Dæli (gård i Vestre Bærum)

Dæli er en matrikkelgård med gårdsnummer 88 i Bærum kommune. Navnet kommer fra dal og vin, altså gården som ligger i dalsenkningen.

Dæli
Søndre Dæli fotografert i mars 2017 Foto: Pål Giørtz
Rydda:	Eldre jernalder
Sted:	Kolsås-Dælivann verneområde
Fylke:	Akershus
Kommune:	Bærum
Gnr.:	88
Type:	Matrikkelgård
Adresse:	Dæliveien 117
Postnummer:	1346 Gjettum

Dalbolåven er en utlåve til Dalbo gård og ble oppført mellom 1857 og 1875 ved husmannsplassen Hestehagan (Hestebråtan)

Foto: Pål Giørtz

Historie

Gården kan opprinnelig være skilt ut i eldre jernalder fra opphavsgården Bergheim. Dæli er en halvgård som tilhørte Asker kirke. På gården er det funnet flere fortidsminner. I 1407 var Dæli med i en rettssak om fiskeretten i Dælibekken (Vebekk). I 1615 var Jon Dæli lagrettemann og prestegjeldets badskjærer (lege). Han foretok årelating på tjenestejenta Ingeborg Hellesdotter på Asker prestegård i et forsøk på å utløse abort for å skjule resultatet av samleie med sognepresten, Frants Nilssøn Riber. Presten ble dømt og måtte forlate sognet.

Rølles, Knabberud, Nittenberg og Hestehagan, også kalt Hestebråtan, var husmannsplasser under Dæli.

Utdypende artikkel: Bygdeborger på Kolsås

I 1757 ble Dæli delt, først i to og senere i tre bruk. Bygdeborgen Gråmagan ligger på Kolsås rett ovenfor Dalbo, tidligere Nordre Dæli, og som ble utskilt fra Dæli. Rett nord og vest for gårdstunet på Dalbo ligger Bærums største helleristningsfelt med skip, solhjul og skålgroper. Rett ovenfor Knabberud ligger bygdeborgen Tjuvenbor'n. Dæli skog (bruksnr. 88/4) på Kolsås ble tidlig på 1800-tallet solgt til Bærums Verk. Dæli gård grenser til Dælivannet, 90 moh.

Søndre Dæli (Store Dæli)

Gårdsnr. 88/1, hadde i 1826 95 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 6 kuer og 8 sauer. På 1900-tallet var gården flere ganger på salg. I 1939 var Søndre Dæli slått sammen med Østre Dæli, slik at gården var på 560 dekar totalt, hvorav 227 dekar var jordbruksareal og 285 dekar barskog. Bonden Tron T. Johnsrud hadde 4 hester, 4 kalver, 1 okse, 2 kviger, 23 kyr, 15 gris, 11 høns og 10 kyllinger. Det ble dyrket 22 dekar hvete, 17 dekar bygg, 20 dekar havre, 4 dekar erter, 2 dekar grønnfôr, 8 dekar poteter, 10 dekar kålrot og 5 dekar fôrbete. I hagen var det 44 frukttrær og 57 bærbusker.

Østre Dæli (Mellem)

Bruksnr. 88/5, ble delt i 1776. I 1826 hadde småbruket 55 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer.

Nordre Dæli (Lille)

Bruksnr. 88/3, ble fradelt Østre Dæli i 1776 og drevet av husmann som bodde på gården fra 1779 fram til oppkjøpet i 1857.

Gården hadde i 1826 115 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 7 kuer og 8 sauer. Utsæden var 2 tønner korn og 1 tønne potet. Det året solgte gården 8 favner ved.

Dalbo

Bruksnr. 88/3 og 88/2, Nordre Dæli og senere Søndre Skotta gård, ble kjøpt av Erik Østbye i 1857. Han var kontorfullmektig ved Bærums Verk. Hans sønn juristen Thorvald kjøpte Nordjordet på 120 mål av Øvre Gjettum gård. I 1917 ble småbruket Rølles kjøpt til. Til sammen ble den nye gården på ca 350 mål innmark og ca 300 mål skog. I 1939 var gården på 823 dekar, hvorav 423 dekar var jordbruksareal og 390 dekar barskog. Besetningen var 7 hester, 1 okse, 34 kyr, 3 smågris og 70 høns. Det ble dyrket 50 dekar hvete, 41 dekar erter, 8 dekar poteter, 9 dekar fôrnepe, 11 dekar kålrot og 28 dekar fôrmargkål. Det gamle navnet på gården var Dælibu. Familien har hatt Dalbo siden. Gården driver med kornproduksjon og hester.

Småbruk utskilt fra Dæli

Rølles

Foto: Pål Giørtz (2017).

Rølles, bruksnr. 88/6 var opprinnelig en husmannsplass under Dæli, men skilt ut som småbruk mellom 1865 og 1886. Det ligger ca 300 m vest for Dalbo som kjøpt opp småbruket i 1917. Det ble også kalt Røllesløkka.

Knabberud, bruksnr. 88/7 og Nittenberg var småbruk utskilt fra Dæli gård. I 1939 var Knabberud 32 dekar stort og dyrket 2,5 dekar poteter, og hadde 6 epletrær og 21 ripsbusker. Nittenberg lå på engstykket Glosli. 150–200 m sørøst for Knabberud ligger vel 20 runde gravrøyser.