Eidsvoll

Eidsvoll, som også kalles Sundet, er et tettsted på Romerike og administrasjonssenter i Eidsvoll kommune. Stedet har hatt en plass i Norges historie siden omkring år 1000, da Eidsivatinget tok sete på Tingvoll, der Eidsvoll kirke nå ligger. Men det er mest kjent for å ha vært vertskap for Riksforsamlingen i 1814, da Grunnloven ble vedtatt i Eidsvollsbygningen.

Minnestein over Eidsivatinget, reist ved Eidsvoll kirke i 1958.

Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Eidsvoll er nevnt alt i gamle norrøne skrifter og på 1000-tallet var Eidsivatinget et lagting i Østnorge, som en erstatning for Vang. Eidsivatinget hadde sete på Tingvoll ved Eidsvoll kirke i over 600 år.

Eidsvoll var et viktig holdepunkt på grunn av sin tilknytning til elven Vorma og Mjøsa, som ga tilgang til de nordre delene av innlandsnorge. Pilegrimsleden har derfor et viktig knutepunkt på Eidsvoll.

Eidsvoll Verk ble åpnet av kong Christian IV i 1624 som et smelteverk for jern, drevet av vannkraft fra Andelva. I 1688 var verket eid av direktøren ved Kongsberg Sølvverk, Heinrich von Schlanbusch, og var i hans families eie frem til 1781. Og i 1794 tok Carsten Anker over, som i 1811 slo seg ned i Eidsoll i det som senere skulle bli kjent som Eidsvollbygningen.

I 1758 ble det funnet gull i Eidsvoll, og bygda opplevde et mindre gullrush. Disse områdene er fortsatt kjent som Gullverket.

Grunnloven ble vedtatt av Riksforsamlingen i Eidsvollsbygningen i 1814.

Hovedbanen og Eidsvoll stasjon åpnet i 1854 som den første jernbaneforbindelse til Christiania. Hedmarksbanen videre nordover til Hamar var ferdig i 1880.

Litteratur

• Andreas Holmsen: Eidsvoll Bygds Historie. Eidsvoll Bygdebokkomite, Oslo 1950-1961. Bd. I del 1 - Bygdehistorien til omkring 1700/Bd. II del 1 - Gardene på østsiden av Vorma/Kirkeby, Birger: Bd. II del 2 og 3 - Gardene på vestsida av Vorma [sc]