Carl Gustav Mörner

Carl Gustaf Mörner af Morlanda (født 1658 i Malmö, død 27. oktober 1721 i Jönköping) var en svensk offiser, greve, guvernør over Göteborgs och Bohus län 1712–1716 og kongelig råd.

Han startet sin militære karriere som menig kavalerist i 1673 og deltok som rittmester i den skånske krigen. I 1680 ble han sjef for Kunglig Majestäts drabanter, den svenske kongens livgarde. i 1691 til 1692 var han i fransk tjeneste hvor han under ledelse av François-Henri de Montmorency deltog i slaget om Flandern. I 1695 ble han oberst og sjef for Östgöta kavalleriregemente og i 1700 ble han generalmajor og deltok i Karl XIIs felttog mot Polen som en del av store nordiske krig.

Han ble generalløyntant i 1704 og vendte da tilbake til Sverige i stillingen som generalmönsterherre hvor han sto for gjenetableringen av den svenske hæren i 1709. I 1712 ble han guvernør over Göteborgs och Bohus län.

I det første Norgesfelttoget i 1716 ledet han den ene styrken som rykket inn mot Christiania, mens kongen selv ledet den andre. Han hadde siden farens død 1685 vært friherre, men ble i 1716 opphøyet til greve.

Han deltok også i det andre Norgesfelttoget og var tilstede i Frederikshald da Karl XII ble skutt.

Kilder

• 6. Carl Gustav Mörner i Nordisk familjebok, ss. 336-337 (1913)
• Carl G Mörner, Svenskt biografiskt lexikon