Central (Stange gnr. 17/10)

Central er et bruksnummer under gården Søndre Arstad i Stange kommune på Hedmarken. Eiendommen ligger sentralt i Bekkelaget i Ottestad.

Central
Steihaug / Norsk teknisk museum. CC-BY-SA.
Alt. navn:	Ottestad Telefonsentral, Ottestad central, "Centralen" (muntlig)
Utskilt:	1909
Sted:	Ottestad
Sokn:	Ottestad
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Stange
Gnr.:	17
Bnr:	10
Type:	Eiendom

Eiendommen ble fradelt Søndre Arstad i 1910 og kjøpt av Stange Telefonforening. Ottestad fikk her fra 1911 sin egen telefonsentral, Ottestad Central, etter tidligere å ha vært underlagt Stange Central. Det ble så drevet telefonsentral der frem til 1959.

Eiere og brukere

Ole Mikkelsen Ryen (1877-1946) fra Stange bodde her i 1910. Han var kavallerisersjant. Han var gift 1908 i Gjerdrum med Inga Lovise Olausdatter Fladby (1883-1941) fra Gjerdrum som var telefonistinde og grunnen til at de bodde her. Inga var bestyrerinne. Ole ble senere fenrik og løytnant. Han gikk deretter over til å bli fengselsbetjent ved Akershus Landsfengsel. Trolig flyttet Ole M. Ryen og Inga til Oslo i 1918. De bodde i Oslo, var barnløse og døde på 1940-tallet.

Faksimile fra Hamar Arbeiderblad 25.3.1960: "Automat-telefonen overtar i Ottestad". Petter Veflen og Helga Engh formidler den siste samtalen i 1960.

Petter Veflen (1882-) bodde her i 1920. Han var gårdsarbeider og var gift 1918 med Elise Veflen (f. Olsdatter Vold) (1891-1959) fra Stange. Høsten 1918 ble hun ansatt ved Ottestad Central. Trolig ble det bygd nytt hus på sentralen i 1921. Familien bodde i hovedbygningen og der inne var et 15 kvm stort rom selve sentralen. Elise hadde ansvar for betjeningen på telefonsentralen, mens Petter drev finsnekkerverksted og bygde blant annet feler der. Elise Veflen var bestyrerinne på sentralen i 25 år, og var kjent for å være elskverdig og grei.

Øverst i Bekkelagsbakkene lå i sin tid Ottestad telefonsentral. Her arbeidet og bodde Elise. Hun var overmåte positiv når det gjaldt å ta imot og gi beskjeder for legen. Hun hadde en utrolig teft om hvor han kunne oppspores og fulgte godt med når folkevogna med legen i passerte, enten det var i nord- eller sydgående retning. Dette var viktig, i ei tid da telefonen ikke var automatisert, og svært mange enda ikke hadde telefon. Ofte, når Ree-Lindstad var på tjenestereiser, var huset og kontoret stengt. Da var det greit å varsle Elise om hvilke steder som skulle få legebesøk. Det førte til at sentralen kunne formidle legekonsultasjoner etter den opptrukne rute. Dette første i neste omgang til at legen måtte innom flere pasienter enn først tenkt. Det var da tidssparende for alle involverte parter, eller det vi i dag kaller effektivitet. En må her huske på at telefontettheten var ikke som i dag. Derfor var det en dyd av nødvendighet at telefonbeskjeder også vart gitt mellom naboer. Elise med sin telefonsentral bidrog sterkt her. Else og Aage Ree-Lindstad føler i dag at de står i stor takknemlighetsgjeld til Ottestad sentral.

– Torbjørn Kvisselien i "En huslege av den gamle skole ser seg tilbake" (Gammalt frå Stange og Romedal 2003)

Sentralen ble mesteparten av tida betjent av to personer som har arbeidet på skift. Helt til like etter frigjøringen hadde Petter Veflen vervet som stasjonsholder. Da Petter fratrådte som stasjonsholder i 1947, hadde han drevet den i 41 år. Hustruen Elise betjente sentralen helt til høsten 1959 da hun døde.

Andre som arbeidet på stasjonen var Lilly Hasfjord og Helga Engh.

Tjenestefolk, telefondamer og andre beboere

• Margit Larsen (1895-) fra Hamar var enepike i 1910
• Eli Ryen (1834-) fra Romedal, hadde opphold hos sønnen i 1910
• Ragnhild Haug (1905-), fra Våler, var telefonistinde i 1920.
• Lilly Hasfjord
• Helga Engh