FNs fredsbevarende styrker

FNs fredsbevarende styrker har siden 1947 blitt satt inn i drøyt 70 konfliktområder. Det er FNs sikkerhetsråd som bestemmer når det skal sendes ut slike styrker. Dette kan skje når en militær konflikt har gått over i usikker våpenhvile eller fredsavtale. FN-styrkene deltar ikke som en stridende part, men som en buffer mellom partene. De kan også bistå ved politioppdrag, ved pågripelse av krigsforbrytere og gi beskyttelse til flyktninger eller andre utsatte grupper. Det norske bidraget har gjennom åra vært på omkring 50 000 soldater; en del har deltatt flere ganger, så antallet norske FN-veteraner er noe lavere enn dette.

Motiv fra FN-parken i Vikeså i Bjerkreim kommune, med minnesmerke over soldater fra Rogaland som er falt i tjeneste for FN. Minnesmerket ble avduket på FN-dagen i 1994 av tidligere FN-ambassadør Ole Ålgård.

Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Styrkene mottok i 1988 Nobels fredspris.

Den internasjonale dagen for FNs fredsbevarende styrker markeres årlig 29. mai.

Rettslig grunnlag og organisering

Fredsbevarende operasjoner med militære styrker er ikke nevnt spesifikt i FN-pakten, men allerede fra starten i 1940-åra ble dette akseptert som virkemiddel. Når Sikkerhetsrådet vedtar at det skal gjennomføres en operasjon, gjelder vedtaket normalt i seks eller tolv måneder, og det må så fornyes dersom betingelsene fortsatt er til stede.

Den enkelte operasjon ledes av en militær styrkesjef, som er direkte underlagt FNs generalsekretær. Dette er et krav for at en operasjon skal regnes med blant FNs fredsbevarende operasjoner. Et eksempel på en operasjon med annen struktur var United Nations Force in Korea (UNFK) under Koreakrigen; den brukte FN-flagget, men var under amerikansk kommando. I en del tilfeller gjennomføres det integrerte operasjon, der det også er en sivil del som driver humanitært arbeid. Det vil da være en sivil operasjonsleder som leder den samla innsatsen, og en militær styrkesjef som leder den militære innsatsen.

FN har ikke egne militære styrker. Det ble drøfta på et tidlig tidspunkt, og generalsekretær Trygve Lie var blant dem som var inne på tanken om å opprette en egen styrke. I stedet har man hele tida gått for å be medlemsstatene om bidrag. Dette har til tider ført til at det kan ta lang tid før en styrke kan settes opp. Det har også ført til samarbeidsvansker, fordi de forskjellige landene har ulike strukturer, utstyr og metoder. Hyppige utskiftninger fører til at man ikke får samtrent nok.

Utvikling

De første operasjonene var forholdsvis små, og helt fram til 1990-åra bar de preg av at styrkene hadde en defensiv rolle. De aller første var rene observatøroppdrag; første gang væpna styrker ble satt inn var i Egypt i 1956.

Fra 1990-åra har operasjonene blitt større og langt mer komplekse, og det har også blitt vanligere at styrkene kan innta en offensiv rolle i visse situasjoner. Det har også blitt langt flere pågående operasjoner. En av årsakene til endringer er at den kalde krigen tok slutt. Det førte til at det ble langt enklere å få aksept for operasjoner i Sikkerhetsrådet, og at mandatet til styrkene kunne utvides. Det ble også mer vanlig å se på operasjonene som fredsskapende eller fredsopprettende, ettersom styrkene kunne bli satt inn i en tidligere fase av konflikten, før det forelå en våpenhvile eller fredsavtale. Det er fortsatt tydelige begrensninger på bruk av makt ut over selvforsvar, og det er særlig når det er nødvendig å nøytralisere en stridsstyrke for å beskytte sivile at FN-soldatene kan innta en offensiv rolle.

Operasjonene har hele tida møtt kritikk, ofte fra parter i konflikten som føler at de taper på FNs tilstedeværelse. Det gjelder for eksempel UNIFIL i Libanon, der både Israel og flere stridende grupperinger var negative til operasjonen. Etter borgerkrigene i Jugoslavia og Rwanda i 1990-åra kom det også kritikk etter at det ble klart at styrkene ikke klarte å gi nødvendig beskyttelse til sivile. Blant annet klarte ikke UNPROFOR å forhindre massakren på flere tusen sivile i Srebrenica i 1993. Under folkemordet i Rwanda ba styrkesjefen for UNAMIR om forsterkninger, noe han ikke fikk. Resultatet ble at FN-styrken selv ble angrepet og måtte forsvare seg, slik at de ikke kunne gripe inn mot massedrapene på sivile.

Soldatene

Alle deltakere i fredsbevarende operasjoner har meldt seg frivillig til tjeneste. Kravene til frivillige har endra seg over tid. Tidligere var det mange som meldte seg under førstegangstjeneste, eller som meldte seg som sivile etter endt tjeneste. Under senere operasjoner, fra 1990-åra og senere, har kravene til kompetansenivå økt, og de fleste rekrutteres blant vervede mannskaper.

Mange av veteranene har blitt skadet i tjeneste. En del har fått fysiske skader, men enda flere har fått psykiske skader som posttraumatisk stressyndrom. Veteranforbundet SIOPS (Skadde i internasjonale operasjoner) arbeider for at veteranene skal få den hjelp og støtte de trenger. Det har vist seg å være svært vanskelig å få anerkjent psykiske skader som reelle krigsskader, og dermed har mange ikke bare slitt med selve sykdommen, men også med å få medisinsk og økonomisk bistand. SIOPS organiserer både FN-veteraner, og veteraner fra andre utenlandsoppdrag. Det finnes også en rekke FN-veteranforeninger rundt om i landet.

Totalt omkom 3908 personer i tjeneste mellom 1948 og 2020. 2885 av disse var militære, mens andre var sivile frivillige og lokalt ansatte. 1253 av dem omkom som følge av stridshandlinger, mens resten omkom som følge av ulykker eller sykdom. Under den langvarige operasjonen i Libanon omkom 316 personer, hvorav 21 nordmenn.

Norske bidrag

I tabellen er det angitt hvor mange norske deltakere det har vært i de enkelte operasjonene. For de seneste operasjonene er ikke dette kjent, ettersom det er en viss grad av hemmelighold rundt pågående eller nylig avslutta operasjoner.

Oversikten omfatter kun deltakelse i fredsbevarende operasjoner. Et unntak er den aller første i lista, UNSCOB på Balkan i 1947 - den sto ikke direkte under FN-kommando, og oppfyller dermed ikke kravene til å være en av FNs fredsbevarende operasjoner. Den tas allikevel med, slik den gjerne er med også i andre lister over operasjonene, fordi den uansett regnes som starten på det hele og kom på et tidspunkt hvor man ennå ikke var sikre på hvordan operasjonene skulle organiseres.

Norge har også hatt betydelige bidrag i andre internasjonale militær- og humanitæroperasjoner, men disse kommer ikke fram her.

Forkortelse	Fullt navn	Område	Årstall	Norsk personell
UNSCOB	UN Special Committee on the Balkans	Balkan	1947	1
UNMOGIP	UN Military Observer Group in India and Pakistan	India og Pakistan	1949–94	140
UNTSO	UN Truce Supervision Organization	Midtøsten	1948–	527
UNEF I	UN Emergency Force I	Midtøsten	1956–67	10 989
UNOGIL	UN Observer Group in Lebanon	Libanon	1959	54
ONUC	Operation des Nations Unies au Congo	Kongo	1960–64	1 173
UNYOM	United Nations' Yemen Observation Mission	Jemen	1963–64	7
UNIPOM	UN India-Pakistan Observation Mission	India og Pakistan	1965–66	2
UNIFIL	UN Interim Force in Lebanon	Libanon	1978–98	21 326
UNIIMOG	UN Iraq-Kuwait Military Observer Group	Irak og Kuwait	1988–91	35
UNAVEM I	UN Angola Verification Mission I	Angola	1989–91	13
UNIKOM	UN Iraq-Kuwait Observation Mission II	Irak og Kuwait	1991–94	196
UNAVEM II	UN Angola Verification Mission II	Angola	1991–95	37
ONUSAL	UN Observer Group in El salvador	El Salvador	1992–93	1
UNPROFOR	UN Protection Force	Kroatia og Bosnia-Hercegovina	1992–96	4 401
UNOSOM I og II	UN Operation in Somalia	Somalia	1992–94	386
UNPF	UN Peace Forces	Kroatia	1995–96	162
UNAVEM III	UN Angola Verification Mission	Angola	1995–97	19
UNPREDEP	UN Preventive Deployment Force	Republikken Makedonia	1995–99	324
UNTAES	UN Transitional Administration of Eastern Slavonia, Baranja and Western Sirmium	Kroatia	1996–98	16
UNMOP	UN Mission of Observers in Prevlaka	Kroatia og Jugoslavia	1996–2002	2
UNMIBH	UN Mission in Bosnia Herzegovina	Bosnia og Hercegovina	1996	3
MINUGUA	Misión de Verificación de las Nacionas Unidas en Guatemala	Guatemala	1997	2
MONUA	Mission d’Observation des Nations Unies en Angola	Angola	1997–99	6
UNMIK	UN Interim Administration Mission in Kosovo	Kosovo	1999	2
UNTAET	UN Transitional Administration of East Timor	Øst-Timor	1999–	12
UNAMSIL	UN Mission in Sierra Leone	Sierra Leone	1999–2000	?
UNMEE	UN Mission in Ethiopia and Eritrea	Eritrea	2000–	5
UNMISET	UN Mission in East Timor	East Timor	2002-2005	?
UNAMA	UN Mission Assistance Mission in Afghanistan	Afghanistan	2002-	?
UNMIL	UN Mission in Liberia	Liberia	2003-2018	?
MONUC	UN Mission in the Democratic Republic of Congo	Kongo	1999–03	?
UNMIS	UN Mission in Sudan	Sudan	2005–	?
UNAMID	United Nations African Union Mission in Darfur	Darfur, Sudan	2007–	?
MINURCAT	UN Mission in the Central African Republic and Chad	Tsjad	2009–	ca. 150

Litteratur og kilder

• FNs fredsbevarende styrker på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• FNs fredsbevarende operasjoner i Store norske leksikon.