Brettemesse
Brettemesse ble tidligere feira i Norge og på Island den 11. januar. Vi kjenner ikke til helgenen St. Brettiva eller Brictiva fra noen andre land, og alle opplysninger man hadde om henne har gått tapt.
Minnedagen er nevnt i den eldre Gulatingslagen, og den var avmerka på primstaven. Ifølge Ludvig Daae sto hennes helgenkult særlig sterkt i Trøndelag. Klosterkirka i Munkeby kloster ved Levanger var viet til henne. I dag er dette minnet gjennom at det katolske ungdomslaget i Levanger har navn etter St. Brettiva.
Det lille som er bevart av legenden om St. Brettiva minner om legenden om St. Sunniva, og dette har ført til at hun har blitt oppfatta som en irsk helgen. Samtidig er det slik at navnet like godt kan være en forvanskning av et angelsaksisk eller frankisk navn. Det er også foreslått at hun var identisk med St. Brigida av Irland, og at det en eller annen gang har oppstått en misforståelse - hun ville ikke være den eneste helgenen som oppsto på denne måten. Andre navneformer som har blitt brukt er britemesse, brokismesse og brykkemesse.
Av tradisjoner knytta til henne er det mest kjente at man denne dagen ikke skulle kjøre med hest og slede. Et sagn som er nedtegna i Telemark forteller om en mann som trossa dette, og det endte med at hesten brakk et bein, På Vestlandet drakk man denne dagen «snipprus» på restene av juleølet. Andre steder var det tradisjon for å brygge nytt øl denne dagen, og å holde et gjestebud kalt «pompegilde». Navnet 'brykkemesse' tyder på at noe skulle brekkes i stykker, men det er ikke kjent noen konkret tradisjon knytta til dette.
Litteratur og kilder
- Den hellige Brettiva, katolsk.no.