Ernst Sars
Johan Ernst Welhaven Sars (født 11. oktober 1835 på Kinn, død 27. januar 1917) var historiker og professor fra 1874, gjerne regnet som en av de fremste i historikergenerasjonen som kom etter Rudolf Keyser og Peter Andreas Munch.
Familie
Ernst Sars var sønn av prest og zoologi-professor Michael Sars (1805–1869) og Maren Cathrine Welhaven Sars (1811–1898), som var søster av dikteren Johan Sebastian Welhaven (1807–1873).
Han var bror av havforskeren og zoologen Georg Ossian Sars (1837-1927), sangeren Eva Nansen (1858-1907), som var gift med Fridtjof Nansen (1869-1930), og Marie Cathrine («Mally») Sars (1850-1929), som var gift med komponisten og sangeren Thorvald Lammers (1841-1922). Ernst Sars forble ugift.
Liv og virke
Ernst Sars var født på Kinn, der faren var sogneprest, men vokste opp på Manger i nåværende Radøy kommune i Nordhordland, der faren virket fra 1839. Han begynte i 1849 ved Bergen katedralskole hvor han gikk til 1853, da han reiste til Christiania for å ta examen arium og bli student. Resten av familien kom etter til hovedstaden i 1854, da faren fikk et ekstraordinært professorat i biologi.
Etter andreeksamen i 1855 begynte Sars å studere medisin, men gikk etter hvert over til historiefaget.
I 1858 begynte Sars på sitt første betydelige arbeid, avhandlingen Norge under Foreningen med Danmark, som kom i fire deler, den siste i 1865. Dette var den første omfattende fremstillingen av norsk historie i unionstiden med Danmark.
Mellom 1860 og 1874 var Ernst Sars ansatt som assistent i Riksarkivet, og fra 1870 var han også universitetsstipendiat. I 1874 fikk han et ekstraordinært professorat i historie ved universitetet i Kristiania.
Som Sars’ hovedverk som historiker regnes gjerne Udsigt over den norske Historie, som kom i fire bind mellom 1873 og 1891.
Fra 1879 ble Sars engasjert i den politiske striden på Venstres side, sammen med Bjørnstjerne Bjørnson, som han hadde kjent siden tidlig i studenttiden. Som del av venstreagitasjonen var Sars en kontroversiell historiker gjennom 1880- og 1890-årene, han så oppløsning av unionen som den eneste virkelige løsning på striden med Sverige. Etter 1905 ble han imidlertid oppfattet som en nasjonalt samlende person.
Sars var innehaver av Storkorset av St. Olavs Orden.
Bosteder
Sars forble ugift, og det meste av sitt voksne liv bodde han og broren Georg Ossian (som også var ugift) sammen med moren, fram til hun døde. Mellom 1883 og 1894 bodde de på løkka Solheim i Kristiania, nåværende adresse Nobels gate 33 (den gang Frogner gade 21, gata skiftet navn og nummerering i 1901). Også søstrene Eva og Johanne bodde på Solheim.
Etter morens død flyttet brødrene til søsteren og svogeren Mally og Thorvald Lammers i villaen Fagerheim på Bestum i Ullern i Aker herred. Her er brødrene oppført ved folketellingene både i 1900 og 1910.
Ettermæle
I en redaksjonell nekrolog i Aftenpostens aftennummer 27. januar 1917 ble Ernst Sars omtalt slik (utdrag):
| Det var ikke kildeforskningerne og de tusen smaa detaljtegningene som interesserede Sars, han var den historiske ræsonnør, han vilde vise sit folk, at der var intet tilfældig i dets liv, men sammenhæng fra først til sidst. ... Sars var heller ikke den, der ønskede at sidde i klosterfred og skrive historie, han var en kampglad mand. | ||
I en minnetale over Ernst Sars i Stortinget 30. januar 1917 uttalte stortingspresident Mowinckel blant annet, gjengitt i Aftenpostens aftenutgave samme dag:
| Ingen har som han gjennem et langt livs arbeide bygget op i vort folk den selvfølelsens glæde og stolthed, som danner rygmarven i en fri nations bevisthed om retten til at leve et selvstændig liv. Han viste os, at det historiens hus, det norske folk boede og byggede i, ikke bare var gammelt, men ogsaa laget af godt tømmer. | ||
Ved Florøs 100-årsjubileum i 1960 ble det avduket en dobbelbyste av Ernst Sars og G. O. Sars, som nå står i parken ved Flora samfunnshus.
Ernst Sars er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo sammen med foreldrene og broren Georg Ossian. Han ble gravlagt på Statens bekostning.
Kilder og referanser
- Aftenpostens aftennummer 27. januar 1917: redaksjonell nekrolog over Ernst Sars.
- Aftenpostens aftennummer 30. januar 1917: omtale av stortingspresident Mowinckels minnetale over Sars i Stortinget samme dag.
- Narve Fulsås om Ernst Sars i Norsk biografisk leksikon
- Hvem er Hvem 1912 om Ernst Sars
- Ernst Sars i Historisk befolkningsregister.
- Folketellingen for Kristiania 1885
- Folketellingen for Aker 1900
- Folketellingen for Aker 1910