lokalhistoriewiki.no

Dagny Tischendorf (1888–1964)

Dagny Tischendorf (født 1888 i Bergen, død 10. november 1964 i Oslo) var journalist og organisasjonskvinne. Hun var i sitt virke særlig opptatt av fabrikkarbeidernes sosiale og helsemessige forhold.

Portrett brukt i intervju med Husmorbladet i 1948.
Foto: Ukjent.

Bakgrunn

Foreldrene var Gabriel Hetting Tischendorf (1842–1932) fra Kristiania og Alette Marie, født Heltzen (1845–1930) fra Vågå, som begge kom fra embetsmannsfamilier. De giftet seg i 1884. I følge folketellingen var Gabriel da musikklærer i Oslo, mens Alette senest fra 1870 bodde i Bergen, der hun var lærerinne. Sammen med Gabriels mor, Caroline Sofie, drev hun Småbørninstitutets gutteskole med elever fra 4 til 9 år.[1] Alette ga også privatundervisning til elever i 10-15-årsalderen.[2]

I 1885 fikk Gabriel ansettelse som organist i Bergen. Han fortsatte i tillegg som musikklærer og var også komponist. I dag er han mest kjent for å ha tonesatt Bjørnstjerne Bjørnsons panskandinaviske og forsvarspolitiske dikt "Jeg vil værge mit land" (1869). Alette skapte også kunst. Hun klippet blant annet detaljrike silhuetter av landskaper, og dessuten stamtrærne til gamle norske ætter.

Dagny hadde en eldre søster, Gudrun (1886–1955). Familien bodde først i Harald Hårfagres gate 15, men flyttet før 1900 til Frydenbø på Askøy.

Begge søstrene gikk på Bergen katedralskole. Dagny var i 1906 redaktør i artianersamfunnet Hugin. Samme år ble hun også tildelt Hugins poesipremie.[3]

Fabrikk- og fagforeningsarbeid

I begynnelsen av 20-årene arbeidet Tischendorf et halvt år ved en fabrikk i hovedstaden. I Samtiden 1912 skrev hun om hvordan hun oppsøkte fabrikk etter fabrikk langs Akerselva og etter åtte dager til slutt klarte å skaffe seg en jobb. Målet var å "(...) gaa ind mellem fabrikarbeiderne, leve deres liv og prøve deres kår."[4] I en annen artikkel i samme nummer skrev hun om arbeidet i fabrikken, om sine observasjoner og om hvilke tiltak som kunne vært satt inn for å forbedre forholdene for arbeiderne. Hun kom da også med i fagforeningsarbeidet. Gjennom samværet i fabrikken og i fagforeningen fikk hun "en dyp sympati og agtelse for arbeiderne, og det halve aar blandt dem lærte mig mere end mange aars tørre bokstudier".[5]

Gjennom sitt journalistiske virke, foredrag og organisasjonsarbeid fortsatte hun å tale arbeidernes sak. Hun engasjerte seg blant annet i barnearbeid, arbeidernes rettigheter og økonomi, boforhold og helseskader som følge av fabrikkarbeid. En av sakene hun brant for, var bekjempelsen av blyforgiftning i fabrikkene. Hun skaffet til veie statistikk fra hele landet for perioden 1912–1916. Den viste relativt få tilfeller av blyforgiftning, og hun fikk derfor lite støtte i at dette var en viktig sak. Den virkelige utbredelsen må imidlertid ha vært langt større enn statistikken viste,[6] men inntil marinelege Harald Engelsen tre tiår senere (1931-33) avdekket over førti tilfeller av blyforgiftning ved Marinens hovedverft i Horten, var det lite oppmerksomhet rundt blyforgiftning her i landet.[7] Tischendorf var blant pionerene.

Journalist og forfatter

I perioden 1912 til 1922 skrev Tischendorf artikler for flere aviser, blant annet Arbeidet, Social-Democraten og Fremtiden. I tillegg hadde hun artikler i tidsskrifter som Samtiden og Typografiske meddelelser. En stor del av artiklene handlet om hvordan forholdene i fabrikkene og i arbeiderstrøkene påvirket arbeidernes liv og helse.

Tischendorf publiserte også skjønnlitterære tekster, blant annet dikt, i flere aviser og tidsskrifter. I 1938 ga hun ut en diktsamling, Glimt, som fikk god omtale i blant annet Tidens tegn og Norges kvinder. Hun oversatte også en kriminalroman, Dr. Fu Manchu, av den britiske forfatteren Sax Rohmer, som kom ut i 1920.

Organisasjonsarbeid

Tischendorf var med i styret for Vestend-klubben, som ble etablert i 1913 med det formål “å bringe skjønnhet og glede til dem som arbeider seg sløve i fabrikker.” Mot 10 øre hver måned kunne arbeiderne få kveldsunderholdning i form av musikk, sang, opplesinger og foredrag med og uten lysbilder. I mars 1913 besto underholdningen i at Tischendorf holdt foredrag i Sagene arbeidersamfunns store sal.[8]

Mellom 1917 og 1922 var Tischendorf sekretær i Norsk forening for sosialt arbeid.[9] I styret satt i denne perioden (1920) Ragna Bugge som vara.[10] Både i regi av foreningen og i andre sammenhenger holdt Tischendorf foredrag om sosialt arbeid flere steder i landet.

Hun var også medlem av forstanderskapet for Riis høyere middelskole.[11]

Familieliv

Sigrid Kielland hadde i 1946 en reportasje i Husmorbladet, som på forsiden ble profilert under tittelen "Hjemme hos Ragna Bugge og Dagny Tischendorf". Den ble skrevet i anledning av at Bugge nylig hadde pensjonert seg etter mange år som inspektør i Sosialtrygden i Oslo. Om hjemmet deres på Jessenløkken skrev Kielland: "Jeg ser meg om i det vakre, kunstneriske hjemmet som frk. Bugge og hennes venninne frk. Dagny Tischendorf har skapt seg." Hjemmet inneholdt blant annet en hel vegg med Alette Tischendorfs silhuettkunst.[12]

I 1948 har Nanna With et portrettintervju i Lofotposten med Ragna Bugge, som hun har avlagt et besøk i Jacob Aals gate 59. "Der er lys både hos henne og hos hennes bergenske venninne som deler leilighet med henne, frk. Dagny Tischendorf." With skriver også om den engelske fårehunden "(...) som i årevis var damenes trofaste følgesvend (...)" og som "(...) døde siste sommer til stor sorg for eierinnene og til savn for hele strøket, for den hørte lissom med i gatebildet."[13]

Ragna Bugge døde i 1957. Dødsannonsen er underskrevet av familien Bugge og Dagny Tischendorf.[14]

Utgivelser

Tidsskriftartikler (utvalg)

Skjønnlitteratur

Fotnoter

  1. ↑ Bergens tidende 1883.10.13. Digital versjon på Nettbiblioteket. Samt tilsvarende avertissementer i samme avis fra 1882 til 1885.
  2. ↑ Bergens tidende 1884.08.26. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Schjelderup, W. M.: Bergens katedralskoles artianersamfund "Hugin". Utg. John Grieg. 1910. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Samtiden 1912: s. 602
  5. ↑ Samtiden 1914: 234 ff
  6. ↑ Sosialt arbeid. Utg. Norli. 1934. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  7. ↑ Tidsskrift for Den norske legeforening =. Utg. Den norske legeforening. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  8. ↑ Nylænde. Utg. Foreningen. no. 1913. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  9. ↑ Sosialt arbeid. Utg. Norli. no. 1949. Digital versjon på Nettbiblioteket.   
  10. ↑ Sociale meddelelser =. Utg. Departementet for sociale saker. no. 1920. Digital versjon på Nettbiblioteket.   
  11. ↑ Akers-Posten 1926.01.29. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  12. ↑ Husmorbladet 1946: s. 127
  13. ↑ Lofotposten 1948: s. 8
  14. ↑ Arbeiderbladet 1957.11.01. Digital versjon på Nettbiblioteket

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Dagny_Tischendorf_(1888–1964)&oldid=2315647»