Det siste sjøslaget om Norge 1940
8. juni 2010 ble det satt opp en minneplate ved gangstien mellom Trondenes historiske senter og Trondenes kirke i Harstad. Det er til minne om de 1531 briter som 8. juni 1940 satte livet til under de alliertes siste strid i det norske felttoget i 1940 før Norge kom på tyske hender.
Teksten på minneplata
Plata har tekst på engelsk og norsk. Den norske teksten lyder:
- Dette minnesmerket er tilegnet de 1531 menn som gav sitt liv i Norskehavet som mannskap om bord på hangarskipet HMS «Glorious» og hennes eskorteskip HMS «Ardent» og HMS «Acasta» 8. juni 1940 . Minnesmerket er donert av Glarac-foreningen. Stiftet av familie og venner av dem som gikk bort. - Vi vil minnes dem.
Hendelsesforløpet
Den 4. juni 1940 startet de tyske slagskipene «Scharnhorst» og «Gneisenau» samt krysseren «Hipper» og fire jagere en ferd langs Norskekysten. Hovedppdraget var å angripe britiske orlogsskip og sjøtransporter samt baser i området rundt Harstad. Om morgenen 7. juni var styrken kommet på høyde med Harstad, 200 sjømil sørøst for Jan Mayen, uten at britene var klar over deres hensikter. Herfra satte flåten kursen for Norskekysten. Det ble besluttet at flåten skulle gjennomføre sitt angrep på Harstad natten til 9. juni. Underveis fikk de melding om at britiske skip var observert i farvannet. Hipper og jagerne skulle jakte på disse skipene, mens de to slagskipene skulle foreta angrepet på Harstad. Den 7 juni hadde evakueringen fra Harstad, Narvik og Tromsø startet. Deriblant de tre britiske krigsskipene «Glorius», «Ardent» og «Acasta». Kl.15.45 ble «Glorious» observert av tyskerne, og snart var sjøslaget i gang. Det første skipet som sank var «Ardent», så «Glorious». «Acasta» kunne nå ha unnsluppet, men valgte å gå til et håpløst angrep på de tyske slagskipene. Tanken var at de dermed unngikk at tyskerne angrep hovedkonvoien til den allierte evakueringsflåten. «Acasta» fikk inn et torpedotreff på «Scharnhorst» som drepte 48 tyskere. Dette ga britene håp om seier, og de rettet et nytt angrep mot slagskipet, men denne gangen trakk tyskerne det lengste strået, og «Acasta» ble senket. Scharnhorst var imidlertid sterkt skadet og hadde tatt store mengder vann, slik at hun var ute av stand til å fullføre oppdraget mot Harstad. Dette oppdraget (Operasjon «Juno») skulle også vise seg uaktuelt i og med at de allierte akkurat hadde forlatt byen. Bare 47 mann fra de tre skipene kom fra det med livet i behold. To fra «Acasta», to fra «Ardent» og 43 fra «Glorious».
En av de omkomne fra HMS «Glorious», telegrafist J. Pilkington, er gravlagt i Minnelunden Harstad gravlund.
Myten om at sjøslaget reddet Harstad
I forbindelse med krigshandlinger fortelles det gjerne forskjellige versjoner av det som hendte, og i etterkant oppstår det ofte myter om hva som hadde blitt utfallet, såfremt handlingen hadde blitt en annet. En slik myte har befestet seg i Harstad, der noen hevder at hvis ikke sjøslaget i Norskehavet 8. juni hadde skjedd, ville Harstad blitt bombet i grus av den enorme ildkraften til de tyske slagskipene «Scharnhorst» og «Gneisenau». Riktignok var tyskernes angrepsplaner rettet mot Harstad, og det er vel ikke utenkelig at byen ville blitt lagt øde dersom angrepet hadde blitt gjennomført. Men angrepet var planlagt iverksatt natt til 9. juni. Og på det tidspunktet hadde alle allierte tropper forlatt byen, og begrunnelsen for å bombe byen var dermed borte.
Kilde
- Tamelander, Michael og Niklas Zetterling: 9. april - Nazitysklands invasjon av Norge.