Ludvig Ludvigsen Daae
Ludvig Ludvigsen Daae (født 7. desember 1834 i Aremark, død 10. mars 1910 i Kristiania) var professor i historie ved Universitetet i Kristiania. Hans hovedfelt var dansketida, fra 1380 til 1814. Daae var politisk konservativ, og hadde en positiv oppfatning av Danmarks betydning for Norges utvikling. Dermed ble han stående i opposisjon til blant annet Johan Ernst Sars og Johan Sverdrup, som representerte en radikal og nasjonal orientering på dette feltet.
Familie og tidlige år
Ludvig Daae var sønn av personalkapellan Ludvig Daae (1806–1835) og Sara Jessine Louise Brock. Han var tremenning til juristen og politikeren Ludvig Daae og embets- og forretningsmannen Iver Munthe Daae, og halvonkel til den kontroversielle politikeren Bertram Dybwad Brochmann.
Hans far døde i 1835, bare 29 år gammel, før Ludvig hadde fylt ett år. Moren gifta seg på nytt med sokneprest Diderik Hegermann Brochmann, som tok familien med til Kvinesdal i 1841. De første skoleårene fikk Daae hjemmeundervisning av moren, og i 1844 begynte han på skole i Flekkefjord. I 1846 ble han så skrevet inn ved Christiania katedralskole, hvor han tok artium i 1852. Han begynte så på Universitetet i Kristiania, hvor han studerte klassisk filologi. I 1859 ble han cand.philol., og begynte å jobbe dels med undervisning og dels i arkiv. Gjennom arkivarbeidet fikk han anledning til å reise til København og andre steder i Danmark, og han hadde gjennom resten av sitt liv en nær tilknytning til nabolandet i sør.
Han gifta seg den 28. desember 1859 med lensmannsdatteren Joanna Sigvarda Koren (1835–1899).
Forskervirksomhet
Daae ble tilsatt ved Universitetet i Christiania som adjuktstipendiat i 1863. Den stillingen hadde han fram til 1869, da han ble universitetsbibliotekar. I 1876 gikk han så videre til et professorat i historie. Dette tok han over etter Oluf Rygh, som hadde gått over til et professorat i arkeologi. I perioden 1872 til 1880 var han samtidig historielærer ved Krigsskolen. Professoratet beholdt han til sin død i 1910. I 1875 fikk han oppført en villa, kalt «Villa Elvestrøm», i Madserud allé 3 på Frogner.
Som nyutdanna historiker kom Daae på slutten av 1850-åra inn i en krets kjent som «Det lærde Holland». Den besto av unge akademikere som ikke ønsket å følge det vanlige løpet for en embetskarriere, og inkluderte blant annet Henrik Ibsen. Navnet er henta fra Ludvig Holbergs Jacob von Tyboe, og det hevdes at det var Daae som foreslo dette navnet. I 1860-åra hadde medlemmene begynt å etablere seg, og kretsen ble gradvis mer konservativt orientert. De ble stående i skarp motsetning til Bjørnstjerne Bjørnson. Da Bjørnson i 1870 sto til gjenvalg som formann i Studentersamfundet engasjerte Daae seg for å hindre gjenvalg, blant annet ved å skrive en anonym pamflett med brodd mot Bjørnson.
I 1860-åra ble Daae en av forskerne som la forutsetningene for senere forskning på og forståelse av dansketida. Fra 1867 ble gruppa av historikere som jobba med feltet delt. På den ene siden sto Daae, Michael Birkeland og T.H. Aschehoug, og på den andre Johan Ernst Sars. Sistnevnte tolka dansketida i et nasjonalt perspektiv, noe Daae anså for å være en falsk patriotisk oppfatning. Selv så Daae på dansketida som en vekstperiode som hadde vært positivt fra Norge. Landet hadde tatt skrittet fra middelalderen inn i en ny tid, med en reformert kirke, nye sentralinstitusjoner og samfunnsklasser og nye næringsveier. Han satte blant annet Christian IV høyt, og bidro i 1880 til å få reist en statue av kongen på Stortorvet i Christiania. Han mente generelt at det danske regimet, og da spesielt oldenburgerne, hadde en stor del av æren for Norges utvikling.
Gjennom sin akademiske karriere hadde han en stor produksjon av avhandlinger, populærvitenskapelige skrifter og avisartikler. Han holdt seg til mindre skrifter, og ga aldri ut noe større verk. I 1867 underskrev han riktignok en kontrakt om å videreføre C.F. Allens verk De nordiske Rigers Historie 1497–1536, men dette ble han aldri ferdig med. Kong Christiern den Førstes norske Historie 1448–1458, en avhandling fra 1879, regnes gjerne som et av hans viktigste arbeider. Det er også svært karakteristisk for ham som historikere, med detaljrikdom og personbeskrivelser som en viktig del av innholdet. Han var opptatt av å ikke bare beskrive det som hadde skjedd, og tok også for seg mulighetene som aldri ble til noe. I avhandlingen om Christian I er et av hans sentrale poeng at Sverige kunne ha fått kontroll over Norge på slutten av 1400-tallet, noe han presenterer gjennom kontrafaktisk historieskriving. Han hadde videre en sterk vektlegging av de materielle betingelsene som begrenser menneskets valgfrihet. Dette hang sammen med hans kritikk av venstrenasjonalismen; blant annet kritiserte han Sars' forsikringer om at den norske nasjonen aldri ville dø ved å vise til hvor nær undergangen Norge hadde vært før opprettelsen av dobbeltmonarkiet i 1536.
I 1869 var Daae medstifter av Den norske historiske forening og Historisk Tidsskrift. Han satt i styret til sin død, og bidro selv med en rekke artikler til tidsskriftet.
Ved siden av historieforskningen skrev han fra 1868 til 1904 i Morgenbladet. Han hadde en skarp tone mot sine motstandere. Kretsen rundt Morgenbladet og dets redaktør Christian Friele var dominerende i politikken i hovedstaden i 1870-åra. I det neste tiåret var Daae også en del av kretsen omkring Carl August Gulbranson i Novemberforeningen. Han tilhørte også en miljø som gikk inn for å gjøre om Lagtinget til et overhus for embetsstanden, noe som skulle sikre embetsmennenes politiske hegemoni. Han var i 1884 med på å stifte Aker Grundlovsforening, og ble dens første formann. Daae holdt også flere taler på Høyres folkemøter.
Gjennom studiet av klassisk filologi hadde han fått en dyp forkjærlighet for latin, og han var i stand til å holde taler på latin på sparket. Han var også svært glad i Ludvig Holbergs verker og for den dansk-norske humanistiske tradisjonen.
Til tross for sin skarpe tone mot andre var Daae også godt likt, noe blant annet mange vitnemål i andre memoarer forteller om. Han ble sagt å ha hatt en evne til å vekke varme følelser. Daae var også genuint opptatt av mennesker; han forklarte en gang at mens andre reiste til høyfjellet holdt han seg i dalene hvor menneskene bodde.
Daae ble medlem av Videnskabs-Selskabet (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) i 1864, og av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1871. Han var også medlem av flere historiske selskap i andre land. I 1879 ble han æresdoktor ved Universitetet i København i forbindelse med institusjonens 400-årsjubileum. Han ble ridder av St. Olavs Orden i 1890 og kommandør i 2. klasse i 1905. Han mottok også den svenske Nordsjärneorden og den danske Dannebrogordenen.
Kilder
- Ludvig Ludvigsen Daae i Norsk biografisk leksikon
- Ludvig Daae på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Om og av Ludvig Daae i Bibsys / oria.no
- Ludvig Daae i Historisk befolkningsregister
- Carl August Gulbranson på Wikipedia