De første treskeverkene i Skedsmo
De første treskeverkene som ble drevet med maskiner i Skedsmo, ble tatt i bruk for om lag 100 år siden, og var en stor nyvinning som lettet arbeidet vesentlig. Da treskeverket kom til gards, ble det liv og røre på gården og en stri tørn for matmor. Treskelaget kunne bestå av opp til tolv-fjorten mann som skulle ha mat seks ganger om dagen.
Sliul og risper
Tidligere ble treskingen foretatt med håndkraft ved hjelp av et redskap som ble kalt sliul. Kornnekene ble lagt på låvegulvet i en sirkel med toppen inn, og så slo man med sliulen på aksene slik at de løsnet fra stengelen.
I siste halvdel av 1800-tallet ble en treskemaskin, kalt risper, vanlig på gårdene i bygda vår. Risperen hadde en sveiv som var festet til en slagvinne. Når kornnekene ble ført mot slagvinnen, ble aksene slått løs. Den ble drevet med håndkraft. To mann måtte dra sveiva samtidig. Men også hestevandring ble brukt til å drive risperen. Jørgen Hauglid (født 1900) har fortalt at han som barn kjørte hesten rundt hestevandringen når kornet skulle treskes på farsgården Hauglid.
Stort arbeidslag
Omkring 1912 gikk nabobønder i Skedsmo sammen om innkjøp av et stort treskeverk drevet med en dampmaskin, og da treskeverket kom til gards, ble det liv og røre. Det fortelles at tolv til fjorten mann deltok i treskningen. Det var lange arbeidsdager. Arbeidet startet klokken seks om morgenen og pågikk til syv om kvelden. For matmora på gården ble det en stri tørn. Ikke mindre enn seks ganger i løpet av dagen skulle det serveres mat, og til tre av måltidene skulle det være varm mat. Hovedmåltidet var middagen som ble servert klokken tolv. Kjøttkaker og søtsuppe var vanlig kost. Det hendte også at det ble servert dram til et av måltidene.
Den som hadde høyest status i treskelaget, var han som «la i», som det ble sagt. Det vil si at han la kornnekene inn i slagvinna på verket. Det var viktig å spre neket mest mulig slik at alt korn ble slått løs. Som regel var det to som satt ved hans side og skar over tråden som bandet neket. Dette var ofte kvinnearbeid. Øvrige arbeidsoppgaver var å lempe frem kornnekene og fjerne halm og agner. Den tyngste jobben var å bære kornsekkene til kronbingen på bua. Sekkene kunne veie opp til hundre kilo, og trappa til buas andre etasje var ofte trang og bratt. For å holde regning med hvor mye som ble tresket, ble det satt et merke i en stokk på bua for hver sekk som ble båret inn av hver kornsort.
Seks til åtte hester
Dampmaskinen som drev treskeverket, var tung og vanskelig å forflytte. Jørgen Hauglid, som drev Leirsund mølle og sag på 1950-tallet, har fortalt at det måtte seks til åtte hester til for å trekke maskinen opp de bratteste bakkene. Maskinen ble fyrt med kull og ble betjent av en fyrbøter og en vannbærer. Det gikk med mye vann for å holde dampen oppe.
Holm treskelag
På 1930-tallet ble Holms treskelag i Nordroa ved Skedsmokorset stiftet. De fem gårdene Østre Tærud, Nordre Karterud, Søndre Holm, Nordre Holm og Skarud gikk sammen om anskaffelse av et Thermænius treskeverk. Med en slagerlengde på 60 cm hadde verket stor kapasitet. Treskingen forgikk som regel i høstmånedene oktober og november. Verket ble benyttet på omgang blant eierne, men det ble også tresket for andre gårder.
Av regnskapsboken for treskelaget fremgår at verket i 1950 ble benyttet på 12 forskjellige gårder i området ved Skedsmokorset. Timeprisen for leie av verket var kr 4,00 for andelshaverne og kr 6,50 for andre. På de største gårdene brukte man over tyve timer på arbeidet, mens på de minste ble jobben gjort i løpet av et par timer.
Dette treskeverket var også tungt å forflytte, og fire hester måtte benyttes for å trekke det opp de bratteste bakkene. Når man så skulle ned igjen, var utfordringen å holde tyngden igjen slik at farten ikke ble for stor. Løsningen var å blokkere bakhjulene med en stokk gjennom eikene.
Monsteret «Trygg»
Verket ble drevet av en ensylindret motor av merket «Trygg» som gikk på parafin og hadde to store svinghjul med reimskive. Den hadde ingen lyddemper, og eksosen kom rett ut av motoren. Det fortelles at den ga lyd som et børseskudd, og en ildlåge sto ut av den når den gikk. Det var et fryktingytene monster å ha på gården, og barna var redde for å nærme seg den. Lyden fra motoren hørtes langt ut i nabolaget, og varslet om hvor treskningen foregikk.
Gårdsdriften i Skedsmo ble etter hvert lagt om, mange gikk over fra vekselbruk til kun kornproduksjon og skurtreskerne gjorde sitt inntog. I 1966 hadde en ny tid innhentet gårdsdriften i Nordroa, og Holm treskelag ble lagt ned. Men laget hadde etter 30 års drift «penger på bok», og overskuddet ble fordelt med kr 968,90 til hver andelshaver.
Kilder
- Lydbåndopptak fra ca. 1980 med Jørgen Hauglid (født 1900) og Kristian Hauglid (født 1900)
- Regnskapsbok for Holm treskelag for perioden 1940 til 1966.