske bismervekta har et lodd som står fast i den ene enden, og en bøyle som kan flyttes inntil armen er i balanse i vannrett tilstand. Typisk var det 24 streker tilsvarende en mark hver (1 mark, flere merker kan henge sammen med disse merkene på vektarmen), og man leste av vekta ved å se hvilket merke bøylen var ved. Dette betyr at en bismer normalt ikke kunne måle mer enn 1 bismerpund, det vil si omkring 5.9 kg. Det er kjent større bismere, som noen på 128 merker på Østlandet og hele 144 merker på Vestlandet og nordafjells. Men normalt brukte man ved vekt på over 24 merker i stedet en kraftigere vekt, kalt punder.

Ellers i Europa brukte man gjerne romersk bismer. Her sitter bøylen fast, mens loddet kan skyves langs armen. Vekta leses av etter merker på samme måte som på nordiske bismere.

Fram til omkring 1700 var norske bismere gjerne laget i treverk. I 1698 kom en forordning som påbød at de skulle lages i jern, trolig fordi disse var vanskeligere å svindle med og i mindre grad ble usikre over tid. På en trebismer er det jo ikke urimelig at man sliter den ned mer når bøylen blir dratt fram og tilbake med vekt hengende i skåla. Det er nevnt i kilder at trebismere ble ødelagt for at påbudet skulle etterleves, og at eiere måtte betale bøter om de hadde brukt trebismere.

Kilder og litteratur