Christian Christiansen jr.
Christian Christiansen jr. (født 23. mai 1825, død 12. juli 1894 i Kristiansand) var industriherre og lokalpolitiker. Han var sønn av Jørgen Asmus Christiansen og Anne Kathrine Harmsen.
Liv
Christiansen gikk på handelsskole i Leipzig og oppholdt seg senere i Paris en tid for å sette seg inn i fransk språk og handel. Han søkte om myndighetsbevilling for å ta borgerskap i Larvik i 1846 og overtok farens forretning året etter.
I 1850 ervervet Christiansen Jordet, som var hans landsted til 1874. Han tok straks opp en kompanjong i firmaet, Tønsberg-mannen Frederik Christian Otto Hvistendahl. Selv om han gikk ut av firmaet etter et par år, fortsatte det å hete Christiansen & Co. (populært kalt Kompani Christiansen). I slutten av 1850-årene begynte firmaet å interssere seg mer for fabrikkdrift, men handelen med importvarer fortsatte i stor stil så lenge firmaet eksisterte. Det var især kornvarer, kaffe, sukker samt kull man importerte, for en stor del på egne skip.
Agnes Brennevinsbrenneri
Høsten 1852 etablerte Christiansen Agnes Brennevinsbrenneri. Det ble først drevet av et aksjeselskap, hvor han var formann. Det gikk dårlig for virksomheten de første årene (kun et enkelt år med overskudd). Etter at Christiansen & co. overtok det for egen regning i 1866, gikk det meget bra. I 1868 begynte Christiansen å teste en svensk oppfinnelse, hvor brennevin ble framstilt av reinmose eller reinlav. Forsøket falt nok ikke heldig ut og brenneriet opphørte i 1875.
Agnes Tændstikfabrik
Brenneriet ble ombygd til fyrtstikkfaberikk og startet opp høsten 1876 med Jens Undahl som bestyrer.
Laurvigs Ølbryggeri
.jpg)
Christiansen oppførte det største og mest tidsmessige bryggeriet på sin eiendom ved Torget i 1857.
Laurvigs Glasverk
I 1872 lot han oppføre Laurvigs Glasverk på Torstrand. H. J. Jacobsen fra Christiania var i begynnelsen såvel medeier som driftsleder, men trådte allerede ut i november 1873.
Andre virksomheter
Etter sin far, Jørgen Christiansen, overtok Christian Christiansen jr. følgende store bedrifter i Kristiansand:
- Christiansands Bryggeri
- Christiansands Møller
- Christiansen & Co.s Trelastforretning
- Christiansands Mekaniske Verksted
- Christiansands Dampbakeri
Han overtok dessuten en hel del mindre eiendommer.
Fra 1872 drev Christiansen & Co. Hafslund Tændstikfabrik ved Sarpsborg i noen år, var med på å etablere cellulosefabrikkene i Moss og på Hafslund, hadde dessuten andeler i Halden Tændstikfabrik, Göteborg Ölbryggeri, Fredrikshalds bryggeri og eide Vallø glassverk. Før 1866 hadde firmaet trukket seg av bedriftene på Hafslund og i Göteborg.
Han var styreformann i Larvik sparebank 1867-1886.
Laurvigs Handelsforening
Våren 1877 initierte Christiansen jr. etableringen av en ny handelsstandsforening i Larvik. Sammen med syv av byens betydeligste kjøpmenn sendte han ut en innbydelse til et møte for å drøfte saken. Om lag 50 handlende møtte opp. De sluttet seg til Christiansens plan. I begynnelsen av april fant den offisielle konstitueringen av Laurvigs Handelsforening sted med Jacob Wilhelm Falch som formann.
Nedre Nanset og konkurs
Enkefru Bergs gård, Nedre Nanset, brant ned i juni 1876. Christiansen ervervet eiendommen februar 1877 og lot oppføre en stor privatbolig. Den var klar til innflytting vinteren 1878/1879. I 1886 ble Christiansen jr. slått konkurs.
Politisk karriere
Han var sjelen i den retningen innen byens politiske liv, som ble til Larviks Høyre. Christiansen jr. var ordfører i Larvik 1855, 1857, 1860-1862, 1864-1865, 1867-1868, 1875-1876, 1877-1878 samt stortingsrepresentant for valgkretsen Larvik og Sandefjord 1859-1871 og 1873-1876.
Han var formann i eller medlem av en mengde offentlige kommisjoner, blant annet Konsulatkommisjonen av 1875 og Tollkommisjonen av 1879.
Dansk visekonsul
Christiansen var dansk visekonsul i Larvik.
Utmerkelser (i utvalg)
- Kommandør av 1. klasse av St. Olavs orden
- Ridder av Nordstjerneordenen
- Offiser av den franske Æreslegion
Kilder
- Langeland, A. St.: Larviks historie 2. bind, Larvik 1953, s. 380-381, 441-445
- Christian Christiansen jr. i Historisk befolkningsregister.