lokalhistoriewiki.no

Catharinus Elling

Catharinus Elling (født 13. september 1858 i Christiania, død 8. januar 1942 i Oslo) var komponist, organist og folkemusikksamler. Som komponist laget han en rekke større verk og over 200 sanger, men spilles lite i dag. Som musikkinnsamler var han en av de første store, og etterlot seg et betydelig materiale.

Foto av Catharinus Elling ca. 1925.
Foto: Eivind Enger/Oslo Bymuseum.

Familie

Catharinus Elling var sønn av Andreas Schaft Elling (1818–1872) og Pauline Bangsboe (1826-1905), og ble gift i 1889 med Ulrikke Eleonore (“Ulla”) Sigwardt Greve Ramm (1863–1943). Han var bror av forsker, oppfinner og gassturbinpioner Ægidius Elling (1861-1949) og svoger til Louise Ramm (1865-1947), landets andre kvinnelige lege.

Liv og virke

Catharinus Elling ble student i 1874. Han studerte klaver og komposisjon i Leipzig 1877–78 og tok filologisk embetseksamen i 1883. I 1886 fikk han stipend og studerte musikk hos professor von Herzogenberg i Berlin 1886-1887.

Han ble i Berlin helt til 1896, da han fikk en stilling som lærer i kontrapunkt og komposisjon ved Musikkonservatoriet i Kristiania, en stilling han hadde til 1908. Etter dette virket han som organist i Gamlebyen kirke (kalt Oslo kirke fram til 1925) i Kristiania/Oslo fram til 1926.

Elling var også musikkanmelder i Dagbladet 1881-1882, i Ny Illustreret Tidende 1884-1886 og i Morgenposten 1903-1907. Han var også som dirigent i Drammens sangforening 1897-1901.

Elling er ellers kjent for sitt omfattende arbeid med innsamling og nedtegning av norsk folkemusikk, som han mottok støtte fra Stortinget til som statsstipendiat. Mellom 1898 og 1919 skrev han ned omkring 1400 slåtter og andre folketoner. Nedtegnelsene er bevart i Norsk Musikksamling, Nasjonalbiblioteket i Oslo. Elling samarbeidet nært med Olav Sande (1850-1927) om innsamlingen. Som innsamler var Elling både i samtiden og senere omstridt, først og fremst fordi han endret mange av melodiene etter egne kriterier som kunne stå fjernt fra folkemusikkens tradisjoner.

Som komponist debuterte Elling i 1881 med Salme, til tekst av Bjørnstjerne Bjørnson. Sin første komposisjonsaften ga han i Kristiania i 1884. Flere av hans viktigste verk ble skapt i Berlin 1886-1896, blant annet Symfoni i A-dur, operaen Kosakkerne og oratoriet Den forlorne søn. Etter at han kom tilbake til Norge komponerte han blant annet Symfoni i a-moll (1897), korverket Kong Inge og Gregorius Dagsøn (1898) og Norsk suite (1903–04). Han er imidlertid lite spilt i dag.

Bosteder

Ved folketellingen for Kristiania for 1885 er Elling oppført som cand.mag. og musiker med adresse Majorstuveien 23. Ved folketellingen samme sted for 1900 er han og kona, og sønnen Johnny, oppført på adressen Inkognito terrasse 5. Elling har her tittelen komponist. Ved folketellingen for 1910, fortsatt i Kristiania, er familien oppført på adressen Bygdøy allé 18. Elling har tittelen Organist ved Oslo kirke.

I adresseboka for Kristiania for 1927 er Elling oppført som komponist med adresse Skogveien 4. Den samme adressen hadde han i 1933, men han opptrer ikke senere i sin levetid i adresseboka for Oslo, og han har sannsynligvis flyttet ut av byen. Sønnen Johnny var bosatt på Lysaker.

Ettermæle

 
Catharinus Elling er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

I en nekrolog i Aftenposten 12. januar 1942 (redaksjonell, usignert) ble Catharinus Elling beskrevet slik (utdrag):

Med Elling er igjen en av våre gamle særpregede tonekunstnere gått bort. Det var som kjent romansen han mest holdt seg til. Her efterlater han seg en stor og rik produksjon. Men også på tonekunstens øvrige felter har han gitt oss skjønne og verdifulle ting. … Allikevel er det kanskje hans arbeide for folkemusikken som har gjort ham mest kjent blant det store publikum. Her har han nemlig reddet store verdier.

Catharinus Elling er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder og referanser

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Catharinus_Elling&oldid=2414900»