Brannvakten (Oslo)
Brannvakten i Karl Johans gate 11 i Oslo ble oppført 1854 til 1856 av ark. Christian H. Grosch som hovedkvarter for brannkorpset i Christiania. Det huser nå Oslo domkirkes sogneprestkontor, og regnes gjerne som en del av Kirkeristen.
.JPG)
Bygningen ble oppført i tilknytning til Basarene, og er som dem i upussa, rød tegl i nyromansk stil – Chr. H. Grosch var også arkitekten bak Basarene. Den var byens første brannstasjon; tidligere hadde man brukt mer eller mindre tilfeldige lokaler, og man hadde ikke hatt noen permanent bemanna stasjon. Det nyoppretta brannkorpset flytta inn i 1860-åra, og besto den gang av overbrannmesteren og 35 mann. Tårnet ble brukt til tørking av slanger. Som brannvakttårn var det for lavt, så man bruke i stedet tårnet i Oslo domkirke rett ved siden av. Der var det døgnbemanning helt fram til 1902. Brannvakten var Oslos hovedbrannstasjon til 1939, da Oslo hovedbrannstasjon på Arne Garborgs plass ble tatt i bruk.
Tidligere hadde det stått et gravkapell på eiendommen, det Leuchske-Collettske gravkapell. Dette hadde da man beslutta å oppføre Brannvakten blitt brukt av borgerbrannvesenet som sprøytehus en tid.
I underetasjen med inngang fra Karl Johans gate var det i mange år offentlig toalett, et av de siste kommunale toalettene i Oslo.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Eksterne lenker
- Brannvakten (Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no