Ragna Bugge (1878–1957)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Portrett brukt i intervju med Husmorbladet i 1948.
Foto: Ukjent.

Ragna Bugge (født 28. februar 1878 i Borge i Lofoten, død 30. oktober 1957 i Oslo) var sykepleier og i mange år inspektør i Sosialtrygden.

Bakgrunn

Foreldrene var Thea Helmine, født Solberg (1841–1883), fra gården Steilo Hadsel, og Hans Sigfred Bugge (1830–1914), proprietærsønn fra Urnes i Sogn. Paret giftet seg i Hamarøy i 1861 og fikk fjorten barn: Sven Samuel (1862–1902), Ove Kristian Daae (1863–1937), Anna Birgitte (1865–1945), Carl Bjørnholt (1866–1925), Ovidia Hansine (1868–1942), Halvor Heronimus Heyerdal (f. 1869), Thea Helmine (1871–1937), Henrik Kristian Irgens (f. 1872), Helga (f. 1874), Axel (1876–1950), Ragna (1878–1957), Sigfred (1879–1943), Borghild (f. 1880) og Trygve (1882).

Ragna var altså den fjerde yngste av søsknene. Flere av dem ble teleansatte: Anna og Carl telegrafbestyrere, Thea telefonbestyrer, og Borghild var i 1910 telefonistinne og sypike. Ellers ble Henrik kjøpmann, Axel kallskapellan, Sigfred lensmann, og Halvor var i 1920 bakersvenn.

Faren hadde utdannet seg til møbelsnekker i Danmark, men ble i 1861 lensmann i Gimsøy og Valberg i Lofoten. I 1866 ble han lensmann i Borge. Familien flyttet da til gården Bøstad. Han fortsatte med snekkerarbeid som sidegeskjeft.

Virke

Som 15-åring fikk Ragna Bugge arbeid i frk Normanns moteforretning i Kabelvåg. Her ble hun blant annet satt i sving med en strikkemaskin, men hun var mest interessert i å plukke den fra hverandre og undersøke de ulike delene. Senere arbeidet hun en tid på Jentofts kontor i Bodø. Men det var snekker hun ville bli.

I 1899 dro Bugge til Kristiania for å gå i snekkerlære. “Jeg måtte gå til fru Qvam (...) for å få hjelp til å komme inn til en snekker. Det var ingen som vilde ha en kvinnelig snekkerlærling den gangen.” sa Bugge i forbindelse med 60-årsdagen.[1] Men Qvam la seg i selen, og Bugge fikk lærlingplass i Arntzens antikvitetsforretning i Vika, der hun ble i tre år. Hun var veldig interessert og trivdes godt, men et år før svenneprøven, måtte hun gi seg. På grunn av all poleringen hadde hun fått en skade i armen, som ga stadige betennelser. I et intervju med Nanna With uttalte hun: “Vi kvinner forstår ikke å hvile sånn som mennene. De tar seg rett som det er en hvilepause, - vi bare driver på.”[2]

Bugge skiftet beite og utdannet seg til sykepleier. Hun arbeidet først fem år ved Ullevål sykehus, men da det første bylegekontoret ble opprettet, søkte hun seg dit og ble bylegesøster. Gjennom arbeidet ble hun kjent med forstanderkontoret, der de aller fleste klientene var kvinner, mens alle forstanderne var menn. Bugge mente dette måtte være et arbeid som passet vel så godt for en kvinne, men ingen stillinger var ledige. I stedet fikk hun jobb som assistent ved Fabrikktilsynet, der Betzy Kjelsberg var inspektør. I tre år reiste hun landet rundt, og var også i Danmark og Sverige, og besøkte fabrikker.

I 1916 ble det ledig en stilling som fattigforstander i 9. krets, der hun hadde vært bydelssøster, “(...) og det utrolige hendte, jeg fikk posten.” sa hun i intervjuet med With.[2] Fra 1919 og til hun gikk av med pensjon ved årsskiftet 1945-46, var hun inspektør i Sosialtrygden. Ifølge Husmorbladet ble Bugge kalt "hele Oslos mor".[3]

Organisasjonsarbeid

Bugge var med i Selvhjelpsforeningens styre, der hun både var formann og viseformann. Hun var også styremedlem i Velgjørenhetsregisteret og medlem av direksjonen for Eugenia stiftelse.

Familieliv

Sigrid Kielland hadde i 1946 en reportasje i Husmorbladet, som på forsiden ble profilert under tittelen "Hjemme hos Ragna Bugge og Dagny Tischendorf". Den ble skrevet i anledning av at Bugge nylig hadde pensjonert seg etter mange år som inspektør i Sosialtrygden i Oslo. Om hjemmet deres på Jessenløkken skrev Kielland: "Jeg ser meg om i det vakre, kunstneriske hjemmet som frk. Bugge og hennes venninne frk. Dagny Tischendorf har skapt seg."[3] Hjemmet inneholdt blant annet en hel vegg med silhuettkunst av Dagnys mor.

I 1948 har Nanna With et portrettintervju i Lofotposten med Ragna Bugge, som hun har avlagt et besøk i Jacob Aals gate 59. "Der er lys både hos henne og hos hennes bergenske venninne som deler leilighet med henne, frk. Dagny Tischendorf." With skriver også om den engelske fårehunden "(...) som i årevis var damenes trofaste følgesvend (...)" og som "(...) døde siste sommer til stor sorg for eierinnene og til savn for hele strøket, for den hørte lissom med i gatebildet."[2]

Ragna Bugge døde i 1957. Dødsannonsen er underskrevet av familien Bugge og Dagny Tischendorf.[4]

Fotnoter

  1. Arbeiderbladet 1938: s. 4
  2. 2,0 2,1 2,2 Lofotposten 1948: s. 8
  3. 3,0 3,1 Husmorbladet: s. 126
  4. Arbeiderbladet 1957.11.01. Digital versjonNettbiblioteket

Kilder og litteratur