Enerhaugens Samfund

Enerhaugens Samfund var et filantropisk samfunn på Enerhaugen ved Christiania, som ble stiftet i 1850. En rekke filantropiske foreninger for arbeidere ble opprettet av folk fra overklassen, blant annet som en reaksjon på Marcus Thranes arbeiderforeninger. På ettervinteren og våren 1850 var Marcus Thranes bevegelse i sterk vekst; også i hovedstaden og forstedene var agitatorer i virksomhet for å organisere nye arbeiderforeninger. I pinsen var turen kommet til Enerhaugen, en av forstedene til Christiania. Der ble thranitterbevegelsen møtt av kapellan Honoratus Halling i Aker prestegjeld, som dannet det kristelig filantropiske Enerhaugens Samfund.

Halling var kjent med Thranes to artikler fra Arbeider-foreningernes Blad nr. 17 og nr. 18 i månedsskifte april-mai 1850, hvor kristendommen og presteskapet ble angrepet. Den ene, «Om Præstemødet paa Lillehammer», tok utgangspunkt i et forestående prestemøte samme sted. Den andre, «Bonde for Prest og surt Øl for Vin», omhandlet et døende legdslem i fjøset til en bonde.

Disse artiklene var den direkte foranledning til Hallings polemikk mot Thrane i For Fattig og Riig nr. 9/1850, sjette søndag etter påske; i en artikkel som var stilet til arbeiderforeningenes medlemmer.

Polemikken ble fulgt opp med Hallings andre artikkel fjorten dager senere i For Fattig og Riig nr. 11/1850, som utkom 26. mai – på et tidspunkt da Enerhaugens Samfund allerede var blitt stiftet. Denne var et svar på Thranes «Sendebrev» til ham i Arbeider-Foreningernes Blad nr. 20/1850 som utkom på pinseaften 18. mai, hvor det ble kunngjort at det 1. pinsedag 19. mai skulle holdes en forsamling på Enerhaugen.

Første pinsedag dukket Halling overraskende opp på thranitternes møte, hvor Thrane selv ikke var tilstede, men hans utsending fra Christianiaforeningen, mursvenn Bernhard Hansen. Den påfølgende dag, 2. pinsedag, 20. mai, stiftet Halling Enerhaugens Samfund.

På stiftelsesdagen møtte en tallrik skare utenfor gårdsrommet ved Enerhaugen asyl for å danne en forening «til Gudfrygtigheds, Oplysnings og Velferds Fremme» blant arbeiderklassen. 130 ble tegnet som medlemmer, og det ble oppnevnt en komite på ni personer om skulle forestå utarbeidelsen av Samfundets statutter. Det var etter mønster av den forsamling som Theofilus Enersen hadde grunnlagt i 1843: Samfundet på Enerhaugen.

Det offentlige ordskifte som her fant sted, har blitt fremstilt som den første politiske meningsutveksling mellom embetsmenn og arbeidere.

I Enerhaugens Samfunds historie er den første femårsperiode uten sammenligning den viktigste og mest interessante. I dette tidsrom ble de tiltak skapt som utgjorde en så vesentlig del av Samfundet, samtidig som dette var gjenstand for en tilslutning og interesse som det ikke senere har kunnet oppvise. Honoratus Hallings formannstid falt sammen med dette tidsrom.

Samfundets navn i kildene og annen litteratur er varierende: Samfundet på Enerhaugen, Enerhaugen Samfund og Enerhaugens Samfund.

Kilder

Basert på en artikkel av Sigurd Rødsten, som bygger på:

• Lien, Arnstein. Enerhaugens Samfund – trekk fra dets bakgrunn og fem første år. Hovedoppgave i historie, UiO, vår 1958.
• Rødsten, Sigurd. Honoratus Halling versus Marcus Thrane. En undersøkelse av kristendomssym, ideer og strategi hos Halling. Masteroppgave i kristendomsstudier, UiO, vår 2005