Deweys desimalklassifikasjon

Deweys desimalklassifikasjon (DDK, også kalt Deweysystemet) er et system for klassifikasjon av bøker og andre informasjonsbærende medier, brukt av bibliotek i Norge og flere andre land. Systemet ble utviklet av den amerikanske bibliotekaren Melvil Dewey, og ble introdusert i Norge av Haakon Nyhuus.

Innholdsside fra 1920-utgaven av Arnesens Klassifikasjon.
Foto: Olve Utne (2023).

Systemet har i prinsippet internasjonal utbredelse. Det brukes i folke-, skole- og mange fagbibliotek i Norge og i en tillempet versjon i Danmark. I Sverige vedtok nasjonalbiblioteket i 2008 å gå over til DDK fra et tidligere system basert på bokstavkoder, og DDK har siden vært på full vei inn i svenske bibliotek.

Historikk, norsk

  • 1914: Arne Arnesen: Bøkernes opstilling og nummerering Fulltekst i bokhylla.no. Første norske oversettelse og variant av DDK blir utgitt, siden kjent av generasjoner bibliotekansatte som bare "Arnesen“.
  • 1920: Annen utgave av “Arnesen”, men oppgitt som første utgave, basert på den nye tittelen som knytter den sterkere til DDK: Arne Arnesen: Klassifikasjon : efter Melvil Deweys system Fulltekst i bokhylla.no.
  • 1955: Annen utgave av Arne Arnesen: Klassifikasjon : etter Melvil Deweys system (nå med t og ikke f i “etter”) Fulltekst i bokhylla.no.
  • 1969: Tredje utgave av Arne Arnesen: Klassifikasjon : etter Melvil Deweys system Fulltekst i bokhylla.no.
  • 1983: Fjerde utgave, men nå med ny tittel - “Deweys desimalklassifikasjon” - og ikke med Arnesen som opphavsmann, og nå utgitt av Norsk Bibliotekforening. Et 32 siders skriv med rettinger, utarbeidet av Norsk Dewey-utvalg i 1985, er limt inn foran i det digitaliserte eksemplaret. Rettingene begrunnes med unøyaktigheter i boka, men også i stor grad endringer gjort i den engelskspråklige 19. utgaven av DDK Fulltekst i bokhylla.no.
  • 1986: Også denne er angitt som fjerde utgave, men som "revidert opplag". Her er blant annet rettingene tatt inn som var med i skrivet som var limt inn i 1983-utgaven (se ovenfor): “Deweys desimalklassifikasjon”: Fulltekst i bokhylla.no.
  • 1995: Enda en fjerde utgave, men nok en gang et "revidert opplag": “Deweys desimalklassifikasjon” Fulltekst i bokhylla.no.
  • 2002: 5. utgave: "Deweys desimalklassifikasjon", med 21. amerikanske utgave som kilde. Nå i 2 bind: “Bind 1 : Hovedtabell” Oria.no. “Bind 2 : Hjelpetabeller, manual, register” Oria.no.
  • 2015. Lansering av “Norsk WebDewey”. Dette er en fullstendig oversettelse av den engelskspråklige DDC 23. Vil bare være tilgjengelig på nett, og den vil bli oppdatert løpende. Alle norske bibliotek får gratis tilgang til en grunnversjon av tjenesten [1].

Hovedinndelingen

Systemet er delt inn i ti hovedkategorier:

Systemet videreinndeles i titallsgrupper (derav desimalklassifikasjon), hvor det siste nummeret (9) typisk er et "andre sider ved faget"-kapittel. Ingen notasjon (emnekode) er kortere enn tre siffer. Dersom emnet er meget generelt, tilføyes én eller to 0. Dersom notasjonen er lenger enn tre siffer settes det et punktum etter tredje siffer.

De fleste notasjoner kan videreinndeles med suffikser som er gjennomgående i systemet, den mest brukte suffiksformen gjelder geografi: Norsk historie: 948.1 ; norsk kirkehistorie 274.81; norsk fauna: 591.481.

Kritikk av Deweysystemet

  • Systemet samler fag, men sprer emner. Emnet flyskrekk kan både være medisinsk (610), psykologi (150) eller samferdsel (380)
  • Systemet favoriserer «gamle fag» (etikk, språk) og humanistiske fag med korte notasjoner, mens moderne/tekniske fag får lange notasjoner: logikk: 160; motorsykkel: 629.283
  • Systemet er vestlig etnosentrisk, og favoriserer f.eks. kristendom og engelsk språk med korte notasjoner og brede spenn av koder, mens «fjernere språk» og emner får dårligere inndeling og lange notasjoner: amerikansk litteratur: 820; abkhasisk litteratur: 899.962

Galleri

Eksterne lenker