lokalhistoriewiki.no

Carl Fredrik Engh (1850-1882)

Carl Fredrik Engh (født 9. april 1850 i Kristiania, død 20. april 1882 i Fredrikstad) var gategutt, småtyv og straffefange i Kristiania i siste halvdel av 1800-tallet. Han flyttet til Fredrikstad siste del av livet sitt, hvor han giftet seg, før han kort etter døde av tuberkulose.

Carl Fredrik Engh. Forbryterportrett Kristianiapolitiet, 1868

Oppvekst

Carl Fredrik[1] ble født[1] av foreldrene skomaker Hans Olaus Engh (1819-1875)[2] og Haakine Pedersdatter (1823-1877)[3] på Holmen i Kristiania. Faren var flere ganger fengslet, og ble karakterisert som "en slet Person", og selv om morens omdømme var "brav" (rettskaffen), klarte ikke foreldrene å ta vare på Carl Fredrik. I 1864, som 14-åring, ble han sendt til Toftes Gave i Ullensaker, som på den tiden var en redningsanstalt (men ikke straffeanstalt, som senere år) for piker og gutter som hadde behov for veldedighet til å komme på rett kjøl. Han ble konfirmert[4] der 30. september 1866, og skrevet ut dagen etter. Carl Fredrik ble sendt tilbake til foreldrene sine, men forholdene hos familien var ikke bedre enn før, så Carl Fredrik holdt til, og overnattet for det meste, på gatene i Kristiania.

Forbrytelser

Tyveri, bondefangeri og tjenester på skråplanet var viktigste virkemiddel for overlevelse for en gategutt i Kristiania på 1870-tallet. Et halvår etter han kom fra Toftes Gave ble Carl Fredrik arrestert for tyveri, og dømt til 25 dager på vann og brød som han sonet i distriktsfengslet. Året etter, i september 1868, ble han arrestert (se bilde) for flere tyveri utført i løpet av året, først og fremst av klesplagg: Et silketørkle fra advokat Schweigaards bolig, et innbrudd i Landskapsmaler Balkes Løkke (gate) hvor det ble stjålet et par smårutede bukser, et fillete lommetørkle og noen egg i en kurv, et par bukser og en vest fra herr Sjøberg, og en lue fra buntmaker Ellingsen. I tillegg var han mistenkt for 2 andre innbrudd som det ikke var nok beviser for. Carl Fredrik var nå over 18 år, og ble dømt til 9 måneders straffearbeid, av hvilke han måtte sone 6 måneder. Carl Fredrik hadde ikke noe gode skussmål fra hans 25 dager i distriktsfengselet året før, men hans opphold på Botsfengselet forløp uten noen disiplinærstraffer. Han fikk til og med en oppmuntring da han rapporterte om at en medfange ville kommunisere med ham, hvilket var imot reglene. Carl Fredrik ble løslatt 21. mars 1869.

Igjen ute på gatene var forutsetningene for Carl Fredrik som før, hvilket medførte at det ikke varte lenge før han igjen ble arrestert. 18. juni 1869 dømmes han til 1 års straffearbeid for tyveri. Han nekter i byretten for å ha gjort noe galt, men han blir likevel dømt for å ha stjålet et lommeur verdsatt til 10 specidaler, fra spinneriarbeider Hans Olsen. Faren til Carl Fredrik gjorde saken ikke enklere for ham når han innrømmet ovenfor retten at sønnen hadde fortalt at han og en kamerat hadde stjålet et ur som de ville at han skulle selge for dem. Uret kom ikke til rette. I fengselet fikk han denne gangen en vann-og-brød straff på noen dager for å ha oppført seg uordentlig under en gudstjeneste, ellers gjorde han ikke særlig vesen ut av seg. Fengselsinspektøren vurderte ved løslatelse 23. februar 1870 at Carl Fredrik var upålitelig, og ville stjele igjen. Det fikk han rett i.

Året etter, 21. april 1871 ble han dømt til fengsel for tyveri for 3. gang. Carl Fredrik var bare 21 år, og ble dømt denne gang til 2,5 års straffearbeid. Han hadde gått inn hos fullmektig V. B. Nikolaysen i Oscars gate 15, for å spørre på kjøkkenet om de ville kjøpe et par tøfler som han hadde med fra en kompanjong som ventet utenfor. Carl Fredrik "husket" ikke navnet på kompanjongen, og unngikk da også en eventuell heleridom for tøflene. Planen deres var å se etter penger inne på kjøkkenet, og det fant han, i form av 2 lommebøker som han tok. 2,5 specidaler var utbyttet, fra hvilket han gav en halv specidaler til kompanjongen, og drakk opp resten selv. Under den påfølgende soningen fikk Carl Fredrik et flertall disiplinærstraffer med vann og brød på mørkecelle, hovedsakelig for å ha sendt meldinger til medfanger. Han fikk også refs fordi han var nesevis mot vaktene. Han ble løslatt på julaften, 24. desember 1872.

I de neste årene endte Carl Fredrik opp med jobb og kone i Fredrikstad, og fikk litt orden på livet sitt. Men vond vane var også den gang vanskelig å vende, og kvelden 20. desember 1874 endte han og noen kompiser opp med å stjele en del trevarer fra Nabbetorp teglverk i Fredrikstad, som de losset på en liten robåt på Glomma for å frakte ned til byen. Men båten begynte å synke, og de ble oppdaget og fakket. Carl Fredrik kunne selv ikke forstå hvorfor han stjal trevarene, da han ikke hadde behov for disse, og var lei seg for hva han hadde forårsaket for familien. Carl Fredrik ble varetektsfengslet i Fredrikstad, og natten til 8. januar 1878 rømte[5] Carl Fredrik og en av hans kompanjonger derifra. Carl Fredrik dro hjem til kona, som var høygravid, og hadde sikkert unnskyldninger å komme med til henne før han ble dømt og fengslet. Politiet plukket ham opp igjen dagen etter, og 10. januar 1878 ble han dømt til 3 års straffearbeid i Kristiania, av hvilke han måtte sone 2 år. Han ble løslatt 20. januar 1880

I Kristiania

Faren til Carl Fredrik var skomaker, og Carl Fredrik forsøkte seg også en kort periode som skomakerlærling. I 1869 var han lærling hos skomaker Hansen i Rådhusgata i Kristiania, og hadde også noen uker med skomakerarbeid på Sagene i 1870. Men han hadde ikke mange månedene mellom hver fengselsstraff på den tiden, så det ble ikke noen kontinuitet i bygging av karriere for Carl Fredrik. Skomakeryrket var heller ikke noe han ønsket å jobbe med, og ville absolutt ikke holde på med dette når det ble foreslått som arbeid i fengslet.

Carl Fredrik sa han likte seg på sjøen, og forsøkte noen ganger å få hyre på skip. Han var med en tysk bark i 1870, men da den fransk-tyske krigen brøt ut samme år, ble han avmønstret i København, og måtte finne veien hjem. Han var innom Botsfengselet etter løslatelser ved flere anledninger, for å spørre om klær eller varme tepper hos Fengselets stiftelse (organisasjonen for løslatte fanger), noe han som regel fikk. Han klagde også på at det var vanskelig å få arbeid i Kristiania.

På slutten av 1870-tallet hadde Carl Fredrik begynt å utvikle epilepsi, og hadde flere anfall når han sonet sin siste dom, både i varetektsfengslet i Fredrikstad, og under fengslingen i Kristiania. Han ble funnet bevisstløs ved et par anledning, og skadet seg da han falt ned en trapp. Fengselsmyndighetene var ikke helt sikker på om Carl Fredrik simulerte dette, og gjorde ikke så mye annet enn å registrere hendelsene.

I Fredrikstad

Etter løslatelsen i 1872 fikk han høre at det var mulighet for arbeid i Fredrikstad, og dro dit. Her fikk han noen småjobber, og begynte også så smått som malerlærling, og fikk jobb hos maler Iversen, der. Han traff også Oline Larsdatter som han giftet[6] seg med 15. november 1874. De bodde i Myragata ved St. Hansfjellet hos Olines mor. Carl Fredrik sa at de var strevsomme folk som passet på å holde ham i skinnet. Paret fikk først et dødfødt barn, men 29. januar 1878 fikk de en sønn, Karl Oskar. Carl Fredrik hadde uken før påbegynt sin 2 års soning i Kristiania, og kom ikke tilbake før i januar 1880.

Dødsfall

Året etter ble det oppdaget av den 3-årige sønnen hadde (medfødt) syfilis. Dette var tiden før effektiv behandling med antibiotika, og 13. august 1881, døde sønnen av sykdommen. Oline var samtidig gravid, og noen måneder etter, 9. desember 1881 ble Rikard Marinius født. Men dette var ikke en lykkelig tid for dem. Carl Fredrik hadde fått tuberkulose på den tiden, og 20. april 1882, 4 måneder etter at sønnen ble født, døde[7] Carl Fredrik, bare 32 år gammel. Ulykken var ikke over for den lille familien. 5 dager etter Carl Fredriks dødsfall, døde også Rikard Marinius, av såkalt krampeslag (sic: muligens epilepsi-anfall). Og sluttelig, 2 år senere, 9. juli 1884, døde så Oline, også hun av tuberkulose.

Litteratur og kilder

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 Oslo domkirke Kirkebøker, Ministerialbok, nr. 14 /1850 – 1857, side 87, linje 28 i Digitalarkivet
  2. ↑ Hans Olaus Engh i Historisk befolkningsregister
  3. ↑ Haakine Pederdatter i Historisk befolkningsregister
  4. ↑ Ullensaker prestekontor Kirkebøker, Ministerialbok, nr. I 16 /1863 - 1875, side 230, linje 61 i Digitalarkivet
  5. ↑ Fredriksstad Tilskuer 1878.01.10. Side 2 Digital versjon på Nettbiblioteket.
  6. ↑ Glemmen prestekontor Kirkebøker, Klokkerbok, nr. 4 /1867 - 1875, side 384, linje 93 i Digitalarkivet
  7. ↑ Fredrikstad domkirkes prestekontor Kirkebøker, Klokkerbok, nr. 3 /1880 - 1900, side 371, linje 28 i Digitalarkivet
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Carl_Fredrik_Engh_(1850-1882)&oldid=2473709»