Drude Cathrine Haar (1739-1787)

Drude Cathrine Haar hadde akkurat fylt 15 år da hun 10. desember 1754 giftet seg med sognepresten Ludvig Daae. Ludvig og Drude bosatte seg på Lindås og ble boende der hele sin levetid. Drude ble født den 14. oktober 1739. Foreldre hennes var sognepresten Johan Christopher Haar (1705-1751) og prestedatteren Kirstina Krag (d.1763). Drude hadde et ufattelig krevende liv helt fra starten. Hun var den eneste av 8 søsken til å overleve barnealderen og var bare 12 år da hun mistet sin far. Før hun fylte 20 år hadde hun født 3 barn. Hun døde som enke 48 år gammel. Hun rakk å føde 15 barn og av dem ble 7 sønner og en datter voksen. En av sønnene var presten Johan Christopher Haar Daae.

Bilde av boken som forteller historien om Magister Ludvig Daae og hans hustru Drude Cathrine Haar.

Drude var kjent som en dyktig administrator og en sterk og tøff kvinne. Ryktet forteller at hun var både åndelig og legemlig overlegen sin mann. Da mannen var syk, så bar hun han med letthet fra et rom til rom. Dersom guttene var uskikkelig pleide faren aldri å trenge å gjøre noe annet enn å si at han kom til å klage til mor på oppførselen deres. Da ble de alltid redde. Mannen var mye syk og det var i realiteten hun som drev prestegården. Når de nyfødte barna hennes fylte en måned fulgte hun tradisjonen blant prestekoner og andre bemidlede på den tiden. Hun tok med seg barnet og en ku til en lokal kvinne med godt rykte og etterlot barnet og kuen i hennes varetekt. Avtalen var at konen skulle ta vare på barnet det første året og så kom Drude tilbake og hentet det. Som oftest hadde hun da med seg et nytt barn og en ny ku.

I boken til Aagaat Daae fra 1917 står det:

Hun oppdrog sine børn til lydighet og til at have respekt for sine forældre; som et karakteristisk eksempel, maa her gjengives, hvad der forøyrig er trykt før, om end i en lidt anden form: Hendes søn Iver, der døde som sogneprest i Fane, var som litet barn syk og lå tilsengs; en av naboene kom ind og spurgte, hvorledes stod det til med det syke barn, hvortil moren svarte, at hun neppe trodde, at Iver kom til at leve; barnet, som hørte, hendes svar sagde: "Aa si ikke det mor, jeg kan nok komme til at leve", herover blev moren fortørnet og gav det syke barn en ørefik med de ord: "Mukker du mot din mor, gut!" Hun tilhørte en tid, da børn sagde De til sine forældre og maatte staa til bords; en av hendes sønnedøtre, Birgitte Christine Daae, sagde herom: "Vi stod saa længe til bords, at knærne rak ovenfor bordet."

Den 28. oktober 1778 var det brann på Lindås prestegård. Huset de bodde i og alt de eide brant ned til grunnen. Drude og Ludvig, sammen med deres 8 barn, måtte så godt som nakne forlate den brennende prestegården. De flyttet inn på gården Mellingen på Lindås. Ludvig eide også denne gården. Mannen Ludvig døde i 1886 etter 9 dagers sykeleie og 7 år med dårlig helse. Drude døde året etter i 1887. Begge ble begravet i Lygre kirke.

Kilder