Bruk og plasser i Næroset
Denne artikkelen handler om bruk og plasser i Næroset, Ringsaker. 15. september 2010 var Reidunn Ødegaard naturlos på Fagernes og Åsen Helselags «bli-kjent-tur» i Næroset. Området ligger i Ringsfjerdingen. Under turen ble det tatt bilder av plasser og bruk langs ruten, men også av veivalg, tjern, grunnmursrester, utsikt over innmark og utmark og andre ting verd å merke seg på veien. Opplysninger fra gammel tid om de enkelte «brug og pladse» er hentet fra Digitalarkivet, Arkivverkets tilbud av digitaliserte, søkbare kilder. Reidunn Ødegaard skriver: «Stor takk til vedkommende som gjorde meg oppmerksom på dette skattkammeret med lokalhistorisk kildemateriale; og som også bidro med faktiske opplysninger jeg har hatt stor glede av, først og fremst under denne vandringen, men også ved senere anledninger.»
Lendet er preget av større og mindre berg, noe som navnetilfanget i området bærer preg av. Vi finner Vardeberg, Lilleberget, Brattberg og Amlisberget. «Fjellformasjonene oppsto på overgangen mellom Silur og Devon (ca. 400 millioner år siden). Fjellagene som opprinnelig lå flatt som havbunnlag, ble foldet sammen og reist på høykant.» (Ringsakboka 1: Opphavet.) Det gir de karakteristiske bergene med farbar skråning opp fra nordsiden og bratte, steile stup vendt sydover. Jordsmonnet er steinet morenejord fra siste istid, da klimaet endret seg og breen trakk seg nordover. Store flyttblokker ligger spredt utover i landskapet. Terrenget er variert og egner seg utmerket som turområde både sommer og vinter.
Sagmoringen gnr 335 bnr 26 (kalt Jytlerstuggua)
Første stedet en kommer til når en går den gamle gårdsveien fra Nærvang i Næroset, mot Monslykkja, er Jytlerstuggua (gjørtlerstua). Ingen jordvei, bare ei lita stuggu og to små uthus. Men en grisbinge med en slaktegris i uthuset, og en liten potetåker bak stuggua til berging for folk og dyr, har det nok vært å finne her som de fleste andre plasser i Næroset fra gammelt av.
«Sagmoringen, bortforpaktet tomt under Sagmoen, gnr 335 bnr 1» står det å lese i folketellinga fra 1900.
«HF (=husfar): Mathias Kristiansen, f. 1848. Blikkenslager for egen regning. HM (=husmor): Pernille Pedersdatter, f. 1845.»
Så er det altså blikkenslager Kristiansen som er opprinnelsen til navnet Jytlerstuggua (= gjørtlerens stue) på folkemunne. Gjørtler betyr egentlig metallstøper, men folk flest skilte vel ikke så nøye på begrepene.
Magne og Lena Steinbakken er vel de som har bodd lengst i Jytlerstuggua i nyere tid. Iver Løkken ble også nevnt av deltakerne på vandringen.
Lilleberget gnr 329 bnr 1 (kalt Veltberget)
Opplysninger fra Panteregisteret:
- 1835: Skjøde til John Johnsen for 55 Spd 48 skilling.
- 1835: Contract, thl. 4. Novbr. 1835, imellem forsk. Gaardbrugere i Ringsfjerdingen og de
i Vahlaasen beliggende Nybyggerpladse, hvor i blant Lilleberget, ang. aarlig Afgift af
en for Rings- eller Ulven Sameie indtagen Strækning.
- 1836: Føderaads Forskrivelse til Mari Pedersdatter 10 Spd aarlig.
- 1844: Skjøde til Søren Johnsen Høibye for 200 Spd.
Nyere tid:
Kjøpmann Aksel Harby (forfatterens bestefar) fikk eiendommen Lilleberget (=Veltberget) med i handelen da han kjøpte Fagernes landhandel av tidligere eier Christian Fossen. Fjøs og låve lå på butikktomta, som var bygslet under Sagen, gnr 267 bnr 1. Fossen hadde ”slått under seg” flere eiendommer pga kundegjeld. Bestefar kunne velge blant flere eiendommer. Han valgte Lilleberget. Husene var for lengst revet, med unntak av ei løe, antakelig av nyere dato. Våningshuset lå på oversida av veien til Monslykkja. Tufta kan lokaliseres fordi det fremdeles finnes murrester og ei grop der matkjelleren var.
Veien til Jyttlerstuggua. Brønnshus til venstre.
Nyveien forbi Veltberget til Monslykkja.
Hustuft lokalisert bortenfor plankestabelen bak bilen.
Hustuft etter våningshuset i Veltberget. Mursrester.
Monsløkken gnr 329 bnr 2 (kalt Monslykkja)
- 1857: Monsløkken frasolgt Lilleberget 15/9 1857 for 9 Skilling. (Opplysninger fra Panteregisteret.)
- 1908: Eier: A. Jensen Svenskerud. (Opplysning fra Bruksberettigede i Ringsaker allmenning.)
- 1960: Oskar Lilleengen (fra Åsmarka), registrert som eier i senere liste over bruksberettigede; gift med Margit Monsløkken. Etter å ha flyttet til Monslykkja, ble Oskar ofte kalt Oskar Monsen, noe han likte dårlig.
Margit hadde en eldre bror, Arne. Han ble boende i huset i eget ”kammers”. Arne var bl. a. omvandrende herrefrisør. Oskar spilte fele og var med i en trio, fele og trekkspill, pluss en som sang. Alle var skogsarbeidere og øvde i koiene når arbeidsdagen var over. De spøkte med at vokalisten var så stygg at de måtte gjemme ham bak et skjermbrett når de opptrådte. Han telte ikke med i betegnelsen ”trio” fordi ingen så ham på scenen, ble det sagt!! Oskar arbeidet en tid på sagbruket på Buvika. Kjent for å være snarsint. Oskar hadde moped som han fartet rundt med. Margit stelte hjemme – var nesten aldri ute av Næroset. Margit sto for fjøsstellet. En gang hun var så syk at hun ikke greide å komme seg ut av senga, bar Oskar henne ut i fjøset så hun fikk melket kuene som sto melkesprengte. Fjøsstell var kvinnfolkarbeid! Til sist måtte lege tilkalles. Legen ble harm da han fikk høre om melkinga, og kalte Oskar en koneplager. Da ble Oskar sint: ”Je bar a da utti der!! Hu gikk itte!!” Oskar var kjent for å være svært påholden hva penger angikk. Da han bygde seg nytt bolighus i utkanten av bruket, hadde han hjelp av mange lokale unggutter. Han insisterte ofte på å betale for arbeidet. I et tilfelle hadde en av guttene svart at, ok, 10 kr for den dagen kunne han da ta i mot. Han fikk 10-kroningen, men ble aldri mer spurt om å være med på bygget.
Da Oskar fikk fraskilt tomt og flyttet inn i nytt hus, overtok Tor Danielsberg bruket. Han har bygget nytt våningshus og garasje, men bor ikke der fast; bare i jakttida og noen overnattinger ellers.
Lillebergshagen, gnr 329 bnr 3.
- 1857: Lillebergshagen frasolgt Lilleberget 15/9 1857 for 9 Skilling. (Panteregisteret.)
- 1960: Ole Skaug (byggmester) registrert som eier i Bruksberettigede, 1960. De hadde 10 barn: 7 gutter og 3 jenter. Alle guttene unntatt en, ble snekkere av yrke.
Siste eier i Skaugfamilien: Johs Skaug (snekker/faglærer), gift med Eva (brukskunstner, porselensmaling).
Bruket er solgt til en hollandsk familie for et par år siden.
Monslykkja. Nyere, stort uthus. (Nytt bolighus utenfor bildet til venstre.)
Sørhaugen, gammel plass; senere tillagt Lillebergshagen.
Kote på bjørkelegg. Ikke ta den! La den bli større!
All piggsopp er spiselig. Denne var god!
Kindsbekken Vestre, gnr 339 bnr 1
Panteregisteret, Pladse i Ringsfjerdingen: Kinsbækken: Lnr (=løpenr.) 340, Mnr (=matrikkelnr.) 275
1835: Skjøde til Ole Andersen og Lars Svendsen for 37 Spd.
1835: Contract, thl. 4. Novbr. 1835, imellem forsk. Gaardbrugere i Ringsfjerdingen og de i Vahlaasen beliggende Nybyggerpladse, ang. aarlig Afgift af en for Rings- eller Ulven Sameie indtagen Strækning.
1851: Skjøde til Elie Abrahamsdatter på ½ Kinsbækken for 50 Spd.
1855: Skjøde til Ole Pedersen på ½ Kinsbækken for 80 Spd.
1872: Contract hvorefter Ole Pedersen aftager en Grushaug til Veivæsenet for 5 Spd.
1887: Kjøbekontrakt til Christian Nilsmoen og Lars Olsen for 1100 Kr.
1891: Auctionsskjøde til Andreas Larsen Stolpestad for ½ Kindsbækken (Elie Abrahamsdatters del) for 40 Spd. (Tilslaget ved Auction tilbake i 1870.)
Folketellinga 1900:
- 1900: Kristian Mikkelsen og Gønner Pedersdatter
- 1960: Registrert eier i Bruksberettigede: Erling (Rambo?)
Dr. Rambo overtok stedet og brukte det som fritidsbolig. Hans sønn, Sturla Rambo, eier nå stedet. Fritidsbolig. Jordveien leies ut til hestebeite. Eiendommen har en god del skog.
Stien fra Monslykkja møter skiløypetraseen.
Åpen hytte i skogen. Tilhører Fagernes skole.
Pen kulp i Kinnsbekk-bekken ved Fløtlivegen.
Uthuset i Kindsbekken Vestre.
Kindsbekken Østre, gnr 339 bnr 2
Panteregisteret, Pladse i Ringsfjerdingen:
- 1855: Skjøde til Ole Pedersen på ½ Kinsbækken for 80 Spd. (Se Kindsbekken Vestre.)
Bruksberettigede 1960: Registrert eier: Kåre Kjeldsmoen.
Kåre Kjeldsmoen var gift med Else, yngste jenta i Kindsbekken. Else lever fremdeles. Bor på sykehjem i Moelv (2010). Kindsbekken Østre er solgt ut av familien (ca 2009?). Elses søster, Magna, arbeidet en tid som innejente på storgarden Herberg. Der traff hun Asbjørn Kristiansen, som hadde post som gardskar samme sted. De giftet seg og slo seg ned i et mindre hus i utkanten av tunet på Kindsbekken. Dette huset sto opprinnelig på garden Langgård Midtre, men ble tatt ned da jorda i Langgård Midtre ble lagt inn under Langgård Øvre. Huset ble satt opp igjen i Kindsbekken og først brukt som kårbolig. Magna var sydame, Asbjørn yrkessjåfør og sanger. De hadde ingen barn. Magna på sykehjemmet nå (2010). Huset overdradd til en grandnevø, som bruker huset som feriested.
En betraktning: ”Kinde” betyr vel ”Tjernet”, skulle jeg tro. Gården Kinde tok navn etter tjernet, som grenser til gården. Så ble tjernet hetende Kindtjernet (ny skrivemåte iflg. Statens kartverk: Kinntjernet). Ut fra tjernet renner Kindsbekken (Kinnsbekken). Bruket Kindsbekken tok navn etter bekken, som renner gjennom eiendommen. Så ble bekken hetende Kinnsbekkbekken.
Sveum, gnr 366 bnr 4
Folketelling 1910 for Ringsaker herred:
På tellingstidspunktet bodde det 4 personer i Sveum, alle med fødested Ringsaker:
- Anton Hansen (f. 1873) Gaardbruker og selveier.
- Hustru Tonette Johannesdatter (f. 1863) Gaardmandskone
- Johannes Antonsen (f. 1898) sønn
- Emma Teodorsdatter, 2 år (f. 1908) Forsørges av fattigvæsenet
Norske gardsbruk (1943):
Eier: Johs P Sveum (f. 1888), gift med Gunda Rustadbakken.
Sagmoen gnr 335 bnr 1
Folketelling 1910 for Ringsaker herred:
På tellingstidspunktet bodde det 12 personer på Sagmoen: 2 foreldre, 8 barn og 2 helt eller delvis «forsørget av fattigvæsenet».
- Tor Torsen (f. 1864), fødested: Nordre Fron. Gaardbruger og selveier.
- Hustru Marie Tollefsdatter (f. 1870), fødested Ringsaker. Gaardmandskone.
- Barn: Torvald (f. 1893), Torleiv (f. 1896), Klara (f. 1898), Tora (f. 1900), Kristian (f. 1902), Syver (f. 1905), Magnhild (f. 1907), Signe (f. 1910).
- Matias Kristiansen (f. 1834) Dagarbeider, vedhugging Forsørges delvis av fattigvæsenet.
- Pernille Pedersdatter (f. 1854) Forsørges av fattigvæsenet.
Nyere tid:
Jordvegen solgt som tilleggsjord til Sveum, som siden ble solgt som tilleggsjord til Afset. Husa fradelt med snau tomt og solgt til Albert Lerbakken.
Nåværende eier, Rolf Lerbakken, har fått utvidet tomta på to sider sommeren 2011.
Haugli gnr 335 bnr 5 (kalt Ringen)
Panteregisteret, Pladse i Ringsfjerdingen. (Scannet protokoll vedlagt, se bilde under.)
- 1923: Ved skylddelingsforretning avh 7/7, thl 3/8 1923 blir d.a. fraskilt gnr 335. 1 Sagmoen og gitt en skyld av 4 øre. Utgået fra gnr 335. 1 Sagmoen p. 188.
- 1923: Skjøte av 10/8, thl 3/9 1923, fra Nils Chr. Oftedahl til Ole O. Skar på d.d. for Kr. 500,00
Deretter i alt fem anførseler datert 3/11 1926, 3/2 1927, 4/4 1927, 1/11 1927, 15/12 1930.
- 1923: Overenskomst av 17/4, tinglyst 2/5 1932, mellom Ringsaker kommune v/Jørgen Hauger som formann i byggekomiteen ved Fagernes skole og Ole Skar angående vannpostkjeller og vannledning til Fagernes skole. Ringsaker komm. betaler i erstatning Kr. 150,00 en gang for alle.
- 1939: Skjøte dbf og gr bf 31/1 1939, nr. 306, fra Ole O. Skar til Kjell Fremstad på d a for Kr. 1000,00.
- 1939: Obl. av 19/6 dbf 28/6 nr. 1546 - gr bf 5/7 1939 fra Kjell Fremstad til Småbruk- og Boligbanken for Kr. 4500,00. [Lensmann Halvorsen samtykket. (Hjelpebok)]
Forkortelser: avh=avholdt; thl=tinglyst; d.a.=dette anno (år); p. 188=side 188 (i Panteboka); d.d.=denne dato; dbf og gr bf=dagbokført og grunnbokført; d.a.=(vanligvis: dette år), her: dette areal,
Huset innflytningsklart julen 1939. Sju år senere flytter familien Fremstad til Vindingstad skole, Vardal (senere Gjøvik).
1947-1977: Hus og hage bortleid, først til Hallstein Tangen, så til Erling Bye og deretter til Mortmann og Thorvaldsen som begge var ansatt i Ringsaker allmennings virksomhet i Buvika.
1977: Kjell og Astrid Fremstad flytter tilbake til Næroset etter 21 år i lærerbolig ved Vindingstad skole.
1992: Reidunn Ødegaard overtar Haugli fra 1. jan. 1992 i arveoppgjør etter moren Astrid Fremstad, datter av kjøpmann Aksel Harby d.e. i Næroset.
Panteregisteret: Haugli. Adkomster og Hæftelser.
Haugli. Dagfinn Fremstad (f.1937), Reidunn (f. 1940).
Haugli (Ringen/ Fremstad-villa'n). Norrøna-Fly, 1978.
Haugli. Reidunn, vedhogst på røysa, våren 1991.
Smedby gnr 331 bnr 1 fnr 2
Plassen Smedby er festetomt nr 2 under bruket Korsveien. Smedby har postadresse Vardåsvegen 34, 2364 Næroset.
Smeden Martin(?) Mikkelsen (f. 1893) ble gift med en av døtrene i Korsveien. De fikk tomt av hennes foreldre og bygget seg hus der. Slik gikk det til at smeden i Næroset kom til å bo i Smedby. Men smia sto ved Nærvang forsamlingslokale, der den gamle veien tar av til Jytlerstuggua.
Det ble funnet mye kull etter smia da tomta for huset som står der nå, skulle graves ut.
Ingar Elvelund, som eier Korsveien (2011), er bortfester av Smedby.
(Magnus Tajet, Brumunddal, er barnebarn av smeden Mikkelsen.)
Kart: Korsveien 331/1
Korsveien m/festetomter.
Smedby 331/1/2
Smedby, Vardåsvn. 34
Slettum gnr 326 bnr 4 (kalt Dahlsenga)
Folketelling 1910 for Ringsaker herred
På tellingstidspunktet bodde det 7 personer i «Sletum», alle født i Ringsaker.
- Ole Johannessen, hf (=husfar) (f. 1883) Inderst Skomaker for egen regning.
- Hustru Lina Pedersdatter (f. 1873)
- Johannes Olsen, sønn (f. 1906), Ellen Olsdatter, datter (f. 1908), Kristian Olsen, sønn (f. 1910)
- Emma Iversdatter, 14 år (f. 1896) fl ug Forsørges av husfaren nr 1
- Palma Matiasdatter, 8 år (f. 1902) fl ug Forsørges av husfaren nr 1
Opplysning fra Bruksberettigede:
- 1980: Kristian Berget, bruker
Korsveien, gnr 331 bnr 1
Panteregisteret, Pladse i Ringsfjerdingen: Korsveien: Lnr 337 Mnr 272
1835: Skjøde til Lars Johansen. Føderaad forbeholdes Enken Lisbet Olsdatter.
1835: Contract, thl. 4. Novbr. 1835, imellem forsk. Gaardbrugere i Ringsfjerdingen og de i Vahlaasen beliggende Nybyggerpladse, ang. aarlig Afgift af en for Rings- eller Ulven Sameie indtagen Strækning.
1856: Skjøde til Haagen Larsen for 100 Spd.
1894: Skjøde til Anton Haagensen 700 kr og et Føderaad til aarlig Værdi 66 kr.
1894: Føderaadskontrakt til Haagen Larsen og Lisbeth Korsveien.
Folketelling 1910 for Ringsaker herred:
Anton Håkensen (f. 1862) Gårdbruger og selveier. Hustømmermand for egen regning. Hustru Tonnette Jørgensdatter (f. 1864) Sysselsat med husgjerning. Hjemmeboende barn: Hans (f. 1891), Netta (f. 1892), Ludvig (f. 1893), Jørgen (f. 1894), Albert (f. 1899).
Bruksberettigede, 1960: Registrert eier: Trygve Korsveien.
Trygve Korsveiens datter ble gift med nåværende eier (2011): Ingar Elvelund. Odelsgutten Stein Ivan Elvelund driver firmaet "Elvelund skogpleie".
Dahl Nedre, gnr 326 bnr 3
Panteregisteret, Pladse i Ringsfjerdingen: Dahl, nedre, Lnr 87 Nyt Mnr 264:
1803: Contract til Enke Marthe Larsdatter om aarlig Føderaad.
1835: Skjøde til Ole Johansen og Nils Monsen: 40 Spd.
1835: Contract, thl. 4. Novbr. 1835, imellem forsk. Gaardbrugere i Ringsfjerdingen og de i Vahlaasen beliggende Nybyggerpladse, ang. aarlig Afgift af en for Rings- eller Ulven Sameie indtagen Strækning.
1840: Skjøde til Johannes Olsen paa ⅔ av nedre Dahl for 200 Spd.
1843. Skjøde til Johannes Olsen paa ⅓ av nedre Dahl for 40 Spd. Mod at forsørge selgeren til hans død.
Nyere tid:
Pål Bratberg solgte til Kjell Jevne, som er eier nå (2010).
Dahl Øvre, gnr 326 bnr 1
Panteregisteret, Pladse i Ringsfjerdingen: Dahl Øvre: Lnr 86 Mnr 264
- 1790: Bygsel Anddel fra Bygsel Anddel fra Fogden Widerøe til Lars Olsen.
- 1803: Aarlig Føderaad til Enken Marte Larsdatter.
- 1834: Føderaads Forskrivelse til Anne Larsdatter for aarlig 10 Spd 48 skilling.
1835: Contract, thl. 4. Novbr. 1835, imellem forsk. Gaardbrugere i Ringsfjerdingen og de i Vahlaasen beliggende Nybyggerpladse, ang. aarlig Afgift af en for Rings- eller Ulven Sameie indtagen Strækning.
- 1835: Skjøde til Ole Larsen: 42 Spd 60 s.
- 1835: Contract, thl. 4. Novbr. 1835, imellem forsk. Gaardbrugere i Ringsfjerdingen og de i Vahlaasen beliggende Nybyggerpladse, ang. aarlig Afgift af en for Rings- eller Ulven Sameie indtagen Strækning.
- 1837: Skifte efter Ole Larsen: 97 Spd 74 s.
- 1839: Skjøde fra Pernille Larsdatter til Johannes Pedersen for 100 Spd. Sælgersken forbeholdt Føderaad.
- 1844: Skifte efter Marthe Eriksdatter 120 Spd.
- 1848: Skjøde til Lars Hansen for 103 Spd.
Nyere tid:
2010: Ole Tom Ophus, eier/bruker. Hans far, Odd Ophus, kjøpte i sin tid bruket Øvre Dahl.
Vardeberget ruver godt.
Kjøttfe på beite, Øvre Dahl.
Skogstjern ovenfor Dahl.
Bruket Brattberg, fra vest.
Brattberg, gnr 321 bnr 1
Fra Panteregisteret: Brattberg Lnr 81. Nyt Mnr 261.
- 1771: Bygslet af Fogden Cammer Raad Robsahm til Mogens Hansen.
- 1785: Bygslet af Fogd Widerøe til Anstein Hansen.
- 1826: Føderaads Contract til Peder Larsen for Levetid.
- 1835: Skjøde til Jørgen Olsen og Johannes Larsen for 67 Spd.
- 1835: Contract, thl. 4. Novbr. 1835, imellem forsk. Gaardbrugere i Ringsfjerdingen og de i Vahlaasen beliggende Nybyggerpladse, ang. aarlig Afgift af en for Rings- eller Ulven Sameie indtagen Strækning.
- 1842: Skjøde til Gulbrand Larsen på Halvdeelen av Pladsen for 50 Spd.
Nyere tid:
Odd Ophus, far til Ole Tom Ophus, kjøpte bruket som tilleggsjord til Dahl Øvre. Daværende eier: Hans Brotangen.
Kinde, gnr 325 bnr 1 (uttales Kjinne)
Panteregisteret, Pladse i Ringsfjerdingen: Kinde, Lnr 80 (=tidligere løpenr). Nyt Mnr 260 (=nytt matrikkelnr).
1780: Bygsel Brev fra Fogden Widerø til Peder Olsen. Thinglæst 1784.
1787: Bygselseddel fra Fogden Widerø til Mogens Olsen.
1794: Bygselseddel fra Fogden Widerø til Ole Syversen.
1806: Føderaad for Ole Syversen med Kone.
1820: Føderaads Forskrivelse for Ole Olsen med Kone for deres Livstid.
1835: Skjøde til John Andersen for 79 Spd 30 s.
1835: Contract, thl. 4. Novbr. 1835, imellem forsk. Gaardbrugere i Ringsfjerdingen og de i Vahlaasen beliggende Nybyggerpladse, ang. aarlig Afgift af en for Rings- eller Ulven Sameie indtagen Strækning.
1842: Skjøde (Kinde og Kindsæteren) til Ole Olsen for 400 Spd.
1851: Føderaads Forskrivelse til John Andersen med Hustru.
1851: Skjøde til Ole Olsen paa søndre Halvdeel af Kinde og Kindsæter for 300 Spd.
Nyere tid:
- 1921: Johannes Kjonerud, gift med Marte, kjøper gården.
- 1943: Oskar Kjonerud (f. 1907), sønn av Johannes, gift med Torbjørg Dahl (f. 1908). Registrert eier i flg Norske gardsbruk, bind 2.
Nåværende eier: Jørn Kjonerud, musiker, tilsatt ved Gjøvik Musikk.
Veiskille Kinde-Brattberg.
Kinde sett fra gårdsveien.
Kinde sett fra tjernet
Kinntjernet, Amlisberget.
Sæli gnr 352 bnr 1
Folketelling 1910 for Ringsaker herred:
Pernille Eriksdatter, enke (f. 08.06.1877) Gaardbrukerske og selveier.
Berta Simensdatter, datter (f. 01.12.1888).
Lars Johannessen, sønn (f. 13.02.1903).
Jenny Johannesdatter, datter (f. 19.01.1908).
To personer bodde på føderåd med fritt opphold i sidebygning, forsørget av fattigvesenet.
En ugift tjenestepike bodde også i sidebygningen.
Fjøsmuren fra den gamle låven er bevart. (Sees til venstre på bildet.) All annen bebyggelse på plassen er ny.
Litt syd for Sæli tar stien av østover fra Kinnevegen, mot venstre. Da kan en følge stinettet gjennom skogen, over Afsethagan, tilbake til utgangspunktet Nærvang.
- TAKK FOR TUREN -