Fagerknoppurt i Østfold
Fagerknoppurt Centaurea scabiosa har mindre utbredelse enn engknoppurt i Østfold og er knyttet til baserik grunn. Korgdekket er kulerundt mens engknoppurt har noe mer avlangt korgdekke.
| Fagerknoppurt | |
|---|---|
| Centaurea scabiosa L. | |
| Kurvplantefamilien | |
| |
| Kalkholdig mark i Furuberget, Hamar. Dato: 12.7.2008
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 33 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 93 av 4680 km-ruter | |
| 138 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1880 |
| Sist funnet: | 2023 |
Hyppighet og utbredelse
Fagerknoppurt er spontan og er ganske sjelden i 5x5 km-skalaen og spredt - vanlig i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig utbredelse[1]. Fagerknoppurt er historisk sett kjent fra Jeløya til Hvaler og med enkeltfunn fra Store Lee[2].
Økologi
Fagerknoppurt vokser på tørreng, grustak, skrenter, strandberg, veikanter og skrotemark[3] [4].
Oppdagelseshistorikk
Fagerknoppurt omtales først av Jacob Nicolai Wilse[5]. Det eldste belegget er samlet av Elling Ryan på Rød på Kirkøy, Hvaler juli 1880[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Robert Collett skriver at fagerknoppurt er alminnelig på Hvaler[7]. Den er ganske vanlig i Onsøy[8] og er med fra en lokalitet i artslistene for Kråkerøy[9]. Fagerknoppurt er vanlig på tørr kalkgrunn på Søndre Asmaløy[10]. I Bohuslän er fagerknoppurt ganske vanlig ved kysten, sjelden i innlandet, og antall ruter med funn har er nær uforandret fra 1940-åra til 2000-åra[11].
Forvaltningsstatus
Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge[12].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Fagerknoppurt i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Fagernoppurt i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Ryan, Elling, 1880. Herbarieark av engknoppurt samlet på Hvaler. Digitalt på GBIF.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - Østfold-Natur 11. 103 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - Østfold-Natur 31. 81 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av fagerknoppurt Centaurea scabiosa for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Fagerknoppurt hos Store norske leksikon
- Knoppurtslekta hos Norsk Wikipedia
- Fagerknoppurt hos Artsdatabanken